MILJØKAMPEN HAR FÅTT noen alvorlige tilbakeslag de siste ukene.

Klimatrusselen er fortsatt like reell, men slurv, naivitet og overdrivelser fra aktivister, forskere og FNs klimapanel har gitt klimaskeptikerne vann på mølla, skapt mediestorm, men også brakt fram viktig kritikk mot et forskningsmiljø man ikke skulle tro hadde behov for å overdrive.

Her er de viktigste hendelsene.

I DEN SÅKALTE «Climagate»-saken før jul finleste klimaskeptikere tusenvis av e-poster og dokumenter som ble hacket fra serverne til University of East Anglia i England. Direktøren ved klimasenteret, et av de fremste klimaforskningsmiljøene i verden, har måttet tåle hard kritikk.

Korrespondansen fra en periode på 13 år tydet på at klimaforskerne manipulerte temperaturdata. Nyhetsbyrået APs gjennomgang viser at forskerne hindret kritikere i å få innsyn i data. Ifølge en gransking gjemte forskerne data med vilje og brøt dermed den britiske offentlighetsloven, sier kritikere til Guardian

FNs klimapanel IPCC satte i gang gransking, de har selv brukt forskning herfra. Og det IPCC sier bør være riktig. De legger premissene i klimadebatten. Målet er objektivitet, bak står 2500 forskere fra hele verden.

Men IPCC og andre klimaaktører er selv rammet av en rekke kriser.

«GLACIER-GATE» eksploderte for et par uker siden, nå er det IPCC direkte som får kritikk.

Klimapanelet har i sin rapport fra 2007 sagt at isbreene i Himalaya kan være borte i 2035.

Påstanden stammer fra et intervju i et populærvitenskapelig magasin i 1999. Forskeren som den gang nevnte årstallet, tror ikke lenger på det, han har da heller ikke brukt dette tallet i forskningen. WWF refererte det imidlertid. Og derfra kom det til IPCC, som trykket tallet til tross for flere kritiske innvendinger.

Feilen dreide seg om et tall som ikke var mye brukt eller sitert, og dette kunne ha passert som en forståelig menneskelig feil i en rapport på 3000 sider.

Men håndteringen fra IPCC ser ut til å ha vært det største problemet.

Når kritikken kom i fjor fra den indiske miljøvernministeren på lag med en geolog, avviste lederen for klimapanelet, Rajendra Pachauri innvendingene. Han kalte kritikken «ekstremt arrogant», «skoleguttforsking» og «voodoo-vitenskap». Først etter at flere kom på banen og påviste feilen, ble det full rettrett.

Klimapanelet har nå innrømmet tabben, som kalles svært pinlig. Det riktige tallet skulle være 2350. WWF beklager også feilen.

Dr. Murari Lal, den ledende forfatteren av det kritiserte kapittelet i rapporten har innrømmet at han tok med påstanden for å skape politisk press.

I GÅR KOM NYHETEN om at isdata fra IPCC-rapporten fra 2007 var hentet fra et klatremagasin.

FN-rapporten tar for seg at reduksjoner i fjellisen i Andes, Alpene og Afrika forårsaket av klimaendringer. Ti publikasjoner er referert som kilder. En av dem er et klatreblad, og den andre en avhandling skrevet av en masterstudent i geografi. Magasinartikkelen siterer anekdoter fra klatrere om smeltende is tilbake til 1970-tallet.

Ifølge Sunday Telegraph finnes det flere eksempler i klimarapporten på svake kilder. Ikke-fagfellevurderte rapporter fra miljøorganisasjoner skal være sitert i avsnitt om skogbrann og korallrev, mens originalkildene ikke er nevnt.

Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning mener de generelle funnene i rapporten står, på tross av enkelte feil.

- Det foregår et stormløp mot klimapanelet nå, med mange slike saker, sa Prestrud til Dagbladet.no i går.

Mange forskere uttrykker undring og bekymring og ber om strammere retningslinjer.

IPCCS AUTORITET ER I FERD MED å forvitre, mener kritikerne, som har satt i gang nærmere granskinger av rapportene fra klimapanelet, som har vært den ledende autoriteten på klima de siste 20 årene. Klimaskeptikerne ser ut til å føre an i undersøkelsene.

I Sunday Times har journalisten og klimaskeptikeren Christopher Broker satt seg ned sammen med kollegaen Richard North for å finlese materialet fra FN.

De presenterte nylig Amazongate. I 2007 sa IPCC at 40 prosent av regnskogen i Amazonas sto i fare på grunn av den globale oppvarmingen. Igjen var WWF kilden.

Rapporten fra WWF var selvsagt forfattet av aktivister. Magasinet de oppga som kilde igjen var Nature, men ifølge Sunday Times handlet artikkelen i Nature om hugst, ikke global oppvarming.

Ifølge avisa er det ikke uvanlig at IPCC bruker ikke-fagfellevurderte rapporter som kilde. WWF og Greenpeace er blant dem. En kanadisk analytiker de har snakket med har funnet over 20 henvisninger i IPCC-rapporten som siterer slike kilder. Andre granskere har funnet liknende svakheter andre steder i rapporten.

ØRKENSPREDNING VAR OGSÅ EN aktuell problemstilling på klimatoppmøtet i København før jul. Men også denne saken er omstridt.

Som flere medier har vist krymper Sahara.

Dette siste er ikke en så populær problemstilling blant klimaskeptikere, årsaken til oaseveksten er global oppvarming. Men både fra miljøvernministerhold og skolebokhold hevdes det fortsatt at ørkenen her sprer seg.

Trygve Refsdal, forstkandidat og mangeårig miljø- og bistandsarbeider gikk nylig gjennom klimakrisene som viste seg å være overdrevet i ukeavisen Dag og Tid. I sitt innlegg Om Sahel og andre kriser beskriver Refsdal de ikke-reelle krisene på 1980-tallet som likevel ble bekjempet med store midler. Refsdal understreker at klimaendring og havstigning er et stort problem som vi må gjøre noe med nå.

Men vi kan også lære noe av tidligere klimafeilgrep. Refsdal nevner skogsdøden og sur nedbør, som ble avblåst i 1985, men som stadig lever videre hos noen. Veksten i europeisk skog var rekordhøy under hele «krisen». Som mange andre steder i verden ble et lokalt problem blåst opp til å bli et globalt.

Forskere som avviste at skogsdøden var et stort problem, ble kneblet, ifølge Refsdal.

Refsdal viser også at prosjekter som er blitt satt i gang mot miljøproblemene har vært bortkastet.

Den norske stat bevilget en milliard for å stoppe ørkenspredningen i Sahara med treplanting.

- Men var treplanting eit bra tiltak i Sahel? Var der ikkje for turt og marginalt nord i Sahel, der mykje av innsatsen kom? Ettertanken kom tidleg. Det er no meir enn 25 år sidan ein amerikansk studie fann at berre 2 prosent av dei trea som var planta i 70-åra, overlevde sine fyrste år, og at kostnaden var 580 dollar per tre. Og på midten av 1980-åra sa forskaren Ulf Helldén at han ikkje kunne påvisa ørkenspreiing, skriver Refsdal.

PÅ KLIMATOPPMØTET København i desember la vår egen utenriksminister sammen med nobelvinner Al Gore fram feil og overdrevne tall for issmelting.

Gore hevdet at den siste forskningen viser at nordpolområdet kan være fullstendig isfritt i løpet av fem år. Han viste til forskeren Dr. Wieslav Maslowski, som selv avviste tallet.

De fleste klimaforskere er enige om at 20—30 år er en mer trolig tidsramme når det gjelder issmeltingen. Al Gore innrømmet senere tabben. Støre understreket at rapporten var alarmerende, og at man skal være merkelig skrudd sammen om man ikke så det.

Her er regjeringens omtale av rapporten.

NESTE IPPC-rapport er planlagt å utgis i 2014.

FNs klimarapport publiseres hvert sjette år, og brukes av beslutningstakere over hele verden.

Før den tid vil nok noe måtte gjøres i den 20 år gamle organisasjonen som har objektivitet som mål. Det er seriøs, forskningsbasert som informasjon skal ligge til grunn for det de publiserer. Samtidig ville det vært oppsiktvekkende om rapportene herfra ikke inneholdt feil. Forskning bringer ingen endelige sannheter, men dreier seg om å reprodusere funn.

- Det er bare menneskelig å feile, forsvarer IPPC, som nok likevel vil være varsommere med å støtte seg for tungt på aktivister og populærmagasin i fremtiden.

Har du plukket opp flere klimatabber? Delta i kommentarfeltet!

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.