(Dagbladet): Fødeavdelingen ved Kongsberg sykehus er stengt på ubestemt tid etter flere alvorlige hendelser med barnedødsfall og fødselsskader. Forrige helg døde et barn i mors liv.

- At det skal være farligere å føde på en liten enn en stor fødeavdeling er vanskelig å komme fram til. Det avgjørende er at utvelgelsen av de som skal føde på en liten avdeling er god, sier fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus.

Han viser til at folk i risikogrupper ikke skal føde på de små avdelingene, hvor kompetansen på for eksempel akutte keisersnitt og overvåking ikke er like stor som på større avdelinger.

Trygghet eller nærhet

- Folk må få vite hva de går til. De må få informasjon om at de ikke får samme trygghet for behandling av komplikasjoner ved små avdelinger. Samtidig får man kanskje mer nærhet og omsorg ved en liten avdeling, sier Schou til Dagbladet.

I går skrev Dagbladet om Julia og Rune Hovland som mistet datteren Emilie, en dag etter fødselen på Kongsberg sykehus, lille julaften 2007.

- Denne mangelen på informasjon er akkurat hva vi har klaget over. Vi ble møtt hyggelig og vist rundt på føden i forkant av fødselen, men vi fikk aldri vite noe om begrensninger dersom det skulle komme til komplikasjoner under fødselen, sier Rune Hovland.  

Petter Schou var medforfatter av artikkelen «Uheldige hendelser på fødeavdelinger» som ble publisert i Tidskrift for den norske legeforening 18. oktober 2007.

Forskerne ønsket å undersøke om det forelå spesielle forhold ved helsehjelpen som ble gitt forut for uheldige hendelser i fødeavdelinger.

21 dødsfall

I perioden 2003—06 vurderte helsetilsynet i fylkene til sammen 274 saker innen fødselshjelp og kvinnesykdommer, og Statens helsetilsyn behandlet 33 saker knyttet til svangerskap og fødsel. Forskerne gjenomgikk 32 av disse sakene fordi én sak manglet vesentlige opplysninger.

• Blant disse sakene omhandlet 21 saker dødsfall hos barn.

• Fem saker omhandlet alvorlig fødselsskader.

• To saker omhandlet mødre som døde.

Omfattende svikt

I tillegg til de to sakene valgte forskerne ut 15 mindre alvorlige saker fra fylkene Oslo, Akershus og Hordaland, slik at de totalt analyserte 47 saker.

Kommunikasjonen og samarbeidet sviktet i 29 saker under fødselshjelp. I 11 saker var ikke ansvarsforhold tydelig definert. Utilstrekkelig faglig kompetanse hos lege eller jordmor var medvirkende faktor for uforsvarlig helsehjelp i til sammen 29 saker. 12 pekte tilbake på jordmor og 16 tilbake på lege. I to tilsynssaker sviktet kompetansen både hos jordmor og lege eller hos begge legene som var på vakt. Svikt i organisering av virksomheten var delårsak i 29 hendelser.

- Vi ble overrasket over alvorlighetsgraden av svikten. Det handlet alt for ofte om svikt som med letthet kunne vært unngått med ledelsesgrep og gode rutiner, sier Petter Schou.

I 2004 gjennomførte Statens helsetilsyn et landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner. På flere områder knyttet til overvåking av den fødende, avdekket tilsynet uklare retningslinjer og kommunikasjonssvikt mellom lege og jordmor. Ved noen institusjoner påpekte man uavklarte ansvarsforhold på ulike nivåer med uklare styringslinjer mellom jordmødre og leger.

Mange dødsfall

I perioden 1993—2000 avgjorde Statens helsetilsyn 70 saker som gjaldt klage knyttet til svangerskap og fødsel. I 18 saker ble det fremmet kritikk mot sykehuset på grunn av mangelfulle rutiner. Disse sakene omhandlet:

• 38 barnedødsfall
• To mødre som døde
• 17 tilfeller av hjerneskade hos barn