Moland og French kan få forbedrede soningsforhold i hovedstaden.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

    Se større kart Kisangani

    Kongo-saken har høy prioritet hos kongolesiske myndigheter. Ikke minst grunnet de norske bistandspengene landet mottar. Ifølge Norad ga Norge i 2008 199 millioner kroner til DR Kongo. Pengene ble formidlet gjennom FN, andre humanitære tiltak og prosjekter mot avskoging.

    Sakens høye prioritet kan påvirke Kongo-fangenes soningsforhold ved en overførsel til hovedstaden Kinshasa.


    Det finnes en avdeling med noe høyere standard enn vanlig i hovedfengselet i Kinshasa, fengselet der Moland og French vil sitte under saksgangen. Fengselet tar over 5000 fanger. Avdelingen er i utgangspunktet ment for militære fanger.

    - Det er sannsynlig at de to får sone der. Sakens høye profil gjør at det er viktig for myndighetene å unngå at de to blir syke. Men det er fortsatt ikke gode forhold etter norsk standard, påpeker ambassadør Jon Vea ved ambassaden i Luanda overfor Dagbladet.

    Skyldige


    Siden det ikke eksisterer noen formell soningsoverføringsavtale mellom DR Kongo og Norge må landene bli enige om en «ad hoc»-avtale. Et viktig element i de samtalene som har foreligget til nå, er at Norge må anerkjenne de to som skyldige og straffeberettiget.

    - Det har vært viktig for Kongo at de to ikke skal løslates ved en soningsoverføring, sier ambassadør Vea til Dagbladet.


    Det har tidligere kommet fram at et forslag med 21 års fengsel uten prøveløslatelse har vært diskutert i Justisdepartementet.

    Gjenopptas?


    Kongo-fangene har ytret seg kraftig i norsk presse om det de mener er menneskerettighetsbrudd i perioden siden de ble pågrepet i mai.
    Tjostolv Moland har måttet møte i retten selv om han har vært svært syk, og lange perioder av rettssaken - deriblant domsavsigelsen - har vært avhold uten tolk.

    Et worst case-scenario for norske myndigheter er at kongolesisk høyesterett ber om at saken gjenopptas fra bunn av. Høyesterett kan be om nye dommere og ha oppfatninger om saksgangen.

    - Dette er skissert som en reell mulighet, sier ambassadør Jon Vea til Dagbladet.

    Likevel sier ambassadøren at han ikke ser på dette som et sannsynlig utfall.

    - Utenriksminister Jonas Gahr Støre vært tydelig på at spionasjeanklagene ikke har med virkeligheten å gjøre, slår Vea fast.