KONSERT: TRONDHEIM (Dagbladet): Prepple, Kjartan, Sola og Aslak har lite å bekymre seg for om dagen.

Sisteskiva «Tidsmaskin» har fått kritikerne til å juble, og den tallrike DumDum-menigheten har sørget for at hele 12 av 16 planlagte konserter er utsolgt før turnépremieren på Svartlamon onsdag kveld. Hele fire konserter er nødvendig for å mette hungrige trønderører.

Eldes med stil

«Tidsmaskin» er lyden av et band som har beveget seg over i 40-åra uten å bekymre seg så forferdelig mye over et par visdoms-rynker og antydninger til gråstenkede tinninger.

Det samme preger DumDum Boys fra scenekanten.

Sola banker trommeskinnene med stoisk ro bak mørke solbriller, mens Kjartan Kristiansen sørger for at riffveggen står der den skal.

Da er det bare for Prepple å lene seg tilbake i den karakteristiske under-belysningen og suge inn hjemmebaneentusiasmen.

Mye nytt

Staffasjen er minimal, rød fløyel mot en effektiv men sparsommelig lyssetting.

Her er det musikken som skal snakke, som om noen hadde tvilt på at det ikke holdt i lange baner.

Det nye materialet dominerer.

Prepple henter frem munnspillet i «Gutten i røyken», mens Kjartan viser at han har en liten Keith Richards sprellende i magen i «Vildensky» - et høydepunkt blant nykommerne.

Det låter kontant, krystallklart og passe rått, som seg hør og bør når Norges ukronede rockekonger står på scenen.

Gammelt DumDum-gull som «Plaster på såret», «Mitt hjertes trell» og «Tyven, tyven» myker opp mellom slagene, uten at publikum noen gang klager på det som serveres.

Andakt og respekt

Det var ikke et utagerende rockslag som utspant seg i Verkstedhallen i Trondheim onsdag kveld, snarere en samling venner blant venner som feiret en av landets mest standhaftige rockeinstitusjoner gjennom tidene.

Klassikerne kommer selvsagt på løpende bånd mot finalen, en velvoksen «Splitter pine» avløses av en suggerende «Slave», der Sola vugger publikum med den største presisjon.

«Metallic hvit» sluker i seg de siste energidråpene fra forsamlingen, og Kjartan får for alvor bevist at ingen kan skru gitarlyd som han.

DumDum møtes noen ganger med ellevill begeistring, andre ganger med en ydmyk andaktighet.

Men alltid med respekt.

Og det skal man ikke kimse av.