Istanbul (NTB-Trygve Mellvang-Berg): Det er fortsatt noen måneder igjen, men Norges soldater i Faryab vil være blant de første i NATO som kan overlate sitt sikkerhetsansvar til afghanerne i sin region, mener forsvarsminister Grete Faremo.

Faremo (Ap) vil ikke tidfeste nøyaktig når overføringen skal skje, men sier Norge vil ligge helt i front innen NATO.

- Den formelle overføringen skal nå diskuteres. Det er for tidlig å si noe nøyaktig om dette, men jeg tror vi vil få se en overføring i flere regioner de neste 12-18 månedene. Jeg håper og tror vi er godt rustet til å gjøre det tidlig i Faryab, sier Faremo til NTB.

NATOs planlagte overgang fra den såkalte fase tre i Afghanistan, som dreier seg om stabilisering, til fase fire, som handler om overføring, er et tungt tema på alliansens forsvarsministermøte i Istanbul.

Lederen for USAs og NATOs operasjon i landet, general Stanley McChrystal, mener nå situasjonen er langt bedre enn den var for bare et halv år siden.

- Jeg mener fortsatt at situasjonen i Afghanistan er alvorlig, men jeg mener ikke lenger at den er i ferd med å forverres, sa generalen under innledningen av møtet torsdag kveld. Det er anslått at Afghanistan-spørsmålet blir tatt opp for fullt fredag morgen.

Faremo understreker at en overføring av ansvaret til afghanerne i «norske»Faryab ikke nødvendigvis betyr noen nedtrapping av det norske nærværet.

- Tvert imot, vi vil stå der i en støttefunksjon så lenge det er nødvendig. Men ikke en dag lenger, sier Faremo.

I motsetning til USA, som har kunngjort at en nedtrapping vil starte sommeren 2011, vil ikke Faremo signalisere noen dato for de norske styrkene.

Da statsbudsjettet ble skrevet i fjor høst, regnet Forsvarsdepartementet med at tilbaketrekkingen av det norske infanteribidraget kunne begynne allerede kommende sommer. Men da budsjettet ble lagt fram, var denne strategien skrinlagt, påpeker Faremo.

Isteden blir enheten stående hele året, men bygges gradvis om med større kapasitet på trening og opplæring.

- Siktemålet er å bygge afghansk kapasitet i hele perioden. Så vil vi kunne overføre ansvaret så fort det lar seg gjøre, sier Faremo.

Fra sommeren vil dessuten den norske OMLT-en, som jobber med trening av den afghanske hæren, bli utvidet med seks politirådgivere. Fra før har Norge hatt politifolk tilknyttet sin PRT-enhet, som jobber med gjenoppbygging, men dette blir altså nå trappet opp.

- Her har vi en utfordring når det gjelder hvordan militære og politi kan jobbe sammen. Men vi tror vi har funnet en modell, sier Faremo.

Nettopp mangelen på polititrenere er et hovedtema for NATO. Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ber allianselandene om å trappe opp denne innsatsen, noe amerikanerne sluttet seg til torsdag.

- Vi trenger å gripe denne muligheten og få de afghanske sikkerhetsstyrkene i den posisjonen de må være i for å ta ledelsen på sikkerhetssiden, sa Pentagon-talsmann Geoff Morell. Om lag 4.000 trenere for militæret og politiet mangler.

Samtidig er det stort behov for mer penger til opplæringen og finansieringen av den afghanske hæren. Ifølge NATO bidrar verdenssamfunnet med litt over 10 milliarder kroner årlig, omtrent en femdel av pengene som trengs.

Dette tallet er dessuten basert på en hær på 134.000 mann, men det er allerede besluttet at dette tallet skal økes til 177.000.

Faremo sier Norge ikke har planer om å legge mer penger på bordet til dette. I år gir Norge 20 millioner dollar, om lag 120 millioner kroner, til hæren og rundt 60 millioner kroner til politiet.

Fra neste år og ytterligere tre år framover vil det norske bidraget være lavere, med 10 millioner dollar til hver, slik statsminister Jens Stoltenberg oppsummerte det i møtet med president Barack Obama i Oslo i fjor. (©NTB)