(Dagbladet.no): Problemene tårner seg opp mellom stormaktene USA og Kina.

Klimaforhandlingene i København, cyberangrep, våpensalget til Taiwan, den kunstige lave kinesiske valuaten og nå det varslede Obama-møtet med Tibets åndelige leder Dalai Lama - alt dette bidrar til at tonen mellom Beijing og Washington er skarpere enn på lenge.

Og et Kina som føler seg viktigere og mektigere som global aktør har ikke tenkt å bøye av for USA.

- Kina ønsker å endre spillereglene. Selv om USA også tidligere har solgt våpen til Taiwan og møtt Dalai Lama og vi har kjempet imot USA, så venter forbannelse og gjengjeldelse denne gangen, advarer Yuan Peng, leder for amerikanske studier ved Instituttet for internasjonale relasjoner i Beijing.

Urealistiske forventninger

Eksperter på det tradisjonelle fiendeforholdet advarer imidlertid mot å lese for mye dramatikk inn i utspillene som kommer.

Mye av dette er propaganda, ment for den innenrikspolitiske arenaen, og ikke retorikk med reell politisk vilje bak kravene, mener de.

Samtidig pekes det på manglende framgang i det bilaterale forholdet, etter Barack Obamas vellykkede Kina-besøk i fjor høst.

- Jeg tror det hersker skuffelse på begge sider. Både Kina og USA hadde nok urealistiske forventninger til hvor godt forholdet skulle bli på kort sikt, sier forsker Anders C. Sjaastad ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagbladet.

- Sett med amerikanernes øyne har nok USA strukket seg langt og vist seg veldig imøtekommende. Obama lot for eksempel være å møte Dalai Lama ved forrige korsvei. Når de nå signaliserer at de skal møte ham, er det et tegn på at USA strammer til i forhold til Kina, sier han.

Forventet mindre Bush-kontinuitet

Dalai Lama skal etter planen reise til USA i løpet av februar, og det er ennå ikke endelig avklart om han skal møte Obama.

Kina har i klare ordelag advart mot et slikt besøk. Men kontroversen rundt Tibets åndelige leder kommer bare dager etter at USA annonserte sitt lenge planlagte våpensalg til Taiwan, som Beijing fortsatt betrakter som en del av Kina.

Nupi-forsker Anders Sjaastad tror kineserne hadde forventet en større kursendring i amerikansk politikk, da Obama tok over. Også fastlandets forbedrete forhold til Taiwans nye president Ma Ying-jeou kan ha fått kineserne til å tro at det ikke ville bli noe av våpensalget.

- Kineserne hadde nok forventet mindre kontinuitet i støtten til Taiwan, og således undervurdert de problemene enhver amerikansk president ville havne i, dersom man sviktet det avtalte våpensalget.

Kalkulert fornærmelse

Men forholdet mellom Kina og USA kjølnet allerede under de storstilte klimaforhandlingene i København i desember.

Der reagerte mange på Kinas åpenlyse arroganse ved å sende en laverestående diplomat til å forhandle med toppene fra FN, USA, England og Tyskland.

- Kineserne var brutale diplomatisk sett under København-møtet. Da deres utsending attpåtil begynte å irettesette Obama var det en ren kalkulert fornærmelse, sier Sjaastad.

- Langt inn i Obama-administrasjonen og i Washington legges dette på vekten som bevis for at USA ikke må være for ettergivende i forhold til Kina, sier han.

Vurderer svartelisting

I tillegg til våpensalget til Taiwan, verdt 37 milliarder kroner, og mulig Dalai Lama-besøk, krangler USA og om kursen på kinesiske yuan.

Amerikanerne legger nå nytt press på Kina for å endre den kunstige lave kinesiske valutaen, som de mener bidrar til det kinesiske handelsoverskuddet med USA.

Obama-administrasjonen overveier nå om de skal sette Kina på lista over land som manipulerer valutakursen, skriver The New York Times i dag.

Kineserne på sin side reagerer tilsynelatende med forundring over at USA ikke takker dem for at de holder valutaen stabil i en tid med global finansuro.

I Washington hersker det også en utålmodighet etter å se Kina gjøre mer i sekspartsforhandlingene om Nord-Koreas atomprogram, og større kinesisk sanksjonsvilje overfor Iran.

Mer forretningsmessig

Sjaastad tror Kina kommer til å fortsette i rollen de har spilt overfor Nord-Korea. Det er ikke i Kinas interesse, verken at landet utvikler atomprogram eller at regimet bryter sammen, mener han.

- Når det gjelder Iran, har Kina vist seg restriktive, nesten mer tilbakeholdne enn Russland når det gjelder å innføre sanksjoner mot Iran. Det er lite sannsynlig at de vil vise seg mer positive nå, sier Nupi-forskeren.

Men på tross av at Beijing og Washington er i tottene på hverandre, er det få som tror at konfliktnivået vil eskalere ytterligere. Magasinet Time skriver i en kommentar at mange av replikkene som faller mellom de to landene følger et velkjent manus, og at premissene for politikken ble lagt allerede på 70-tallet.

Sjaastad mener at USA og Kina, etter en periode med turbulens, vil finne tilbake til en mer forretningsmessig tone.

- Dette er kalkulert risiko fra begge sider. Det er et spørsmål om å sette seg i respekt, ikke ta den andres støtte for gitt, selv om man skulle ha felles eller parallelle interesser, sier Nupi-forsker Anders Sjaastad til Dagbladet.