Snacks, godteri og sukkerdrikker er dagligkost for stadig færre unge.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Sukkerinntak
Hva er sukker?
I dagligtale mener vi sukrose når vi snakker om sukker. Sukker kan imidlertid favne et bredere spekter og inkludere alle typer monosakkarider og disakkarider. Et monosakkarid er en fellesbetegnelse for karbohydrater som har en helt enkel oppbygning, for eksempel glukose, fruktose og galaktose. Fruktose kalles på folkemunne for fruktsukker.
Et disakkarid er karbohydrater som består av to monosakkarider. Sukrose er et eksempel på et disakkarid, og består av en enhet glukose og en enhet fruktose.
Skal vi begrense inntaket av alt sukker?
Rundt 70 % av det sukkeret vi spiser kommer fra saft, brus, kaker og slikkerier.Myndighetene i Norge anbefaler at maksimalt 10 % av kaloriene skal komme fra
tilsatt sukker. Med tilsatt sukker menes sukker som ikke forekommer naturlig i
en matvare, men som er tilsatt produktet. Årsaken til hvorfor produsenten
tilsetter sukker kan være flere, men det primære er som oftest å få en best
mulig smak.
WHO - Verdens Helseorganisasjon, har en «strengere» anbefaling. De anbefaler at maksimalt 10 % av kaloriene skal komme fra mono- og disakkarider, uavhengig av om disse er i form av tilsatt sukker eller ikke.
Kilde: www.melk.no
- Jeg drikker aldri brus lenger. Og selv om jeg elsker sjokolade, kjøper jeg det sjelden, sier Josefine Robarth (21).
Hun er langt i fra den eneste ungdommen som har kuttet drastisk ned på sukkerinntaket.
-Veldig positivt
I aldersgruppa 16-24 år sier nær halvparten av jentene og nær en fjerdedel av gutta at de drikker ett glass eller mindre med sukkerholdig drikke per uke.40 prosent sier at de spiser godteri og snacks like sjelden. Dette framgår av statistikk som nylig ble publisert på Folkehelseinstituttets nettsted Norgeshelsa.
- Dette er veldig positivt, og helt i tråd med andre undersøkelser. De siste åra har sukkerinntaket hos unge gått ned, sier konstituert avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.
Levekår-sjekk
Norgeshelsas tall på godteri- og brusinntak, er basert på Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser fra 2005 og 2008.Mens 49 prosent av norske gutter i alderen 16-24 år i 2005 sa at de drakk et glass eller mer med sukkerholdig drikke hver dag i 2005, sa 34 prosent det samme tre år seinere.
Av jentene på samme alder sa 22 prosent at de drakk sukkerdrikker daglig i 2005. Andelen var sunket til 19 prosent tre år seinere. Da 16-24-åringene ble spurt om de spiste godteri, sjokolade eller snacks daglig svarte 13 prosent ja i 2003.
I 2005 var andelen åtte prosent.
Vekt og sunnhet
Ungdommene Dagbladet møtte på McDonalds på Oslo Sentralbanestasjon mandag formiddag, kjenner seg definitivt igjen. Josefine Robarth valgte gulrøtter i stedet for chips. Linn Andrea Kval Larsen (21) sier hun drikker brus maksimalt en gang i uka.- Etter at jeg fylte 20 år har, har jeg blitt veldig bevisst på spise mindre sukker. Jeg gjør det både av hensyn til vekta fordi det er usunt. Vi vet så mye mer om skadevirkningene av sukker nå enn tidligere, sier Kval Larsen.
Gutta ligger litt dårligere an en jentene, men Jonathan Eriksson (18) har trappet mye ned på sukkerinntaket.
-Jeg drikker mindre brus, og spiser godteri stort sett bare når jeg ser film, sier han.
Fjernet brusautomater
Arnhild Haga Rimestad tror det er flere årsaker til den positive sukkerutviklingen.- Den enkelthendelsen som gjør at ungdom inntar mindre sukker, er nok at brusinntaket er redusert. Det har vært stort fokus på at barn og unge bør drikke mer vann og mindre brus, brusautomatene er fjernet fra skolene. Dette tror jeg har bidratt til den positive utviklingen, sier Rimestad.
Hva det reduserte inntaket av snacks, godteri og sukkerdrikke har hatt å si for vekta i aldersgruppa, vites ikke.
- Vi har dessverre ingen landsrepresentative studier på ungdom og vekt. Dette er vanskeligere å undersøke, da vekt påvirkes av både sukkerinntak via drikke, kostholdet forøvrig og fysisk aktivitet, sier Rimestad.
I løpet av året kommer Helsedirektoratet med nye kostholdsråd. I tillegg fortsetter arbeidet med å bedre tilgangen på vann og kantiner i videregående skoler.
