SKYTESPILL ER DET sannelig ikke lett å holde seg à jour med, så mange som det kommer hver eneste måned.

Men med «MAG» har det vært noe som grep interessen min helt siden jeg så en demonstrasjonsvideo under sist års E3. På overflaten kan dette se ut som nok et standard FPS-spill, men om man går det etter i sømmene er det mye fint som gjør det verd kikken.

Men er gimmiken med å spille med 255 andre folk på nett samtidig nok til at «MAG» er verd pengene?

JODA, DET ER VEL DET. Men bare dersom du er villig til å investere en god slump tid på spillet. Og kanskje viktigst: At du finner en gruppe personer å spille med på fast basis.

For spillet er ekstremt midt på treet dersom du hopper inn og forventer å kunne gå Rambo på alt og alle.

Kontrollene er greie, våpnene effektive og det er helt mulig å gjøre det ålreit på listene dersom du velger å spille på denne måten, men det er liksom ikke noe mer enn helt standard, slik du har gjort det 1000 ganger tidligere.

FØR DU SPILLER med en gjeng som vet hva de gjør. Da blir spillet raskt et par-ti ganger mer interessant.

Historiemessig er det ikke mye å snakke om; det viktigste poenget er at det er tre fraksjoner å velge mellom, alle med et voldsomt hat for hverandre.

Etter du har valgt et lag er det ingen vei tilbake - karakteren din blir låst til dette, og du må ut i krig for å forsvare lagets baser eller angripe de to andre.

SOM NEVNT ER hele greia bygd opp med tanke på at 64, 128 eller 256 spillere skal ryke sammen under forskjellige vilkår.

Du har en liten håndfull moduser der det blant annet skal stjeles kjøretøy og kriges om herredømme over områder.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er gøyere jo flere man er, men det hele kan oppleves som i overkant hektisk når så mange skal skyte på hverandre. Det er lett å miste oversikten når du blir skutt på av 128 folk på én gang, for å si det sånn.

FOR Å MOTVIRKE dette kan en spiller på hvert lag bli hærfører, vanligvis den høyest rangerte spilleren den runden. Denne deler ut ordrer og hvilke områder som må beskyttes, angripes eller repareres. Dersom spillerne adlyder vil de motta bonuser og mer erfaringspoeng enn om de svinser rundt på egen hånd.

Det kan med andre ord være lurt å prøve å følge med på hva objektivet til enhver tid er, slik at du ikke blir hengende etter.

Men det kan være lettere sagt enn gjort, for hele sansespekteret får kjørt seg dersom du spiller på en stor TV og har et godt lydanlegg.

Det er konstant nyttårsaften der det smeller og hyler på slagmarken, og hvert minste skudd og eksplosjon høres realistisk ut, spesielt om du ligger litt på avstand med skikkertsiktet. Lydbildet er i det hele tatt fantastisk, men med den baksiden at det ikke er lett å få med seg alt av ordrer.

OG DET ER ET av de viktigste punktene som taler mot spillet: Kommunikasjon mellom spillerne.

Det er først nå jeg innser hvilken forskjell det hadde vært dersom Sony hadde inkludert et jallaheadset eller noe lignende med PS3-maskinene, slik Microsoft gjør med Xbox 360, for det er få personer som har tatt bryet med å kjøpe inn et slikt selv, har jeg merket.

Ekstra irriterende er det dersom lagsjefen eller hærføreren ikke har mikrofon, og deler ut ulogiske ordre. Det er på grensen til frustrerende når et spill er bygd opp rundt samarbeid, også mangler åtte av ti soldater stemmebånd!

SPILLET FØLGER EN litt RPG-aktig stil når det kommer til oppgradering av våpen og utstyr, der du blir tildelt skillpoints etterhvert som du går opp i nivåene.

Disse kan brukes til å låse opp nye våpen, raskere og bedre medisin og verktøy til å reparere porter, baser og kjøretøy. Du velger med andre ord ikke en bestemt klasse, hvor du må holde deg til én type utstyr, men du kan fritt velge hva du helst vil gjøre.

For det er der moroa med spillet ligger, i å ikke bare være han som løper først og fyrer løs som en tosk, men heller ta utfordringen som ligger i å være bakmennene som reparerer, healer og saboterer.

Dette gir deg også langt flere erfaringspoeng enn å bare ta livet av motstanderne, og følger du ordrene til hærføreren lønnes du enda mer.

ALLE BANENE HAR diverse forsvarsmekanikker som påvirker runden negativt til det angripende lag - for eksempel kan et batteri av antiluftskyts forhindre at folk kan fallskjermhoppe midt inn i basen.

Det  er ingenting som å sprenge seg vei gjennom veisperringer, ta knekken på en artilleripost, også stikke av i en stjålet lastebil dersom alle samarbeider seg imellom.

Dessverre er det like lett å havne inn i en runde hvor få av spillerne gidder å følge noe særlig med, som det er å komme på lag med folk som liker å tenke taktisk.

DERFOR ER DET nesten en nødvendighet å spille med venner eller melde seg inn i en klan, for hvis du ikke gjør det er det en veldig, veldig variabel opplevelse du kommer til å ende opp med.

Dette er rett og slett et helt okey skytespill med enorme onlinekamper som trekkplaster, og som gjør at det kan være verd å kikke på.