Hva slags debatt vil Kulturdepartementet vi skal ha om opphavrettens framtid i delingskulturens tidsalder? En nyopprettet referansegruppe skal bidra til tiltak mot ulovlig fildeling, men får ikke diskutere opphavsrettens avgrensninger.

I gruppa er Forleggerforeningen, Forbrukerrådet, Gramo, IKT-Norge Telenor/NextGenTel (representert av ett felles medlem) og TONO invitert til å delta. I tillegg vil Kulturdepartementet oppnevne et medlem som har særlig fokus på personvern, og et medlem fra «nye innholdsleverandører».

DET ER PÅ HØY TID at arbeidet med å utforme framtidas lovverk og politikk på dette området kommer over i en ny fase. Opphavsmenn og kunstnere må ha betalt, også i nettalderen. Opphavsretten og de kulturindustrielle regimene trenger sårt til modernisering. Det åpne og nøytrale nettet, personvernet og forrbrukerrettighetene trenger vern.

Slik sett er dette et initiativ som skal ønskes velkomment, selv om det kommer lovlig sent.

Men ser man på utvalgets sammensetning og mandat, kan det dessverre se ut som om regjeringen er i ferd med å skusle bort muligheten til en tilstrekkelig bred og åpen diskusjon om et av vår tids viktigste og mest kompliserte kulturspørsmål.

Referansegruppa har i stedet fått et mer avgrenset og defensivt mandat, der det blant annet heter eksplisitt at grensene for lovlig nedlasting og fildeling i utgangspunktet ikke skal vurderes.

Det avskjærer muligheten for en helt nødvendig diskusjon om opphavsrettens utforming og avgrensing i nettalderen.

Det gjelder blant annet spørsmålet om hvor skillet mellom lovlig og ulovlig skal gå i den digitale overflodens og delingskulturens tidsalder, og den viktige sonderingen mellom lovlig privat kopiering og piratkopering.

Når regjeringen bestemmer at referansegruppa ikke skal diskutere denne typen spørsmål, i en situasjon der vi vet at kanskje så mye som 75-80 prosent av norske unge bryter åndsverksloven, sier det noe om både ambisjonsnivå og virkelighetsforståelse.

Utvalgets sammensetning er også smalere enn den burde vært.

Universitetslektor Gisle Hannemyr, prosjektleder for Creative Commons Norge, har allerede påpekt det problematiske i at det i referansegruppa verken skal sitte representanter for rettighetshavere som ønsker å spre sine verk gjennom alternative lisensieringssmodeller som for eksempel Creative Commons, eller representanter for noen av miljøene som har markert seg sterkest med progressive og nettsentriske synspunkter i debatten om disse spørsmålene, som Elektronisk Forpost Norge, Fribit og Piratpartiet.

AT INTERESSENE til opphavsmenn og kulturindustri er solid representert, er en selvfølge. Det er det også at forbrukerinteressene søkes ivaretatt gjennom Forbrukerrådets deltakelse. Med IKT Norge og en felles representant for NextGenTel og Telenor, er bredbåndsleverandørene og IKT-næringen også solid representert. I spørsmål som angår friksjonsområdene mellom opphavsrett på den ene siden og hensynet til forbrukerinteresser, borgerrettigheter og nettets grunnleggende funksjonalitet og åpenhet på den andre, kan nok Forbrukerrådet og telekom- og ikt-representantene bidra med mye.

Men i mandatet heter det blant annet at brukernes interesser og forventninger, herunder muligheten for lovlig videreutvikling av digitalt innhold, personvern og rettssikkerhet, er viktige overordnede hensyn.

HVOR ER DA representantene som kan målbære nettkulturen, de digitale borgerrettighetene, de alternative lisensierings- og forretningsmodellene og et mer liberalt syn på fildeling? Regjeringens referansegruppe mangler nødvendig takhøyde, viktig faglig spisskompetanse og politisk bredde.

I verste fall kan utvalgets mandat og sammensetning føre til at man setter alle krefter inn på å diskutere den beste måten plugge igjen et hull i en synkende båt, mens det i virkeligeten er hele fartøyet som trenger restaurering.