(Dagbladet): Pluto, knøttet som brutalt ble fratatt planetstatusen i 2006, er fotografert klarere og i større detalj enn noensinne, melder NASAs Hubble-team.

• Les også: Tok bilder av mulig asteroidekollisjon.

Det ser kanskje ikke særlig imponerende ved første øyekast hos et publikum bortskjemt på enestående planetbilder, men sammenliknet med tidligere fotografier er forskjellen ganske åpenbar.

HVORFOR SÅ VANSKELIG? Pluto, nå definert som en dvergplanet, er nemlig mindre enn vår egen måne, og den svært eliptiske omløpsbanen bringer den mellom 30,6 og 49,3 ganger lenger unna sola enn jorda.

Disse bildene gir sannsynligvis det klareste bildet av dvergplaneten før sonden New Horizons nærmer seg i 2015. Romsonden er på vei mot Pluto. Den ble skutt opp i 2006. NASA mener bildene er til uvurderlig hjelp for å finne de mest interessante plassene den skal granske.

BILDENE SOM er offentliggjort nå er tatt av Hubble-teleskopet i 2002 og 2003, og viser en isete og mørk planet som skifter farge med sesong og lys.

Det har skjedd oppsiktsvekkende ting på Pluto, synes astronomene. Den har blitt rødere og dens opplyste nordlige halvkulen er blitt lysere, mens den sørlige er blitt mørkere sammenlignet med eldre bilder.

Bildene viser at  planeten er så mye som tjue prosent rødere enn tidligere.

Endringene kommer antakelig av isen på overflaten går over i gassform på den solopplyste polen, mens den fryser igjen på den andre polen når Pluto går går inn i en ny årstid.

- Det kan dreie seg om at materiale har flyttet seg fra en pol til den andre, eller i alle fall at polene endrer seg på ulike måter, skriver astronom Phil Plait om bildene på sin blogg.

Bildene viser ifølge NASA at Pluto ikke bare er en isete steinklump, men et sted som går gjennom dramatiske endringer gjennom årstidene.

Årsaken til at det har tatt så lang tid å offentliggjøre bildene er at Marc Buie, astronomen som tok dem, stusset over fargeendringene, og ville være sikker på at bildene var korrekte.

Ifølge NASA har fargeendringen foregått over en toårsperiode, fra 2000 til 2002. Ekspertene mener planetens overflatefarge kan kommer av ultrafiolett stråling fra sola som bryter opp metanet i overflaten.

- Hvorfor planeten er blitt rødere er ikke klart, men ultrafiolett lys fra sola spiller sammen med kjemikaliene på Pluto og skaper rødelige, organiske molekyler, skriver Plait.

Enkelte astronomer reagerer på Plutos fargeforandring med sjokk.

- Det er virkelig en overraskelse å se disse forandringene komme så stort og så fort. Dette er uventet, sier Marc Buie ved Southwest Research Institute.

ASTROFYSIKER Knut Jørgen Røed Ødegaard hadde med seg ei gruppe og ventet i spenning på Hubblebildene i 19-tida i går kveld ved solobservatoriet på Harestua.

- Ja, jeg telte ned. Jeg så bilder av Pluto for noen år tilbake, men de var bare i svart og hvitt og var veldig kornete. Nå har Hubble bedre kameraer, sier Ødegaard til Dagbladet.

Han sier dette er de beste Plutobildene verden vil se, før Nasa har på plass New Horizon i juli 2015.

- Bilder av andre planeter viser kratere, fjell og landskap. Disse bildene fra Pluto viser bare antydninger til landskapsområder. Men så er jo Pluto hele seks milliarder kilometer borte, sier astrofysikeren.

DET ER VANSKELIG å ta gode bilder av Pluto, fordi den er liten og svært langt borte. Man regner med at Plutos diameter er ca. 2300 km, vel en sjettedel av Jordens diameter.

Akkurat nå er det sommer på den nordlige halvkulen. Og det vil det være lenge. Ett år på Pluto er 248 jordår, dette er dvergplanetens omløpstid.

Eller sommer og sommer. Pluto ligger fire milliarder kilometer fra sola. Temperaturen er —230 °C. Planetens overflate er helt eller delvis dekket av metanis, muligens har den også en tynn metanatmosfære. Pluto har 3 måner: Charon, oppdaget i 1978, og de mindre Nix og Hydra, oppdaget i 2005.

Plutos bane er meget eksentrisk og i tidsrommet 1979—99 var Pluto nærmere Solen enn Neptun. Årstidene er derfor assymetriske.

NÅR ROMSONDEN New Horizon når fram i 2015 kommer den til å passere så raskt forbi Pluto at bare en halvkule vil bli fotografert i høyest mulig oppløsning. Derfor er det viktig for forskerne å finne ut hva de skal konsentrere seg om å ta bilde av. En lys flekk som ser ut til å være full av frossen karbonmonoksid interesserer astronomene og skal nå være et hovedmål for New Horizon.

Før den tid kan du følge med på bildene romteleskopet Hubble tar.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.