Men USA skulle hindre strømmen av skitne penger etter 11. september også. Slik gikk det ikke.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GRANSKET: Republikken Kongos president Denis Sassou Nguesso taler for FNs mat- og jordbruksorganisasjon. Selv har presidenten til smør på brødet - og litt til. Foto: EPA/ALESSANDRA TARANTINO
FEIRET: Folk i Libreville feiret president Omar Bongos bortgang i oktober i fjor. Bongo har satt av enorme summer til seg og sin familie. Sønenn Ali Bongo vant det påfølgende presidentvalget - etter massiv kritikk om uregelmessigheter. Foto: AFP PHOTO / ISSOUF SANOGO
Se større kart New York Stock Exchange
Global Witness har tidligere dokumentert hvordan korrupte statsoverhoder i såvel Gabon, Ekvatorial Guinea og Angola som Liberia, Republikken Kongo og Turkmenistan har kunne bruke banker i Vesten og Hong Kong som sine private pengebinger.
Milliarder tilhørende de i samtlige tilfeller lutfattige landene finner veien til statsledernes egne lommebøker - og hemmelige bankkontoer.
Innbyggerne i despotenes hjemland, som blir henvist til et liv i ekstrem fattigdom får verken vite om eller nyte godt av pengene - som i samtlige tilfeller stammer fra landenes egne naturressurser - olje, tømmer eller mineraler.
Avsløringene har ført til at Senatet selv har gransket det amerikanske bankvesenets evne og vilje til å hindre svarte penger i å strømme inn i landet.
Rapporten er klar i dag. Den viser at de nye reguleringene iverksatt etter 11. september, ment å gjøre det vanskeligere å finansiere terror i USA, slett ikke har hindret såkalte PEPer, «Politically Exposed Persons», å plassere penger i USA.
Den 330 sider lange rapporten dokumenterer ifølge AP at klientene gjennom et nettverk av advokater, eiendomsmeglere og finanshaier har kunne snike seg rundt det nye og strengere lovverket.
Eksempelvis har Teodorin Obiang, sønnen til president Teodoro Obiang i Ekvatorial Guinea - som ble forsøkt styrtet i en spektakulær leiesoldataksjon i fjor - har eksempelvis satt inn over 440 millioner kroner hos Bank of America, Wachovia, UBS, Union Bank of California og First American Trust mellom 2005 og 2007.
Han kjøpte seg både et privatfly, flere luksusbiler, en gigantisk eiendom i Malibu og flere båter, deriblant en 200 fots yacht spesialtilpasset haifiske.
Det betydde ikke at haien han eventuelt fisket opp var noe innbyggerne i det fattige, men oljerike, lilleputtlandet fikk smake noe av.
Senatskomiteen for nasjonal sikkerhet, som har utarbeidet rapporten, skal etter publiseringen spørre ut medlemmer av finans-, eiendoms- og advokatnæringene, i tillegg de statlige institusjonene for økonomisk kontroll og etterforskning av finanskriminalitet - ICE og FinCEN - om USA trenger et enda strengere lovverk mot hvitsnippkriminalitet.
Og ikke minst hvordan regelverket ikke lenger skal kunne omgås.
Milliarder tilhørende de i samtlige tilfeller lutfattige landene finner veien til statsledernes egne lommebøker - og hemmelige bankkontoer.
Innbyggerne i despotenes hjemland, som blir henvist til et liv i ekstrem fattigdom får verken vite om eller nyte godt av pengene - som i samtlige tilfeller stammer fra landenes egne naturressurser - olje, tømmer eller mineraler.
Ny rapport
Avsløringene har ført til at Senatet selv har gransket det amerikanske bankvesenets evne og vilje til å hindre svarte penger i å strømme inn i landet.
Rapporten er klar i dag. Den viser at de nye reguleringene iverksatt etter 11. september, ment å gjøre det vanskeligere å finansiere terror i USA, slett ikke har hindret såkalte PEPer, «Politically Exposed Persons», å plassere penger i USA.
Den 330 sider lange rapporten dokumenterer ifølge AP at klientene gjennom et nettverk av advokater, eiendomsmeglere og finanshaier har kunne snike seg rundt det nye og strengere lovverket.
Fråtseri
Eksempelvis har Teodorin Obiang, sønnen til president Teodoro Obiang i Ekvatorial Guinea - som ble forsøkt styrtet i en spektakulær leiesoldataksjon i fjor - har eksempelvis satt inn over 440 millioner kroner hos Bank of America, Wachovia, UBS, Union Bank of California og First American Trust mellom 2005 og 2007.
Han kjøpte seg både et privatfly, flere luksusbiler, en gigantisk eiendom i Malibu og flere båter, deriblant en 200 fots yacht spesialtilpasset haifiske.
Det betydde ikke at haien han eventuelt fisket opp var noe innbyggerne i det fattige, men oljerike, lilleputtlandet fikk smake noe av.
Senatskomiteen for nasjonal sikkerhet, som har utarbeidet rapporten, skal etter publiseringen spørre ut medlemmer av finans-, eiendoms- og advokatnæringene, i tillegg de statlige institusjonene for økonomisk kontroll og etterforskning av finanskriminalitet - ICE og FinCEN - om USA trenger et enda strengere lovverk mot hvitsnippkriminalitet.
Og ikke minst hvordan regelverket ikke lenger skal kunne omgås.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen