«- Medfølelse, sier Einar.

Jeg hadde akkurat spurt ham om hva slags behandling han savnet å oppleve fra Helene, hva slags behandling fra henne som ville gjøre det lettere for ham å åpne seg for henne. Han var vanligvis «buldrete», full av selvbebreidelse og uro. Han følte at hun ikke likte ham og syntes han var en plage, at han ikke var elsket av henne, og at hun ikke forsto den uroen han konstant følte i livet. Han visste ikke selv hva han kunne gjøre med det.

Helene, på sin side, savnet oppmerksomhet og at de var et team slik som det var før. Helene trengte å dele livets små og store begivenheter med ham, men han var alltid et annet sted, bak datamaskinen, hørte på musikk, eller satt med et stengt uttrykk foran Dagsrevyen. (...)

Einars store fortvilelse er uroen som hamrer i kroppen. Hans stilling som sjef i firmaet tar all hans tid. Han ser rett og slett ikke Helene når de er hjemme.»

- Parforholdet er det farligste stedet i verden!

Hun må nesten rope det. Kvinnene ved kafébordet ved siden av lar skravla gå i en livlig diskusjon. Kanskje snakker de om noe morsomt.
Men familiterapeut Lena Kristin Hole smiler ikke. Samtalen vår handler om det viktigste, og vanskeligste av alt: Kjærligheten.
Utdraget ovenfor er hentet fra boka «Kjærlighetskoden», som gis ut på Kagge forlag i februar, og er et av mange eksempler hentet fra Holes praksis som terapeut. I tretten år har Hole møtt par som kjenner at forholdet vakler. Det har gitt verdifull innsikt.

- Bare tenk på det:
Sosialmedisinen antyder at en betydelig del av alle sykemeldinger skyldes samlivsproblemer. Folk får
hjerteproblemer, stressymptomer, magesår og søvnmangel, sier hun.

- Det er jo galskap.

- Ja, det kan du si. Samtidig ønsker vi vel alle å ha noen å dele livet med, en partner som støtter oss i medgang og motgang. Det er bare det at selv om et parforhold begynner på topp, daler det uunngåelig mot bunnen dersom man ikke investerer i det.
- Uunngåelig?
- Det er mulig å få det til. Men det kommer ikke av seg selv.

Hver fjerde som gjennomgår samlivsbrudd tar ut sykemelding. Halvparten av disse er sykemeldt i mer enn en måned. Av dem som tar ut sykemelding, er 18 prosent fortsatt sykemeldt mer enn ett år etter samlivsbruddet. Og de som kommer tilbake på jobb, har ti prosent lavere ytelse enn før. Det viser undersøkelsen «Sorg uten blomster» som ble gjennomført av Synovate MMI i 2007.
Og halvparten av alle samliv går i oppløsning. Drøyt 21700 ekteskap ble inngått i Norge i 2006. Samme år endte nærmere 10600 ekteskap i skilsmisse. Og det er de ferskeste forholdene som ryker lettest. En norsk undersøkelse fra 2006, gjengitt i Norsk Psykologisk Tidsskrift, viser at nye par krangler mer enn etablerte par. De vanligste kildene til krangling er fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet, sex og intimitet, og
forholdet mellom jobb og privatliv.

- Vi har ingen tall som kan slå fast sammenhengen mellom sykefravær og samlivsproblemer. Men dette hadde det vært veldig spennende å få vite mer om, sier Steinar Westin, professor i samfunnsmedisin ved NTNU.

- Er det for stort fokus på arbeidsmiljøet når vi snakker om sykefravær?

- Det kan godt være. Men å si at mye av  årsaken til sykefraværet ligger utenfor arbeidsplassen, er ikke det samme som at samlivsproblemer forklarer alt, sier Westin, og fortsetter:
- Samtidig ser jeg jo at folk tar ut sykmelding når de havner i en samlivskrise. Men de fleste kommer raskt tilbake til jobben. Folk trenger noe å komme til når det verste er over, noen faste rutiner, et miljø av mennesker de kjenner. Og den katastrofefølelsen, «nå går alt til helvete», den varer som regel ikke så lenge.

Samlivsforsker Frode Thuen tror mange er redd for å fortelle sjefen at forholdet skranter. Han har heller ingen tall, men er overbevist om at jobben kan slite hardt på mange forhold.

- Jeg vil ikke akkurat si at samlivsproblemer er et tabu, men mange er opptatt av fasaden. Man vil ikke slippe folk så tett inn på seg. Vi ser at stadig større andel av sykemeldingene skyldes psykiske problemer, eller muskel- og skjelettplager. Det kan godt hende at det skjuler seg en del samlivsproblemer under disse sykemeldingene, sier Thuen.

- Arbeidet med å få ned sykefraværet er tradisjonelt blitt konsentrert rundt tiltak på arbeidsplassen. Kan det være at vi undervurderer privatlivets betydning?

- Ja, Jeg er opptatt av det at vi lever to liv på en gang, på jobb og hjemme. Hvis man jobber mye får man kanskje problemer på hjemmebane, og omvendt.

Krysspresset mellom de to arenaene gjør at mange møter veggen. Det trenger ikke være samlivsproblemer, men kanskje det at man vil for mye. Jeg tror at det å se sykefraværet i et 24-timersperspektiv er veldig nødvendig for å komme noen vei. I mange sammenhenger tror jeg arbeidsgivere og arbeidsorganisasjoner bør fokusere mer på den dobbeltheten. Det er begrenset hva man kan løse bare på arbeidsplassen.

- Hva med hjemmekontor, kan det være en løsning?

- For mange yrkesgrupper er ikke det aktuelt. Og for dem som har muligheten, er hjemmekontor ofte en blandet velsignelse.
- Hvordan det?
- Vel, på den ene siden gir dette mer rom for fleksibilitet. Men dermed blir skillet mellom arbeid og hjemmeliv mer flytende. Det stilles større krav til at man setter de grensene selv.

Forskningen støtter Thuen. Levekårsundersøkelsen i 2003 viste at 18 prosent av nordmenn er sykmeldt mer enn to uker i året. For over halvparten av disse var ikke fraværet knyttet til forhold på jobben.

Men vi krangler altså om jobben.

Og vi krangler om sex, oppvask og fritid. Noen faktorer gjør enkelte par ekstra sårbare for konflikter. Har man negative tanker om seg selv eller partneren, liten tro på at man klarer å løse konflikter sammen, eller ulike holdninger til konflikter i seg selv, spøker det for forholdet. Det at den ene er konfliktsky og den andre konfronterende skaper ofte problemer, ifølge undersøkelsen fra Norsk Psykologisk Tidsskrift.
Når det er sagt: Forskning viser at en god krangel kan være sunt for forholdet, hvis det fører til at misnøye kommer opp og fram, og at man klarer å ta vare på hverandre i diskusjonen. Lena Kristin Hole er spesielt interessert i hva som gjør at par klarer å forhindre en krangel, og hva som skjer i det øyeblikket krangelen stopper opp.

- Hvis du klarer å vinne partnerens tillit vil han eller hun begynne å lytte til deg. Men hvis du ikke har den tryggheten i bunn er det liten vits i å ta opp problemer. Og Hole understreker: Alle par har ting de vil streve med. Men det går an å lære seg måter å snakke bedre sammen på.

«- Det var da fælt så hyggelig Regine var å prate med i kveld, da!

Bertil blir lukket og stram. Den spisse kommentaren til Yvonne slår ham ut. Han vet hvor spiss og slagferdig hun kan være. Han har ingenting å stille opp med verbalt overfor henne. Dette er den samme grunnscenen de har hver gang de starter en krangel.
Tilliten hans til Yvonne er revet vekk. Han ser bare at hun virker fiendtlig og lite villig til å se det fra hans synsvinkel. (...)

- Hva mener du med det?

- Prøver du å vri deg unna det at du flørtet med Regine i kveld? Hvorfor er det så vanskelig for deg å innrømme det? Jeg så det jo selv!

- Jeg flørtet ikke.

Bertil ser såret ut.

- Å nei vel, nei.

Yvonne etterlikner en forelsket person med glinsende øyne og med tunga langt ut av munnen som en siklende hund. Og nå begynner hun selv å føle seg alvorlig dum, hun skjønner at hun tar av litt. Hun har lyst til å gråte da hun kjenner hvor det bærer hen.»

- På arbeidsplassen er vi opplært t il å tenke rasjonelt og logisk, og få alle konflikter opp i dagen. Vi er vant til å argumentere. Men vi kan ikke oppføre oss på samme måte i et parforhold, sier Lena Kristin Hole.

Hun mener vi altfor ofte glemmer å lytte til hjertet når vi kommuniserer, både vårt eget og den andres. Og vi fokuserer ofte mer på den andres feil enn våre egne.

- Jeg pleier å si det på denne måten: Hvis du leter etter feil, ikke bruk kikkert, bruk speil!
Hun smiler.
- Det er utrolig hvilken effekt den enkle regelen kan ha på forholdet. Og hvis du ønsker at forholdet ditt skal være et godt sted å være, må du selv være med på å skape de gode situasjonene.

I boka beskriver terapeuten hvordan Bertil skjønner at Yvonnes sjalusi skyldes usikkerhet. At hun er redd for å miste ham. Når hun våger å sette ord på følelsene, blir Bertil trygg nok til å sette seg inn i hennes situasjon. Han lover å ta mer hensyn til hennes frykt i framtida.

- Hvordan skaper man de gode situasjonene?

- Det er et stort spørsmål, og jeg har ikke lyst å komme med en generell liste med tips. Jeg kunne sagt «lytt, vær åpen, smil og vær grei», for så enkelt er det faktisk. Det viktigste vi kan gjøre er å gi hverandre anerkjennelse og trøst. Man trenger ikke alltid si så mye, men et vennlig blikk, oppmerksomt nærvær, en god klem kan bety mer for den andre enn vi aner, sier Hole.

Tilbake til utgangspunktet. Er samlivsproblemer en skjult årsak til at så mange av oss tar ut sykemelding?

Stig Berge Matthiesen er professor i psykiatri og medredaktør av boka «I klem eller balanse» (2006), som ser på utfordringer knyttet til jobb og familieliv. Selv har han skrevet kapitlet om arbeidsnarkomani.

- Jobben kan helt klart bli en trussel for familielivet, sier Berge Matthiesen. Han nevner to vanlige årsaker:

- Mange får en veldig opptur på jobb, de har spennende prosjekter og en følelse av mestring. Hjemme består hver dagen av grå plikter. Andre har et selvbilde som er veldig bundet opp mot prestasjoner. Du er hva du gjør, så å si. Det vil helt klart kunne bli problematisk for forholdet.

- Så det er ikke slik at folk flykter inn i arbeidet fordi de har problemer i samlivet?

- Vel, det viser seg i hvert fall at folk som sliter på hjemmebane, ofte har mindre å bidra med på jobb også. Men den negative effekten et vanskelig samliv har på jobben, er mindre enn effekten en vanskelig jobb har på samlivet, sier Berge Matthiesen.

Lena Kristin Hole mener det er veldig viktig at man helt fra starten av kommuniserer hvilke behov og ønsker man har.

- De første åra bør en bruke tida til å bli godt kjent. Si fra når dere opplever noe som negativt, men pass på å gjøre det på en åpen måte, uten å anklage hverandre. Kommuniser hva dere trenger helt fra starten, ikke kom trekkende med det etter førti år, sier hun.

- Men det er noen som gjør det også?

- Å ja, jeg møter dem ofte i terapi. Mange parforhold går tilsynelatende av seg selv. Men etter en stund begynner forholdet umerkelig å bli dårligere. Det kan være mange grunner til det; stress, andre personer kommer inn i bildet, man er mindre sammen enn før, man tar mindre hensyn.

- Det i seg selv er kanskje et tegn på at noe er galt?

- Ikke nødvendigvis. Man skjønner kanskje ikke at partneren blir såret av det man gjør. Man tar forholdet for gitt, man glemmer å være oppmerksom, ikke fordi man ikke er glad i den andre lenger, men fordi man blir lat, sier Hole.

«Unni ønsker av og til å meddele seg til Tarjei hva hun tenker og føler om ting. Hun ønsker å høre hva han mener om mange ting. Men Tarjei reagerer ofte på dette med å bli sliten og matt. En vanlig problemstilling i parforhold er ulikheten hos par. De satt en kveld midt oppe i denne problemstillingen. Han vred på seg av Unnis pågåenhet, for hun merket at han ikke ville snakke, og slikt ble hun alltid veldig urolig av.

Tarjei opplevde det som om han været en slags fare av noe slag. Han visste ofte ikke hvor hun ville hen med tankene sine. Ville hun noe med ham? I så fall hva? Var det noe han skulle foreta seg? Unni hadde da styring på alt. Hvorfor trengte hun å drøfte absolutt alle tankene med ham? (...)

Unni var såret. Noen ganger oppførte hun seg slik fordi hun tumlet med mange bekymringstanker, eller det kunne bare være en enkel ting hun ville dele, men uansett om det hun balte med inn i hodet sitt var stort eller smått, så hadde hun behov for å dele og å bli forstått. Bare hørt i det minste. (...) Men han var på en måte ikke til stede. Var han ikke interessert i hennes verden i det hele tatt?»

- Dette er ganske klassisk, sier parterapeuten.

Hun forteller at slike situasjoner ofte leder til krangling. Det samme kan skje i situasjoner hvor den ene parten tar initiativ til sex, og den andre avviser. Man blir urolig av å bli avvist gang på gang.

Tarjei kunne kommet Unni i møte ved å lene seg framover, vise interesse når hun snakket og stille åpne spørsmål tilbake. Det ville skapt trygghet og tillit hos henne. Og først da kunne de snakket om at han ikke alltid ønsker å diskutere ting. Men for å komme dit, må begge to innrømme sårbarhet. Og det har ikke Tarjei skjønt.

- Mange menn tror at kvinner er så kompliserte, men det er vi ikke. Kvinner er egentlig utrolig enkle. De trenger å bli forstått, de trenger anerkjennelse og trøst, og de trenger en som er på deres side. Ofte er all praten en måte å forsøke å få kontakt. Når menn skjønner det, er de ofte langt mer villige til å komme kvinnen i møte, sier Hole.

Hun ler.

- Jeg opplever ofte at menn blir veldig, veldig lettet når de skjønner dette.

- Forventer kvinner for mye av menn?

- Ja, det tror jeg ofte. Hvis du har et stort behov for å diskutere tankene dine og partneren ikke er med på det, snakk med venninnene dine! Kom deg ut av huset og treff andre mennesker. Ikke plag partneren med prat.

Det mener jeg. Det er rene terroren!

De prateglade kvinnene ved nabobordet blir stille et øyeblikk.

Hole smiler.

- Så kan dere heller fokusere på å gjøre morsomme ting sammen. Skriv gjerne en liste over ting dere begge liker å gjøre. Parforhold skal ikke bare være trygghet og bekreftelse. Det skal også være gøy. •

magasinet@dagbladet.no