(Dagbladet): Klokka 10.14, norsk tid, skjøt NASA romferja Endeavour opp på et 13 dagers oppdrag til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

• Følg Endeavours posisjon i sanntid.

Romferjeopppskytinga, den siste noensinne planlagt i nattemørket, gikk tilsynelatende problemfritt, med god separasjon av booster-rakettene og den eksterne tanken.

- Dette var en av de glatteste nedtellingene noensinne. Det var absolutt ingen problemer. Vi så et par tilfeller av at isolasjonskum løsnet, men det ser ut til å ha bommet på skroget. Vi ser ingen skader. Eksperter skal granske dette de neste dagene, opplyser NASA på en pressekonferanse.

Egentlig skulle ferja skytes opp i går, klokka 10.39, men da var været for dårlig.

• Følg HD-værradar direkte her

I dag var teknikerne langt mer optimistiske, men det var før lave skyer begynte å bevege seg mot oppskytingsplassen igjen. Men etterhvert som de ulike kontrollenhetene ga klarsignal, ble det klart at det likevel klart i nedtellingspausen at kriteriene for oppskyting var grønne.

Deretter ble den sedvanlige nedtellingen innledet med «nine minutes and counting».

Og akkurat i rett tid løftet romferja i en sky av røyk og ild, fløy opp og gjennom det tynne skylaget som hadde lagt seg i nærheten av oppskytingplassen, og videre ut i verdensrommet.

HADDE DET IKKE BLITT oppskyting i dag, ville det gå flere dager til neste gang. Ikke bare har NASA annet på programmet, men det at oppskytingene går midt på natta er så krevende at crewet måtte ha fått et par netters hvile før neste forsøk.

Uansett er dette den femte siste romferjeoppskytinga noensinne.

• Les også: Obama avlyser USAs måneprogram

NASAS ROMSKIP ER LASTET MED... Tranquility modulen og observasjons- modulen Cupola. Disse skal installeres i løpet av tre planlagte romvandringer.

Den ESA-bygde Tranquility-modulen, som nesten ble oppkalt etter komiker Stephen Colbert, vil gjøre ISS rundt 90 prosent komplett. Modulen, også kjent under navnet «Node 3», innholder blant annet svært avanserte systemer for vannrensing og oksygenproduksjon.

Videre er den utstyrt med en «Waste and Hygiene Compartment». Dette er NASA-terminologi for toalett.

• Les også: Fuglesang brente hull i himmelen

CUPOLA VIL GI oss et nytt syn på tilværelsen. Modulen, oppkalt etter den arkitektoniske kuppelformen, har sju vinduer, og gir astronautene en unik mulighet til å observere alt fra utsida av ISS til jorda og det øvrige verdensrom.

Modulen er imidlertid ikke bare tiltenkt spektakulære utsikter. Sikkerhetsmessig vil den spille en svært kritisk rolle ved notorisk risikable operasjoner som romvandringer og romskipstilkoblinger.

ROMFERJEOPPSKYTINGER ER FARLIGE. I praksis sitter astronautene, i dette tilfellet seks stykker, innesperret i en gigantisk bombe som må detoneres på kontrollert vis.

• Les også: Dette er romferjekatastrofene

Når booster-rakettene på Endeavour antennes er det ingen vei tilbake. Om noe går galt får oppdragskontrollen i Houston, som har absolutt beslutningsmyndighet, bare sekunder på å analysere situasjonen og fatte avgjørelser. Og de er få.

• Return to landing site (RTLS): Romferja kan returnere til Kennedy Space Center.

• Abort to orbit (ATO): Romferja kan fortsette opp til omløpsbane.

• Transatlantic abort (TAL): Romferja krysser Atlanterhavet og lander på en av flere alternative steder i Europa.

• Abort once around (AOA): Romferja går én gang rundt jorda og lander i enten California, New Mexico eller Florida.

- VI TRENER PÅ ALLE MULIGE og umulige hendelser under oppskyting og landing. Det kan begynne å brenne om bord, en tank kan lekke, eller noe annet går i stykker, sa ESA-astronaut Christer Fuglesang da Dagbladet fulgte ham under opplæring i Houston.

• Les også: Slik forbereder Fuglesang seg på det verste.

Hvilket nødalternativ som velges avhenger av typen feil og hvor langt ut i oppskytinga de er. Ved for eksempel en motorsvikt er ATO, AOA, TAL og RTLS vanligvis en prioritert rekkefølge, ifølge NASA.

En improvisert nødlanding eller operasjon utenfor disse alternativene er generelt ikke ansett for å være overlevbare, dersom en katastrofal feil oppstår etter booster-antenning.

ROMFERJA ER STRAKS HISTORIE. Som nevnt er dette den femte siste oppskytinga før STS-133 setter et punktum for programmet i september i år.

Constellation-programmet, som bygger på Apollo-framgangsmåten, skulle egentlig overta om få år og bringe oss til månen, Mars og utover.

Dette kansellerte president Barack Obama i forrige uke.

• Les også: Obama avlyser USAs måneprogram.

Nøyaktig hva som skjer videre med USAs status som bemannet romfartsnasjon er svært uklart og ullent. Ingen konkrete løsninger er lansert, bortsett fra at NASA, etter det Dagbladet erfarer, vil satse på å rette blikket mot Mars og omegn.

ØNSKET SKAL VÆRE å utvikle en helt ny rakett som blir framtidas astronautfartøy mot mål langt der ute, mens private tar seg av taxioppdrag til ISS. Inntil da er USA avhengig av å haike turer med russerne til ISS.

Det vil uansett trolig gå år forbi opprinnelige planen om å lande på månen innen 2020 før vi ser oppdrag til andre måner eller planeter.

- Uten et prosjekt kan NASA risikere at folk mister interessen. Derfor vil de sikkert sette opp et mål ganske snart, sa astrofysiker og forfatter Eirik Newth til Dagbladet da Obama avlyste måneplanen.