- Det ser ut som en Moelven-brakke utenfra, sier Pål Dyrø-Gladsø.
- Jeg overhørte noen unger gå forbi her og si: Uff, stakkars de som bor der, de har skikkelig dårlig plass. Da jeg var liten tenkte jeg at husene så ut som fuglekasser, sier Camilla og ler.

Hun har selv vokst opp i nabolaget, og da hun traff Pål for noen år siden var beskjeden klar: Han måtte flytte til Høvik, der ungene hadde skole, venner og nærmiljø. I dag har de også faren sin et par hus bortenfor, og kan løpe mellom som de vil.

I det vi trår inn døra åpner hele huset seg. Vi kommer rett inn i et stort allrom, bygd rundt et hemmelig atrium der familien kan sole seg, grille eller stelle i hagen uten at noen ser inn. Planen er å hellelegge hele uteområdet, og bygge et slags seilduktak over. Veggene ut mot atriumet er dekket med vinduer som gir masse lys — men dessverre også litt for mye trekk. Løsningen ble en nyinnkjøpt vedovn, som både øker innetemperaturen og minsker strømregningene betraktelig.
Verken Pål eller Camilla ville stenge lyset ute bak tykke gardiner, som var et av alternativene får å få opp innetemperaturen. Da Pål og Camilla kjøpte leiligheten for litt over tre år siden, var den alt annet enn åpen og lys.

- Her var det egentlig tre rom; vindfang, kjøkken og en trappeoppgang. At gangen var dyp burgunder hjalp ikke akkurat. I tillegg var trappeoppgangen lakserosa og kjøkkenet vaniljegult med grønne fliser, forklarer Pål. En kreativ sjel hadde dekorert alle kjøkkenskapene med forskjellige fuglemotiver, som runde, gode gjess og fargerike ender.

-Vi la ut hele kjøkkeninnredningen på finn.no, vi tenkte kanskje noen ville ha det på hytta eller noe. Vi hadde 2500 treff på annonsen, men ingen kom og hentet det, sier Pål og ler. Familien brukte mange timer og krefter på å banke ned vegger og rive gammelt rask før de fikk åpnet opp hele første etasjen. Nå gjenstår bare badet.

 -Det var litt å gjøre her, for å si det sånn. Bak kjøkkenskuffene fant vi en pose med tørket persille fra 1972, sier Camilla. - Jeg tror det hadde egent seg bra i TV3-serien Norges styggeste rom, supplerer Pål.

I dag er kjøkkenet topp moderne, og er blitt akkurat slik familien ville ha det: Åpent med store skap, alt innebygd, og ekstra bred kjøkkenbenk. Det tok mange runder i flere kjøkkenbutikker før de fant drømmekjøkkenet utstilt på et showroom på Frogner: Et italiensk Boffi-kjøkken i mørkt wenge-tre. Benkeplaten er i svart zodiac, en blanding av kompositt, stein og plast.

-Vi fikk hjelp til å tegne det i butikken, og er superfornøyd. Noe av det beste er at det er to kjøleskap og frysebokser. Kjøkkenet var selvsagt alt for dyrt, noe som gjør at vi må vente litt før vi får råd til å pusse opp badene, men vi tenker at det er bedre å ta en ting av gangen og få det slik man vil ha det, sier Pål og Camilla.

Det er nemlig den nystartede butikken, Soupstore på Frogner i Oslo, som er hovedprioritet. Butikken er, som navnet antyder, innredet som en gammel suppefabrikk, men suppe serveres bare ved spesielle anledninger — som for eksempel salg. Hovedgeskjeften er nemlig barnemote. Butikken setter også sitt preg på hjemmet, ikke bare i garderoben, men også barnerommene.

Inne hos Max dominerer Påls egendesignede logoer og suppebokser, og gammelt baseball- og bokseutstyr, som hang i butikken, bor nå på gutterommet. Max har valgt fargen på veggen selv, inspirert av den lyseturkise fargen som er typisk for mange svømmehaller. - Max fikk det største rommet siden han har eldst, og Emma har nok ønsket seg større rom, sier Pål.

En helg hun var borte satte Pål og Camilla i gang, under påskudd av å bygge et ekstra lager til klærne i nettbutikken. Veggen til garasjen ble banket ut- firehjulstrekkeren fikk ikke plass uansett, nytt gulv ble lagt, og vips fikk Emma en kombinert sovealkove og scene.
- Jeg ble kjempeglad, sier hun, og viser stolt fram den koselige sovekroken der det også er mulig å øve seg på en sceneopptreden.

Både Pål og Camilla er opptatt av interiør, og vil gjerne ha det fint rundt seg — det viktigste er likevel at ting er praktiske og funksjonelle. Den store sofaen er husets ubestridte samlingspunkt.

- Vi var veldig i tvil om vi ville ha et så stort møbel. Før vi dro i butikken målte vi avstanden fra veggen til peisen, det var 3,14 meter. Da vi fant en sofa som var akkurat like lang slo vi til. Vi er kjempefornøyd, og føler at den rammer inn rommet slik at vi får to adskilte avdelinger, sier Pål. Spisebordet har fått følge av fire forskjellige svarte stoler, hentet fra Camillas far, som driver med kontormøbler.

Derfra kommer også Camillas gamle industrilampe, som hun fikk lenge før det ble moderne. Mens Camillas far har satt sitt preg på første etasjen, er det Påls mor som dominerer i kjelleren. Her er nemlig en helt annen stil.

- Da vi flyttet inn var vi bevisst på at vi ville ha en helt annen stil nede, og at den skulle bygges rundt spisestuen fra svigermor, sier Camilla. Påls mor er nemlig møbeldekoratør, og maler skinnseter og — rygger på stoler, en gammel tradisjon som er i ferd med å dø ut. - For meg var det viktig at mors stoler fikk en plass i huset, sier Pål.

 I jula ble spisebordet fra første etasje flyttet ned, og julaften var familien 17 til bords nede i den koselige kjellerstua. Når ungene har besøk stikker de ofte ned hit for å spille playstation eller nintendo i fred og ro, og er det kaldt kan man fyre i peisen. Den gamle rottingsofaen og stolene ble kjøpt på finn, bokhylla er arvet, og mange av de gamle tingene er kjøpt brukt. Men selv om stilen nede er mer gammeldags og shabby-chic enn overetasjen, var det mye av det gamle som måtte vike når familien Dyrø-Gladsø flyttet inn for tre år siden.

Det siste som forsvant var dodøra inn til det som nå er et lite skolager.

- Den var prydet av en naken dame i helfigur, du vet litt sånn duset 70-tallsstil. Helt fantastisk. Den gikk på dynga i går, sier Pål og Camilla. - Egentlig hadde vi tenkt å sette den inn på rommet til Max, erter Emma.

Vet du om et spennende hjem eller et spennende sted vi burde besøke?

Tips oss på sondag@dagbladet.no