(Dagbladet): — Den rødgrønne regjeringen er i gang med å øke antall timer i skolen og å innføre et leksehjelpstilbud i skolefritidsordningen (SFO) for alle. Jeg mener dette må være de første skrittene på veien mot å avskaffe hjemmelekser, sier utdanningspolitisk talsmann i SV, Aksel Hagen til Dagbladet.

— Virker ikke

Hagen viser til ny norsk forskning, som viser at barn fra ressurssvak bakgrunn med mye lekser, gjør det dårligere enn barn fra samme bakgrunn som har mindre hjemmelekser. Liknende amerikanske undersøkelser viser også at hjemmelekser har liten eller dårlig effekt.

— Det er forskjell mellom elevene på hvilken oppfølging elevene får hjemme, og det er uheldig hvis mye av skolearbeidet avhenger av foreldrenes innsats som leksehjelpere, sier han.

Matte og naturfag

Forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå har skrevet rapporten Hagen viser til. Hun har analysert matematikk- og naturfagresultatene til over 8000 norske elever fra 4. til 8. klasse.

— Det er ingen ting i veien for at elevene av og til bruker noe tid hjemme i forbindelse med prosjekter de har gående på skolen. Det som er viktig er at man ikke skal være avhengig av bistand hjemmefra for å kunne gjennomføre den opplæringen skolen tilbyr, sier Hagen.

Hagen påpeker at SV ikke vil senke læringskravene i skolen, men ønsker at mest mulig av skolearbeidet skal gjøres på skolen. Det kan gjøres ved å utvide skoledagen og stille høyere kvalitetskrav til innholdet i SFO.

Skeptisk til debatten

Gunn Imsen er professor ved Pedagogisk institutt ved NTNU i Trondheim. Den erfarne pedagogen ønsker fortsatt lekser i norsk skole. 

— Jeg mener lekser har mange positive sider. Elevene lærer å ta ansvar, og å arbeide selvstendig. Det må alle lære seg. Lekser er derfor en av de tradisjonene vi bør holde fast ved, sier Imsen til Dagbladet. —Ekstra hjelpHun mener argumentet om at lekser sementerer sosiale forskjeller ikke holder vann.

— Debatten har sporet litt av når det hevdes at lekser bør avskaffes fordi de skaper sosiale forskjeller. Det er heller slik at skole, arbeid og innsats reduserer sosiale forskjeller. Så får heller de som trenger det, få litt ekstra hjelp, hevder Imsen.

På en av Kunnskapsdepartementets testskoler i Oslo er lærere, elever og ledere positive til en hverdag med færre hjemmelekser.

— Jeg synes det er fint, for da har jeg mer tid hjemme, sier Johanna til Dagbladet.3. klassingene Johanna, Nora og William liker å ha gjort ferdig skolearbeidet før de drar hjem for dagen.

Uranienborg skole i Oslo er en av de norske skolene Kunnskapsdepartementet har utnevnt til forsøksskoler. Sammen med åtte andre skoler i Norge tester de den rødgrønne «helhetlige skoledagen».

Alle må være med

Det betyr blant annet at elevene to dager i uka kan få fri fra hjemmeleksene og heller gjøre arbeidet på SFO.

— Vi har flere år hatt et tilbud om leksehjelp på alle trinn, men nå kalles det leksearbeid og fordypning, der alle samles i eget klasserom og jobber med leksearbeid og fordypning under veiledning av lærere fra skole og aktivitetsskole (SFO), sier rektor Eva Ervik til Dagbladet.

Barn med foreldre som selv ønsker å hjelpe med leksene etter skoletid, får holde på med noe annet.

— Vi har en løpende evaluering av tilbudet, sier undervisningsinspektør Torunn Aronsen.

Samløp

Leksearbeidet er en del av Aktivitetsskolen som skal bygge opp om skolens kompetansemål i ulike fag. Når elevene gjør lekser på aktivitetsskolen, starter timen med 15 minutters hjelp fra en lærer. Så kommer pedagogisk personell fra SFO inn og tar over.

Nøkkelen til at systemet fungerer er, ifølge de involverte, et godt samarbeid mellom skole og SFO. 95 prosent av elevene på skolen benytter seg av SFO. I tillegg til lekselesing kan elevene velge mellom aktiviteter som blant annet naturfag, matlaging, drama, ballspill, kjemi, sjakk og taekwondo.