MENS VI GLADELIG sprøytet DDT mot mygg på 1950-tallet, ble både spraybokser og myggmiddel umoderne utover på 1970-tallet.

På 1980-tallet skjønte man at utslippet av KFK-gass som finnes i spraybokser og kjøleskap, måtte begrenses. Og på 1990-tallet ble de farlige ozonnedbrytende drivgassene i sprayflaskene forbudt. Vi kalte gassen for freongass, etter merkenavnet, og årsaken til forbudet var at disse gassene brøt ned ozon i atmosfæren.

Det ble snakket om et hull i ozonlaget over Antarktis og satellittbildene viste at det faktisk var et hull av varierende størrelse over polområdet.

HULLET I OZONLAGET ble sett på som datidens største miljøproblem. Svekkelsen måtte stoppes fordi laget beskytter oss mot ultrafiolett stråling. Økt UV-stråling kan svekke immunsystemet og faren for hudkreft og infeksjonssykdommer øker. Det er også økt fare for skader på øynene, spesielt grå stær. Økosystemene kan også ta skade.

I 1989 kom en forpliktende avtale i stand om å slutte å bruke de ozonnedbrytende gassene, som da ble forbudt i mange land. Fra 1986 og fram til i dag er bruken redusert med over 99 prosent i Norge. Ifølge Miljøstatus i Norge vil likevel ikke ozonlaget kunne friskmeldes før tidligst i 2050, fordi KFK-gassene lever så lenge i atmosfæren, faktisk opp til 150 år.

OZONLAGET HAR vært på bedringens vei i mange år. Men det ingen forutså var at når hullene i laget tettes kan den globale oppvarmingen øke. Og da snakker vi om det som er ansett som nåtidens største miljøtrussel, en temperaturstigning ingen vet hvor stor vil bli, men som man frykter kan smelte polene og føre til øket havnivå.

Det er forskere ved University of Leeds som har kommet fram til at et friskmeldt og hullfritt ozonlag kan øke den globale oppvarmingen.

I en pressemelding presenterer forskerne sine funn. Hele artikkelen på 11 sider er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters (men du trenger abonnement).

Hullet i ozonlaget over Antarktis har ifølge forskerne fungert som en demper på den globale oppvarmingen som følge av drivhusgasser i området. Hurtige vinder i områder under hullet i ozonlaget har ført til dannelsen av lysere skyer om sommeren, disse reflekterer mer av solstrålene. Funnene kom som en overraskelse på forskerteamet.

Professor Ken Carslaw er en av dem som har deltatt i arbeidet. Han mener den sørlige halvkule antakelig vil bli ytterligere oppvarmet når ozonhullet tettes igjen, ifølge New York Times.

- Disse skyene kan ha virket som et speil på solstrålene slik at de har reflektert solvarmen vekk fra overflaten såpass mye at oppvarming som følge av drivhusgasser effektivt er blitt stanset i denne regionen i sommermånedene, sier Carslaw, som er professor ved School of Earth and Environment.

Han legger til at han finner det sannsynlig at oppvarmingen som følge av drivhusgassutslipp vil øke om vindene forsvinner og at dette vil påvirke temperaturfremskrivningene.

Meteorologiske data fra 20 år tilbake og fram til i dag er brukt i regnemodellene.

DET ER AEROSOLER som har den avkjølende effekten, ifølge forskerne. Disse bittesmå partiklene i lufta reflekterer solstråler og dermed varmen fra sola tilbake i verdensrommet. De virker altså motsatt av drivhusgassene som fanger opp de infrarøde strålene fra jorda. Vindene mener forskerne er med på å piske opp massevis av aerosoler i saltpartikler som blir til skum. Det formes dråper som blir til skyer og som de siste 20 årene har dannet et skydekke av aerosoler over Antarktis.

Nå er dette skjoldet i ferd med å forsvinne fordi vinden gir seg, ser det ut til. Nedkjølingseffekten kan svekkes eller reverseres helt. Da er man avhengig av at CO2-utslippet faller for å unngå oppvarming.

- Vår forskning viser hvor viktig det er med gode modeller og tidsdata som gjør oss i stand til å finne så uventede og komplekse klimaeffekter, sier professoren.

Han mener ikke forskningen han har deltatt i skal brukes som argument for å stoppe arbeidet for å hindre svekkelser av ozonlaget, ifølge The Scotsman.

- Du kan ikke korrigere to feil på den måten. Ozonhullet var en potensiell stor katastrofe for jorda som ble stoppet av Montreal-protokollen. Vi kan ikke gå tilbake på det, sier Carslaw, som legger til at det er utslippet av drivhusgasser som må reduseres dramatisk.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.