(Dagbladet.no): Torsdag denne uka skal Iran markere 31-årsdagen for revolusjonen.

Opposisjonelle er allerede stuet vekk, internett- og mobilovervåkningen trappet opp og paramilitære styrker fra Basij-militsen skal sørge for at det ikke blir noe bråk i Teherans hovedgater.

Midt oppi forberedelsene til markeringen, trues det iranske regimet av ytterligere sanksjoner, etter at de i dag startet produksjonen av høyanriket uran.

Produksjonen av 20 prosent anriket atombrensel skjerper mistanken om at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen. USAs forsvarsminister lover at «sanksjonene skal være på plass innen få uker». Israels statsminister krever at sanksjonene denne gangen skal være «ødeleggende». Og selv Russland, som i FNs Sikkerhetsråd til nå har bremset sanksjonsviljen uttrykker bekymring, skriver The New York Times.

Skyhøy inflasjon

FNs Sikkerhetsråd har allerede innført tre runder med sanksjoner mot Iran, uten at dette har hjulpet. Vil nye sanksjoner virkelig ha noen hensikt?

Iran-kjennere mener det finnes én enkelt grunn til at det kan virke denne gangen: Irans skyhøye inflasjon.

Ifølge iranske myndigheter er inflasjonen på 13,5 prosent, men ifølge uoffisielle tall kan den være dobbelt så høy.

Og det vil trolig bare bli verre. Denne våren planlegger myndighetene å stanse subsidieringen av matvarer og drivstoff og i stedet dele ut kontanter til fattige familier. Ahmadinejad planlegger også å gi flere lån for å utvide kapitaltilgangen. Dette vil igjen bidra til å øke inflasjonen, skriver magasinet Newsweek.

Institute for War and Peace Reporting siterer en iransk parlamentskilde som sier bensinprisen anslagsvis vil firedobles og at prisen på diesel vil bli 22 ganger høyere.

For to uker siden satte finansdepartementet en begrensning på 90 000 kroner for uttak i banken. Ifølge opposisjonsnettsider ble flere banker i Teheran og Isfahan rent ned av desperate kunder, og i ett tilfelle måtte politiet tilkalles.

Populistisk

- Økonomien er helt ruinert. En av grunnene til det er at misnøyen med president Ahmadinejad, har ført til at man har iverksatt mange populistiske tiltak som rammer økonomien, sier forsker Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights, til Dagbladet.

Mens andre oljeprodusenter har tjent godt på høye oljepriser, har Irans problemer bare blitt verre de siste årene på grunn av Ahmadinejads overdrevne pengebruk for å sikre politisk støtte.

- Som et resultat av at man ikke har gjort kloke investeringer, nedbetale gjeld eller ta tak i strukturelle problemer, befinner Iran seg i en svakere økonomisk situasjon enn tidligere, sier Iran-ekspert Suzanne Maloney ved Brookings Institution til amerikanske NPR.

Den svake økonomien og høye arbeidsledigheten var blant hovedtemaene under fjorårets valgkamp, der det sittende regimet ble beskyldt for valgfusk da opposisjonen overraskende tapte.

Fjernet nuller

Men selv om uroen i gatene har lagt seg, fortsetter kritikken fra opposisjonen. Nylig måtte Irans sentralbank innrømme at den hadde 285 milliarder kroner i misligholdte lån, mesteparten gitt til statseide selskaper.

Myndighetene har også gjort reformforsøk som å fjerne tre nuller fra landets valuta som respons på at verdien av rial har falt.

- For folk på gata er det en påminnelse om at pengene deres er mindre verdt enn de pleide, sier Mark Fowler, leder for Persia House.

Med sanksjonstrusselen hengende over seg, vil situasjonen trolig bare bli enda verre framover.

Mahmood Amiry-Moghaddam tar til orde for at sanksjonene denne gangen i større grad skal ramme regimet, ikke befolkningen. Han ønsker også at selskaper som Nokia Siemenes Networks, som har utstyrt iranske myndigheter med såkalt «deep packet inspection»-teknologi, skal straffes hardere.

- Vi vet at Revolusjonsgarden eier store deler av Irans oljeindustri og mange andre prosjekter, som for eksempel gassnettet som skal til India. Slike prosjekter kan boikottes, mener han.

Sanksjonshindre

Da FNs Sikkerhetsråd i 2007 gikk inn for å fryse kontoene og forhindre utreisemulighetene til iranske tjenestemenn, inkludert Revolusjonsgarden, ble det imidlertid avdekket en hake ved sanksjonsregimet.

Det manglet passnummer og annen informasjon på de personene og selskapene som ble svartelistet. Dermed ble det vanskelig å gjennomføre sanksjonene i praksis.

Et annet problem er både europeiske og amerikanske selskapers kreative evne til å omgå sanksjonene. Mens EU gjentatte ganger er blitt kritisert for å være Irans største handelspartner, har amerikanske selskaper blitt kritisert for at de oppretter søsterselskaper i Dubai, som i sin tur driver handel med Iran.

Nå er sanksjonsspørsmålet blitt ytterligere komplisert av at Kina, medlem av FNs Sikkerhetsråd, er blitt en stor handelspartner for Iran. Kina har også signalisert at de ønsker å være med på gasslinjen som skal gå fra Iran til Pakistan og India, og ikke minst ønsker de å styrke sin strategiske innflytelse i den persiske gulf.

Både fordi Irans Revolusjonsgarde og deres handelspartnere er vant til å operere i det skjulte, kan det bli vanskelig for nye sanksjoner å få noen tilsiktet effekt.

- Revolusjonsgarden vil alltid finne måter å omgås sanksjonene på, og vil høste økonomisk gevinst fra svartebørsen og smuglingskanalene som finnes i regionen, sier Suzanne Maloney.

- Bomb Iran

På tross av inflasjonen og den prekære økonomiske situasjonen Iran er inne i, er det få som holder pusten i påvente av at sanksjoner skal stanse Irans atomprogram.

Striden om Irans atomprogram har pågått for full styrke siden det i 2003 ble avdekket at regimet hadde holdt tilbake viktig informasjon.

Iran har hele veien hevdet at atomprogrammet utelukkende har fredelige formål og er ment for energiutvinning. Samtidig har regimet lekt katt og mus med inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået og FNs Sikkerhetsråd.

Så sent som i forrige uke signaliserte Iran at de aksepterte en avtale om å sende fra seg 70 prosent av sitt lavanrikede uran til utlandet og få tilbake brensel til atomanleggene sine.

Men i går kom kontrameldingen om at de starter produksjonen av høyanriket uran på egen hånd.

Derfor er det flere røster som nå tar til orde for at Obama-administrasjonen må gå hardere til verks. Richard Haass, leder for Council on Foreign Relations, skriver «Nok er nok» og mener at USAs president må jobbe aktivt for regimeskifte i Iran.

Den neo-konservative skribenten Daniel Pipes mener bombing av Iran er den eneste måten å redde Obamas presidentperiode på.