Kan det hårete beistet bli like pop?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SE TRAILER: Benicio Del Toro måtte sminkes opp i fire timer for å gjøres klar som «The Wolfman».
MØRK OG MYSTISK: Benicio del Toro spiller i «The Wolfman».
Det er skuespilleren Benicio Del Toro som gir liv til «The Wolfman», som er en nyinnspillingen av en film fra 1941 der Lon Chaney Jr. hadde hovedrollen.
Del Toro spiller Lawrence, en skuespiller fra Victoria-tiden som har et anstrengt forhold til sin far (Anthony Hopkins), kjemper med romantiske følelser for sin døde brors enke Gwen (Emily Blunt) og som gjennomgår en forvandling ved hver fullmåne til en glefsende, kjøttetende varulv.
Han kunne ikke snakke når han var i varulvhabitten og fikk bare drikke gjennom et sugerør.
Drakk gjennom sugerør
For å gjøre seg klar til rollen, måtte Del Toro sitte fire timer i sminkestolen for å få på seg dyrehammen og to timer for å få den av.Han kunne ikke snakke når han var i varulvhabitten og fikk bare drikke gjennom et sugerør.
— Vi måtte utarbeide et signal der noen kunne ta ut tennene av munnen min bare så jeg kunne snakke. Jeg spyttet ut mye falskt blod, sa noe, så var det inn med tennene igjen, og på?n igjen. Det var helt vilt, sier han i et intervju med Times Online.
«The Wolfman», som er regissert av Joe Johnston («Hidalgo», «Jurrasic Park III», «Jumanji»), har norgespremiere fredag 12. februar.
Lystmorder
I en tid der vampyrfilmer er i skuddet, er det kanskje også på tide at noen blåser støvet av varulvens pels.
— Vampyren har alltid vært mer av en kjendis enn varulven. Det ble laget flere varulvfilmer på 30- og 40-tallet. Lon Chaney Jr. dukket opp i sju-åtte slike filmer. Den siste var en komedie. Chaney følte det som fornedrende, sier forfatter og religionshistoriker Jan Ingar Thon til NTB.
Han har skrevet boka «Varulver — Blodtørstige menneskedyr og hårete filmhelter». Thon sier at varulven er levende på en helt annen måte enn vampyren.
— Vampyren er et voldelig spøkelse som er avhengig av blod og er like mye et offer som en gjerningsmann. Varulven derimot er en lystmorder. Sånn sett er den mye skumlere.
På 1500-1600-tallet inngikk man en pakt med djevelen for å få evnen til å forvandle seg til dyr.
— Varulvene havnet på bålet. Det fantes varulvtegn som at øyenbrynene var vokst sammen, noen hadde hår i hendene eller det var barn som ble født med tenner.
Comeback
På 80-tallet gjorde varulven comeback med filmer som «The Howling», «An American Werewolf in London», og «The Company of Wolves». De siste årene har vi sett den i «Underworld»-filmene og «Van Helsing» og nå «The Wolfman».
— Filmen utspiller seg i Victoria-tiden. Det er vel også et trekk i tiden. At det som var forbeholdt en liten gruppe gothtilhengere, er blitt trendy. Det virker som man legger vekt på å skape stemning, sier han.
I filmens verden kan varulven kun drepes med sølvkuler og forvandlingen skjer bare ved fullmåne.
— Det er forskjellige tradisjoner når det gjelder dette med fullmånen. På Sicilia var varulvtradisjonen sterk og de mente at fullmånen spilte en viktig rolle. Fikk et barn månelys i ansiktet når det ble født kunne det få forbannelsen over seg og det samme gjaldt barn som var unnfanget når det var fullmåne, sier Thon.
Han trekker fram at interessen for vampyrer og varulver kan ha sammenheng med at okkultisme og den alternative åndeligheten er i skuddet.
Videre tror han noe av fascinasjonen med varulver ligger i å krysse grensen mellom dyr og menneske fordi det alltid har vært veldig forbudt. Samtidig peker han på det seksuelle aspektet.
— Det er sterkt i varulvforestillingene. Rettsreferater fra 1500-1600-tallet viser at mistenkte varulver tilsto at de forgrep seg særlig på kvinner og barn.
Berg- og dalbanefølelse
«Fritt Vilt»-regissøren Roar Uthaug har også stor sans for vampyr- og varulvfilmer.
— Det er gøy at man lager forskjellige typer skrekkfilmer, at alt ikke bare er gale mordere. Jeg kunne godt tenke meg å lage en sånn type film selv og har noen skrekkfilmer under utvikling, sier han til NTB.
Han tror folk liker skrekkfilmer fordi det gir en berg-og-dalbanefølelse.
— Du får adrenalin og spenning på en trygg måte. Vi lever jo ganske trygge liv, så du kan få rømme litt fra det. Skrekken kan både være i det vi ser og ikke ser. Selv kikket jeg på skrekkfilmer med lyden av hjemme på gutterommet fordi jeg ikke fikk lov av foreldrene mine til å se dem, forteller han.
(NTB)
(NTB)
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen