Slik får du med deg begivenheten de neste dagene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
ISS STRYKER over himmelen i 28 000 km/t. Denne videoen av romstasjonen ble nylig tatt opp av satellitt-entusiast Kevin Fetter. - Jeg bruker et lyssensitivt videokamera koblet på et stativ, sier Fetter til Dagbladet. Se flere av hans satelittobservasjoner her.
VIDEO: KEVIN FETTER
Slik finner du dem på himmelen:
• Deretter går du til hovedsida og klikker på «ISS» for å få passeringstidspunkt.
• Ordforklaringer: «Mag» angir hvor sterkt det lyse opp, «Alt» viser hvor mange grader over horisonten du må titte og «Az.» er himmelretning.
FINN FLUELORTEN: Romferja Atlantis og Hubble-teleskopet passerte foran sola i mai i fjor. Foto: AFP PHOTO/NASA/Thierry Legault/SCANPIX
Observasjonstips
Hvor og hvordan
Lyset fra ISS er lyset svært sterkt og mye sterkere enn for eksempel et fly. Dessuten er det helt hvitt og blinker ikke. Her i Sør-Norge kommer ikke lyset mer enn 10 grader over horisonten. Dette tilsvarer to knyttnever over hverandre når du har armene utstrekt.
Er lyset høyere på himmelen enn dette og svakt så er det ikke ISS. For å se den må du ha fri sikt mot sør, og det må ikke være skyer der.
• Sjekk værmelding på Dagbladets værsider.
Ta bilder!
Hvis du har et kamera med stativ og kan ta eksponeringer over tid, så er det artig å ta vare på opplevelsen. Du må ha et stort teleskop og være veldig godt forbered dersom skal kunne ta et bilde av ISS mot den mørke himmelbakgrunnen.
SOM EI LITA STJERNE som glir over himmelen. Alene lyser den lille romferja mye svakere enn ISS. Dette bildet av Endeavour ble tatt på oppskytingsdagen 8. februar. Foto: JAY RESPLER
NÆRBILDE: Her er ISS observert og fotografert gjennom et teleskop på jorda. Foto: RALF VANDEBERGH/NASA
ENDEAVOURs oppdrag STS-130 til Den internasjonale romstasjonen (ISS) er romferjeprogrammets siste planlagte nattoppskyting. Det gjenstår nå bare fire turer før romferja pensjoneres. Video: NASA
MØTTES I ROMMET: Romferja Endeavour la i dag til kai på ISS, 350 kilometer over bakken. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIX
MANNSKAPET: Fra venstre: Nicholas Patrick, Robert Behnken, Kathryn Hire, Stephen Robinson, kommandør George Zamka og pilot Terry Virts. Foto: AFP PHOTO/Bruce WEAVER/SCANPIX
• Greier du å filme eller fotografere dem? Send oss resultatet her!
Men vær advart: De passerer over Norge svært tidlig om morgenen, og fartøyene — som suser i en fart på nesten 28 000 km/t — er bare synlige i noen få minutter.
Uten teleskop vil ISS se ut som en lyssterk stjerne som glir på himmelen like over horisonten mot sør. Med riktig utstyr er det imidlertid mulig å se romstasjonen i enestående detalj, som vist i denne videoen tatt opp av NASA.
• Se faktaboks for observasjonstips fra leder Tor E. Aslesen i Norsk Astronomisk Selskap (NAS).
ETTER DE SISTE SOLCELLEPANELENE ble montert er ISS potensielt en av de mest lyssterke objektene på nattehimmelen, bare slått av månen og enkelte satellittbegivenheter.
Hvor mye et objekt på himmelen lyser for oss kalles magnitude. Og jo lavere magnitude, desto kraftigere skinner det. Sirius, stjerna som lyser sterkest om natta, har en magnitude på -1,47.
Ifølge tabeller på nettstedet Heavens-above.com vil imidlertid ISS - med en magnitude på rundt -1,0 - lyse svakere enn Sirius når den ses fra Norge.
NÅR ENDEAVOUR ER FERDIG med sitt 13 dager lange oppdrag STS-130 vil ISS være rundt 90 prosent komplett. Romferja og dets mannskap på seks skal blant annet montere modulene Tranquility og Cupola.
Dette blir gjort i løpet av tre planlagte romvandringer.
Tranquility-modulen er bygget av Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og inneholder blant annet avanserte systemer for vannrensing og oksygenproduksjon.
Observasjonsmodulen Cupola har sju vinduer — seks på sidene og ett i taket — og vil gi ISS-astronautene et unikt syn på omgivelsene.
Den vil være til ekstremt god hjelp under krevende operasjoner som romvandringer og romskipstilkoblinger.
ISS SKULLE EGENTLIG STYRTES i havet rundt 2015. I president Barack Obamas budsjett for 2011 foreslås det imidlertid å forlenge levetida til etter 2020.
Les: Obama avlyser USAs måneprogram
Oppskytinga på mandag markerer imidlertid en snarlig slutt på romferjeprogrammet. Nå gjenstår det bare fire turer med fartøyet — beskrevet som en «murstein med vinger» — og Endeavours oppskyting var trolig den siste til å finne sted om natta.
Hva som tar over for romferjene er ukjent, og amerikanerne må i lang tid framover være avhengige av russerne og Sojus-fartøyet for å besøke ISS.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen