Norturas slakteri på Gol, kvart over sju en vintermorgen i 2010:

Bæææ.
Bzzzt.

— Bismellah, Allah akbar.

Gulvet er et basseng av blod. Fra samlebåndet i taket dingler 100 sauer i kø. Bølingen som for kort tid siden kom fra bonden levende,sprellende og brekende, har fått en tang fra tinning til tinning med 220 volt gjennom hjernen. Nå henger de der opp ned, tause og bedøvede, men fortsatt med hjerteaktivitet. Fire sekunder etter elektrosjokket, tar Mahmod Chak (38) tak i hodet til hvert enkelt dyr og vender det motMekka, det vil si i samme retning som Nesbyen alpinsenter. Før han løfter kniven sin og gjentar velsignelsen:

— Jeg begynner i Allahs navn, Allah er stor.

I den norske hverdagen lurer farene overalt. En pliktoppfyllende muslim holder seg unna svin og alkohol,selvsagt. Men også Laban seigmenn. Möllers trankapsler. RødeNonstop. Norsk Tipping. Boliglånsrenter. Kjørelærere av motsatt kjønn.Kremering av døde.

Og syndig tilbehør til dressen.

— Jeg sliter med å få tak i halalslips, erkjenner Mohammad UsmanRana (25). Den profilerte samfunnsdebattanten og Aftenposten-spaltisten snakker ikke om kjøtt. Som moderne muslimsk forbruker forholder Rana seg til halal i den utvidede betydningen av begrepet: Alt han kjøper av varer og tjenester må være tillatt etter sharialovene. I motsetning til det som er forbudt, haram.

— De fleste slips inneholder silke, som er forbudt for menn i islam. Profetens tradisjoner sier at silke er forbeholdt kvinner. Derfor må jeg lete etter slips av polyester eller lin. Nylig oppdaget jeg heldigvis en nettbutikk som selger halalslips, sier Rana.

Norges 92 744 registrerte muslimer deler gudstro med en fjerdedel av jordas befolkning. Ingen annen religion vokser like fort. Og tilhengerne av islam, ikke minst i vesten, utgjør en stadig større og mer kjøpesterk gruppe. Internasjonalt omsetter halalmarkedet for over to billioner dollar i året, viser statistikk fra Malaysia, som er verdens stormakt på sertifisering av halalprodukter. Det er et så enormt tall at det er vanskelig å formidle på norsk: Svimlende 13 000 milliarder kroner. Mens verdensøkonomien fortsatt er groggy etter finanskrisa, anslår tidsskriftet Halal Journal at det islamske markedet globalt vokser med nesten 20 prosent i året.

En vekst som også skyter fart i Norge. Det er ikke bare skjeggete menn på Grønland som
forfekter sharialivsstil her i vårt lille land 500 mil nord for Mekka.

Imamer og mullaer får hjelp av unge, ivrige bloggere. Og sterke kommersielle krefter.

— Halal-slakting ser litt mer, eh ... robust ut enn annen slakting, fordi han skjærer over alt. Luftrør, spiserør og hovedpulsårene i halsen. Blodet fosser ut fordi det er et enormt trykk i arterien, hvisker Henriette Davidsen (33) tilbake på Gol.

Hun er veterinær og utsendt fra Mattilsynet for å påse at alt går dyreetisk riktig for seg. På forhånd har flere delegasjoner med lærde fra Islamsk Råd Norge (IRN) også vært på befaring hos Nortura. Koranen beskriver detaljert hvordan «rene» dyr som storfe og sau, kan bli
spiselig hvis Chak bruker kniven riktig. Innenfor disse dørene har det ikke vært en gris siden 1992. Kjøttet både slaktes, lagres og transporteres atskilt fra alt annet kjøtt. Bedøvingen er riktignok et omstridt tema. For like strengt som Mattilsynet krever elektrosjokk
for å minimere dyrets lidelse, fastslår Koranen at det skal leve helt til Chak kutter strupen. Blant muslimer har debatten rast, spesielt om kyllingkjøtt kan anerkjennes som halal, fordi enkelte dør underveis. De mest prinsippfaste muslimene anbefaler å fjerne all kylling fra
menyen.

Dagens ulne bøling på Gol er derimot klarert:

— Hjertene til sauene blir stående i en slags ventemodus til strupen kuttes. Islamsk Råd Norge og vi i Nortura er blitt enige om at det er godkjent, sier kommunikasjonssjef Nina Sundqvist.

Da Nortura begynte å produsere halal i 2004, gikk det ut 161 tonn kjøtt. I fjor forsynte de norske muslimer med 650 tonn. Og ennå er markedet langt ifra mettet, mener konsernet. Undersøkelser viser at det fortsatt foregår betydelig direkteimport fra utlandet.

Chak har tatt av seg den blodige regnbuksa. 40 minutter etter siste brek henger dagens slakt på kjølelageret, ferdig flådd og stemplet med den sirkelrunde sertifiseringen fra IRN. Halalslakteren, opprinnelig fra Afghanistan, forteller at han er utdannet betongteknolog.

Det er betong hjertet hans brenner for. Når han slakter, prøver han å unngå å se dyra i øynene.

— Huff, den brekingen. Jeg er visst blitt mer sentimental med åra. Helst ville jeg jobbet med å kontrollere sand og pukk. Men jobb er jobb, og jeg spiser jo kjøttet, sier Chak.

Alfathi, arabisk for «nye muligheter», er Norturas eget varemerke for bearbeidede halalprodukter. I Oslos assorterte frysedisker kan sultne muslimer sette tennene i de halalslaktede dyra fra Gol i ny versjon: Som Alfathishalalkjøttdeig, halalpølser, halal-hamburgere og halal-pizza. En del av kjøttet går også direkte ut til de mange halal-slakterbutikkene på Grønland. Her, på islamsk shoppingtur i hovedstadens mest innvandrertette bydel kan kvinner med hijab få klipt håret bak skjermbrett hos frisøren. Handlekurven kan dessuten fylles med: Koranen-iPoder, der imamer resiterer den hellige bok på arabisk. Vekkerklokker som varsler bønnetidene med alarm fem ganger om dagen. Kompass som angir retningen mot Mekka. Islamsk programvare til PC-en. Bønnetepper, kjeder og messingbilder med Allahs navn skrevet på 99 forskjellige måter. Hijaber i alle regnbuens farger. Alkoholfri parfyme. Sewak, en trekvist som ifølge ekspeditøren på supermarkedet M. City skal tygges på som en muslimsk tannbørste. For ikke å glemme Fulla.

Alle muslimske småjenters drøm står på øverste hylle i en rosa eske til forveksling lik Barbies. Men til forskjell fra sin amerikanske, lettkledde konkurrent, er Fulladukken utstyrt med hijab og fotsid svart kjole. Populær på det islamske leketøysmarkedet er også Razanne, som kommer med et eget lite bønneteppe i filt og mini- Koranen. Dukken kan kjøpes i den såkalte «in and out»- utgaven med to forskjellige antrekk: Et tilslørt til å gå ut i samfunnet med, og et vestlig, figurnært til å ha på seg hjemme med familien.

80-tallshiten «The final countdown» durer ut av bilstereoen. Men Tanya Mehfoz (22) er bare halvveis til førerkortet på vinterglatte veier ved Carl Berner. Iført lilla, glitrende hijab sitter hun bak rattet i en liten, svart Mercedes merket «skole». Norges eneste kvinnelige kjørelærer med muslimsk bakgrunn, Samera Salim (37), instruerer fra setet ved siden av:

— Blunk til høyre når du kjører ut av rundkjøringen. Salim holder blikket framover mot veibanen mens hun henvender seg til Magasinet i baksetet:

— Mange av elevene mine må kjempe hjemme for å få lov til å ta sertifikatet. Det er en gutteting, liksom, hva skal jenter med det? De skal jo bare være hjemme å lage mat, spøker hun.

Hvis brødre, fedre og ektemenn likevel lar seg overtale, er det gjerne under forutsetning av at kjørelæreren er en kvinne. Helst muslimsk. Altså Salim, som inntil videre er alene i denne nisjen i det norske markedet. Ventelistene for å kjøre med henne er lange. Iblant blir jentene både fulgt og hentet av mannlige familiemedlemmer som vil forsikre seg om at kjøreopplæringen foregår i anstendige
former.

— Elevene som kommer fra strenge familier er vant til regler. Det er jo en fordel i trafikken. Samtidig må jeg jobbe med selvtilliten deres. Uten tro på seg sjøl, klarer de aldri å flette seg inn fra akselerasjonsfeltet og ut på motorveien, sier hun.

I Storbritannia er halal-kjøretimer så utbredt at BBC har laget en egen TV-serie om det: I «Muslim driving school» får seerne innblikk i et omfattende nettverk av kjøreskoler som spesialiserer seg på muslimske kvinner.

Førerkortet betyr kortere vei til arbeidslivet. Og selvstendighet.

— Men de kjører stort sett mellom A, B og C, for å levere og hente på skolen, handle og komme seg hjem igjen med alle bæreposene og fire-fem barn, sier Salim.

Eiendomsmekling er et annet eksempel på en muslimsk nisje som er i ferd med å oppstå innen et etablert norsk
marked:

— Moskeen på Holmlia ligger like i nærheten. Rett her borte, ved Granbergsstubben, fins utenlandske butikker som selger krydder, stoffer og grønnsaker. Med bilen parkert i carport utenfor døra slipper de eldre å gå lenger enn nødvendig. Ja, også er boligen romslig med tre soverom og plass til en stor familie.

Haleem Wahid (24), mekler i Aktiv eiendom Søndre Nordstrand, står i en gulmalt stue på Bjørndal og lister opp salgsargumenter ovenfor potensielle muslimske interessenter.

Tomannsboligen han skal selge har allerede hatt flere innom på visning, både av norsk og utenlandsk opprinnelse, og Wahid slår om seg med armene i stua med draperte gardiner, gedigen flatskjerm og krystall i skapet. Han guider videre inn på det grønnmalte
kjøkkenet der det ligger et persisk teppe under spisebordet:

— Legg merke til de delikate fargekombinasjonene, gardinene står så lekkert til krydderbøssene, reklamerer han med et smil om munnen, selv om familien som bor her i dag vel neppe har tenkt til å la interiøret stå.

Bolighandel er ikke religiøst regulert i islam. Det er mer et spørsmål om smak og kultur. Og språk.

— Første generasjon setter pris på at jeg snakker urdu. Foreldrene mine er fra Pakistan, men jeg er født og oppvokst i Asker. Det som kunne vært en ulempe for meg der, er en fordel på Søndre Nordstrand, sier Wahid.

Magasinet får bekreftet fra flere eiendomsmeklere i Oslo at de jobber med å skaffe seg kompetanse i denne hurtig voksende delen av boligmarkedet. Eksempler på hva andre meklere har registrert av muslimske boligkjøperes ønsker: To stuer, en til kvinnene og en
annen til mennene. Kjøkken og stue i samme etasje. Gjerne vegg-til-vegg-teppe. Og, til forskjell fra norske kunder som nesten utelukkende vil ha åpen kjøkkenløsning, separat kjøkken.

Wahid mener at det i så fall ikke handler om tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Ifølge ham kan det like gjerne tenkes at kvinnene sitter i stua, mens mennene er på kjøkkenet og lager mat.

— Det er viktig å understreke at det ikke fins én fasit for muslimske boligkjøpere. Enkelte foretrekker en delt løsning mellom kjøkken og stue, ja. Det handler mest om at ikke krydderlukt skal sette seg i klærne. Målet vårt er å ha de mest fornøyde kundene uavhengig av bakgrunn, sier Wahid.

Men hvordan skal det nye drømmehjemmet betales? «Den som lever av renteutbytting, skal på oppstandelsens dag stå fram lik en Satan har slått med sin berøring». 1400 år etter at dette skrekkscenariet ble formulert i Koranen, er finansiering en utfordring for muslimer i det moderne Norge. I likhet med pengespill er renter haram, både på innskudd og ikke minst på lån.

— Altså kan norske muslimer egentlig verken ta opp studielån, boliglån eller bruke kredittkort. Da blir jo tilværelsen litt begrenset, medgir Shahzad Yaqub (31). Den BI-utdannede økonomen startet for noen år siden et rådgivningsfirma for å guide muslimske kunder gjennom mulighetene som fins i Norge. Det er ikke stort. Mens rentefrie shariabanker har etablert seg både i England, Frankrike og Tyskland, er fastrentelån inntil videre det minst tvilsomme en norsk muslim kan innlate seg på. Hvis man da ikke velger å droppe utdannelsen og
leie bolig til evig tid.

— En shariabank som for eksempel Islamic Bank of Britain og shariaavdelingene hos Lloyd?s og HSBC tilbyr en slags leasingform for boliglån. Banken kjøper huset for deg, også leier du og betaler avdrag sånn at det blir mer og mer ditt, forklarer Amer Mahdi (32) i Finance Broker, et annet selskap for finansrådgivning med 10 — 15 prosent muslimske kunder.

Det er ikke bare religiøsitet som har motivert ham til å sette seg inn i shariafinans.

— Profittpotensialet er stort. Den banken som først starter med sharialån i Norge, vil ha et stort konkurransefortrinn ovenfor kunder med muslimsk bakgrunn, tror Mahdi.

Yaqubs firma er i dag nedlagt, men i løpet av 30 år er 300 islamske finansinstitusjoner blitt etablert i over 75 land. Disse bankenes totale aktiva er på 500 milliarder dollar, ifølge forskere ved det franske eliteuniversitetet Science
Po.
— Både DnB NOR og advokatfirmaet Wikborg Rein har allerede utredet det norske markedet for shariafinans, påpeker Yaqub.

Som skynder seg å legge til at sharialån per definisjon blir dyrere for kunden.

— Det kan bli spennende å se hvor mange muslimer som i praksis er villige til å betale mer for å låne halal, mener han.

Noras jordbærsyltetøy uten tilsatt sukker inneholder karminer og er derved ikke tillatt å spise ifølge Hanafi lovskolen. (...) Muslimer i Norge kan trygt benytte seg av Colgate tannkremer og Colgate total munnskyll, men pass på at det er LILLA munnskyll det er snakk om (sensitiv). Den blå (originale) inneholder alkohol og kan derfor ikke anvendes.

Fra bloggene Halal & Haram Guide og Keepin? it halal.

Laban seigmenn. Dumle!, sier Nafisa Khan (23). — Og Nonstop! Det var en del av barndommen, sukker Mawra Mahmood (20).
— Sørlandsis om sommeren. Fantastisk godt, mimrer Fazila Mahmood (24) og Rakshinda Ahmad (23) i kor. Studentene sitter rundt et bord på Blindern og lister opp alt de ikke lenger kan kose seg med. Ikke etter at de oppdaget at snadderet inneholder haramingredienser.

Som gelatin fra svin. Og svineløype, et enzym som brukes til å lage ost. Eller karmin, fargestoffet i blant annet røde Nonstop og Noras sukkerfrie jordbærsyltetøy, også kjent som E120.

— Det framstilles fra en lus. Insekter uten blodomløp er forbudt å spise i islam, forklarer Sara Awan (23).

Medisinstudenten står bak bloggen «Keepin? it halal», en av flere omfattende kartlegginger av lovlige og forbudte ingredienser i matvarer og hygieneprodukter på det norske markedet. På bloggen sin har Awan lagt ned et omfattende arbeid i å kontakte Findus, Maarud, Stabburet, Colgate, Möllers, Toro, Tine og alle de andre produsentene. For å spørre: Inneholder ostepoppen løype? Trankapslene
svinegelatin? Bodylotionen animalsk glyserin?

— Uansett hvor godt noe ser ut i butikken, må jeg tvinge meg til å se på ingrediensene først, sier Fazila.

— Livet handler om e-stoffer, ler Nafisa. Ved siden av sine samvittighetsfulle studier av Koranen, pugger venninnene den forbudte E-rekka: E120, E441, E542, E640, E920 og E921. Matvarer som jentene intetanende hadde spist i oppveksten, viste seg seinere å
være i strid med sharia.

— Det var ikke noe valg. Da jeg fant ut at Dumle var haram, måtte jeg bare slutte, sier Nafisa.

Informasjonssjef for Nidar, Ellen Behrens, forteller at de har vurdert å endre ingrediensene i sine seigmenn, for ikke å gå glipp av muslimske godtemumser. Uten hell.

Svinegelatinen har vist seg vrien å erstatte.

— Vi har ikke gode alternativer som vil kunne gi den konsistensen og strekkbarheten som er så viktig for smaksopplevelsen av Laban, sier hun.

Tine har derimot lansert sitt eget halalprodukt: Gulosten Norbo, framstilt med løype fra sopp. De to siste åra har 55 tonn av det muslimske alternativet til Norvegia og Jarlsberg gått unna.

Mens halalbloggerne på Blindern går rundt med litteratur om shariafinans i veska og diskuterer hvorvidt det vil være haram å få svineinfluensa, viser en ringerunde til et utvalg profilerte muslimer at ikke alle er like nøye på det:

Ap-politiker Saera Khan (30) forteller at hun er ivrig jeger og både spiser elg, hjort og rype som ikke er avlivet halal. Hun syns dessuten det er «dritfantastisk å drikke en Cosmopolitan ute på byen med venninner».  Svin holder hun seg unna.

Dekkmillionær Tommy Sharif (33) ler og sier vagt at han ikke akkurat kan karakterisere seg som noen god muslim i matveien. Uten å utdype. Nrk-programleder Noman Mubashir (35) elsker å spise ute på restaurant og så lenge han ikke bestiller svinekjøtt, tar han det ikke så tungt hvis det skulle dukke opp litt svinefett som ingrediens her og der. «Allah tilgir, tenker jeg». Skribent Kadra Yusuf, skuespiller Iram Haq og Apprinsesse Hadia Tajik nekter å svare.

Mens en annen fremadstormende muslim innrømmer inntak av både ostepølse og Jack Daniels whisky, uten å ville stå for det i avisa.

— Om man bevisst forbruker eller spiser noe som er haram, telles det som en dårlig gjerning. I tillegg er det slik at hva man spiser og forbruker har mye å si for ens forhold til Gud og ens spiritualitet, mener Mohammad Usman Rana.

Iført sine halalslips avstår Aftenposten-skribenten selv både fra Laban seigmenn og Bamsemums.

— Fører den omfattende kartleggingen av produkter til økt press for å leve halal?

— Det er flott at muslimske forbrukere får større kunnskap om hvilke varer de kjøper. I realiteten gir dette dem større valgfrihet, at man kan velge produkter i tråd med sine holdninger. Jeg tror ikke det oppleves som press, for det finnes mange muslimer som ikke bryr seg
så mye om denne kunnskapen, sier Rana.

— Fremmer eller hemmer halalbevisstheten integrering?

— Integrering handler om at minoriteter lærer seg det norske språk, tar utdanning, betaler skatt og har en jobb samtidig som de bevarer sin identitet. At muslimer som alle andre forbrukere får større kunnskap om hva de konsumerer, er derfor et tegn på integrering. Det illustrerer at de i økende grad forstår hvordan samfunnet fungerer og hvilke plikter og rettigheter de har, mener Rana.

Fem ganger om dagen, 365 dager i året, bøyer en betydelig andel av klodens 1,6 milliarder muslimer seg i bønn i samme retning: Mot byen Mekka i Saudi-Arabia, nærmere bestemt mot den hellige bygningen Kaba, der den svarte steinen er plassert i det sørøstre hjørnet.

— Å være der fysisk, i selve sentrum av islam, sammen med to millioner andre pilegrimer ... det er en ubeskrivelig opplevelse. Å ta på den svarte steinen! Presset fra folkemengdene rundt er enormt, men jeg klarte å røre den i litt over ett sekund. Det var som å være nær en
magnet. Jeg ville bare ha mer, husker Khalid Asri (46).

Han sitter bak et skrivebord i annen etasje av Rabitamoskeen i Oslo. «Hajj og umrah-kontoret» annonserer skiltet på døra. Ved siden av jobben som T-banefører for Oslo Sporveier er Asri reisearrangør for 406 nye norske trosfeller som hvert år legger ut på turen til Saudi-Arabia.

— Hajj, pilegrimsreisen til Mekka er mer enn halal. Det er fard, en religiøs plikt, som alle muslimer skal foreta en gang i løpet av livet så sant helsa og økonomien tillater det, presiserer Asri.

Prislappen totalt ligger gjerne på mellom 20 og 30 000 kroner. I tillegg til visum, flybilletter og hotell, trenger de reisende et forberedende kurs, både i praktisk og religiøs pilegrimsatferd.

— Kurset er gratis. De skal vite hvordan de skal te seg i kaoset, hajj er ingen Sydentur. Under pilegrimsferden skal man sette seg i en mental og rituell tilstand kalt Ihram. Alle må gjennomføre en rituell kroppsvask, og mennene bærer samme enkle, hvite klesdrakt, sier Asri.

Siden den første pilegrimsreisen hans for 12 år siden, har han ledet grupper til Mekka seks ganger. Kjenner han fortsatt sitringen fra den svarte steinen i hånda? Turoperatøren holder seg til hjertet.

— Ikke i hånda. Følelsen varer for evig, inne i her.

Å leve som muslim i Norge handler også om å få dø som en. De som en gang ble kalt våre nye landsmenn er i ferd med å bli gamle. For åtte år siden ble lyset tent i halvmånen på taket av bårebilen til Al-Khidmat, nasjonens eneste muslimske begravelsesbyrå.

— Kistene kommer fra produsenten på Lena med kors ferdig montert på lokket, sier gravferdskonsulent Arshad Mohammad (34).

Han løfter fram en hvit av typen «Nordica» på lageret sitt på Tveita. Med trente hender fjerner han det kristne symbolet. Dermed er alt klart for neste klient, den niende denne uka.

— Etter muslimsk tradisjon skal liket svøpes i hvitt tøy før det blir lagt i jorda. Men norsk lov påbyr bruk av kiste. Hvis den døde skal sendes med fly tilbake til opprinnelseslandet, må kisten attpåtil være i sink, sier Mohammad.

Uansett: Det må gå fort. Innen 24 timer, ifølge noen. «Så fort det lar seg gjøre», tolker Al-Khidmat den religiøse regelen. Hvor lang tid det tar å gjennomføre en muslimsk gravferd i Norge, avhenger av flere ting. Mohammad lister opp:

— Flyruter, norske helligdager og kontortidene til gravferdsetaten og sykehuset. Han retter på slipsknuten. Så forteller han om den
onsdagen i midten av september, da alt klaffet. Bare fire timer etter at dødsbudskapet kimet i telefonen, sjekket han inn kisten på Gardermoen for avreise med Pakistan International Airlines. I løpet av denne tiden hadde han ordnet registrering i skifteretten, utførselstillatelse hos politiet, bestilling av frakt til Pakistan, minnebønn salut-ul-janazah og syning i moskeen. For ikke å glemme det mest høytidelige av alt: Rituell vask av den døde. Uten fotograf har Magasinet fått overvære en vaskeseremoni for en 62 år gammel kvinne i Bærum.

Hørt La ilaha ill-Allah klinge fra 13 lyse damestemmer i den avdødes nærmeste familie. Sett hvordan slektningene med dusjsåpe og gummihansker vasket henne tre ganger. I underlivet. Munnhulen. Neseborene.

Alt tre ganger, fra høyre mot venstre. Kremering er strengt forbudt. Islam har derimot påbud om at også dødfødte og døde fostre skal begraves. De minste kistene på al-Khidmats lager er bare 40 centimeter lange.

— For de fleste pakistanerne er det kanskje mer nærliggende å starte annen type virksomhet. Men jeg syns ikke lenger det er merkelig å jobbe i begravelsesbransjen, sier Mohammad.

Han setter seg i bilen for å kjøre til kapellet.

— Jeg syns det er fint. Jeg føler at vi utgjør en forskjell.

tlo@dagbladet.no

Kilder: Halal Journal, diverse norske og utenlandske
halalblogger, Wikipedia, SSB, koranen.no,
imam.no, Time magazine, Retriever.