Nå er de dømt etter Mafiaparagrafen som de første boliginnbruddstyvene noensinne.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
JAKTER INNBRUDDSTYVER: Politiadvokat Morten Reppen er en del av spesialgruppen som jobber spesialt mot mobile vinningskriminelle. Gruppa ble opprettet i mai i fjor, men har likevel rullet opp det de mener er flere kriminelle nettverk. Foto: politiet
Se større kart Oslo
Store mengder tjuvgods
I september i fjor slo politiet til mot en leilighet på Torshov, etter lengre tids etterforsking og spaning.Der fant de et innbruddsutbytte som minner om ei klassisk sjørøvergrotte:
«55 halskjeder (gull, sølv og perle), 19 par øredobber, 19 ringer (gull, sølv og diamant), 14 Armbånd, 12 brosjer, 22 anheng, 37 armbåndsur, 8 mobiltelefoner, 1 I-pod nano, 1 PSP portable, 1 Sony digitalt videokamera» oppsummeres det i rettspapirene.
Men dette var bare en del av det nettverket hadde tilhold i leiligheten som de hadde røvet til seg i Oslo-området gjennom flere år.
- Denne leiligheten har vært brukt som transittlager av tyvegods og base innbruddstyverier gjennom lengre tid. Det er også bevist at det er sendt flere postpakker med tyvegods til ulike personer i Chile fra denne leiligheten. Retten finner det også bevist at det har vært tale om betydelig utbytte, står det i dommen.
Spesialgruppe
Kriminalitet av denne typen skal være i sterk økning.Derfor har oslopolitiet opprettet en spesialgruppe som jobber spesielt med mobile vinningskriminelle.
Det er denne gruppen som har rullet opp nettverket av chilenske innbruddstyver som har operert i Oslo-området de seinere åra.
- Dette er personer som har tilknytninger både seg imellom og opp mot andre chilenske statsborgere som er tidligere straffet for vinningskriminalitet i Norge. Men også chilenere som er involvert i pågående straffesaker, sier politiadvokat Morten Reppen i spesialgruppa.
- Dessuten har de sendt penger til samme mottaker i utlandet, de har sendt stjålne gjenstander, og ikke minst er det systematisk.
Historisk dom
At det var snakk om et nettverk fikk påtalemyndigheten også medhold for i retten. Fem av de seks tiltalte ble dømt i henhold til straffelovens paragraf 60 a, den såkalte Mafiaparagrafen, som gir skjerpet straffeutmåling.- Dette er såvidt jeg vet den første dommen noensinne hvor boliginnbrudd er pådømt som organisert kriminalitet. For oss er det viktig å få domfellelser i henhold til denne paragrafen fordi det synliggjør hvor organisert og alvorlig denne typen kriminalitet er, og hvilket samfunnsproblem dette representerer.
Flere involvert
De seks chilenerne som er dømt er dessuten ikke de eneste som politiet mener på en eller annen måte har vært en del av nettverket.- Vi mener det er snakk om en rotasjon. De er her i en periode, før de blir byttet ut med nye kriminelle, kommenterer politiadvokat Morten Reppen.
Flere av disse er domfelte i Norge. I dommen står ni av dem navngitt. Disse har foretatt valutaoverføringer til Chile eller har norske dommer for vinningskriminalitet, og har beviselig har vært i leiligheten, står det i dommen.
Høyere straff
De seks ble dømt til fengsel av ulik lengde mellom 1 år og sju måneder og to år, samt erstatning.- Vi er godt fornøyde med straffeutmålingen. Vi har fått medhold i samtlige påstander, og det er en viktig dom, fordi vi mener det synliggjør det vi mener er omfanget av denne typen kriminalitet, sier politiadvokat Morten Reppen.
To av dem fikk også en hardere dom enn det aktor la ned påstand om, blant annet lederen av gruppa.
«Ut fra den markerte overvekt av skjerpende omstendigheter som foreligger for hans vedkommende mener retten at straffen bør settes en del høyere enn foreslått fra påtalemyndigheten, og mener at ubetinget fengsel i 2 år er passende», står det i dommen.
Retten viser til at dette er et alvorlig og økende samfunnsproblem, der de kriminelle bryter seg inn i private boliger og forsvinner ut av landet etter kort tid.
Derfor må det reageres kraftig, påpekes det i dommen.
Dette er politiadvokaten svært fornøyd med.
- Det viser at våre signaler om at dette er et alvorlig samfunnsproblem har fått gehør i rettsapparatet. Det er lite rettsprakis rundt denne paragraften, og få holdepunkter for hvilken straffeskjerping det skal være snakk om. At retten har vektlagt tyngre enn oss, er et godt tegn for oss i vårt videre arbeid, sier Reppen og legger til:
- Vi har fått en ytterligere pekepinn på hvordan vi skal bruke denne paragrafen. Og dette er ikke den siste dommen av denne typen.




















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen