Retorikken i den norske fildelingsdebatten går i vante spor etter at Borgarting lagmannsrett i går avviste anken fra film- og plateselskapene.

De krevde at Telenor måtte pålegges å stenge tilgangen til fildelingstjenesten The Pirate Bay for sine internettkunder, men tapte.

— Rettighetshaverne i Norge er tilnærmet rettsløse på dette området, sa TONO-direktør Cato Strøm i en kommentar til kjennelsen.

MEN KULTUR- og underholdningsindustrien er ikke rettsløs. Den har tvert imot fått sin sak prøvet i to rettsinstanser. Anken ble avvist fordi det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag i norsk rett for kravet. Retten viser til at Kultur- og kirkedepartementet har varslet en gjennomgang av åndsverkloven, blant annet med sikte på å konkretisere medvirkeransvaret for ulovlig fildeling.

Slik sier retten at ansvaret nå ligger hos politikerne. Det er også der det bør ligge.

VI TRENGER en bred og grundig politisk gjennomgang av hvilke rettighetsmodeller for produksjon av åndsverk som skaper den største samfunnsnytten. Vi trenger ikke ny juridisk praksis basert på uklart rettsgrunnlag og omstridte påstander om fildelingens skadevirkninger.

Film- og platebransjen er selvsagt i sin fulle rett til å prøve ut juridiske strategier i kampen mot ulovlig fildeling, og benytter muligheten flittig. Men om retten skulle pålegge Telenor rollen som et slags nettets Securitas, fordi politiet ikke prioriterer etterforskning av dem som deler film og musikk, ville det medføre en privatisering av rettspleien som kler en demokratisk rettsstat svært dårlig.

Neste gang kan tilsvarende forsøk komme fra aktører med blasfemiparagrafen i hånda.

En situasjon der rettsapparatet skal behandle krav om midlertidig forføyning mot den ene norske internettleverandøren etter den andre for medvirkning til ulovlige eller uønskede aktiviteter på nettet, kan bli vanskelig. Og hva verre er: Den kan bli vilkårlig.

DEPARTEMENTETS gjennomgang av åndsverkloven skal blant annet skje med støtte i en referansegruppe for tiltak mot ulovlig fildeling. Der er rettighetshaversiden og kulturlivets organisasjoner godt representert, mens organisasjoner som representerer nettkulturen, digitale borgerrettigheter, alternative lisensieringsmodeller og et mer progressivt syn i fildelingsdebatten foreløpig ikke har fått plass.

Cato Strøms «rettsløse» har altså god plass ved maktens bord, de med andre synspunkter må vente på gangen.

DE BØR få slippe inn. Jeg har tidligere skrevet at det helst bør skje i en gruppe med et videre mandat enn å bekjempe ulovlig fildeling. Opphavsmenn og kunstnere må ha betalt, men opphavsretten og kulturindustriens forretningsmodeller må moderniseres på premisser som ikke skader det åpne og nøytrale nettet, personvernet og forbrukerrettighetene.

Da må kloke mennesker med ulike synspunkter sette seg sammen rundt et bord og diskutere opphavsrettens framtid i et videre samfunnsperspektiv, uten at krigsretorikk får legge premissene.

Følg meg på Twitter.com/janomdahl