(Dagbladet):- Giske-automatene har ødelagt livet mitt og tatt fra meg familien min. Jeg blir helt kvalm av tanken på alle de timene og pengene jeg har brukt på dette. Det er en skam at de har fått stå så lenge og ødelagt så mange liv, sier en mann fra Østlandet i som i flere år har vært avhengig av pengespill.

Økt omsetning

Forbudet mot gevinstautomater trådde i kraft 1. juli 2007.

Den totale omsetningen på pengespill i Norge gikk ned med 15 prosent fra 2007 til 2008, ifølge tall fra Lotteritilsynet.

Omsetning på bingoautomatene, som det ble gitt dispensasjon for, økte i samme periode med 40 prosent, til nærmere 1,2 milliarder kroner.

Rundt 2000 slike automater er i dag utplassert på flere enn 200 bingo- og spillokaler rundt om i landet.

Spilte stadig mer

Fagmiljøene advarte på forhånd at bingoautomatene kunne være mer avhengighetsskapende enn spillmaskinene som ble forbudt.

Dette inntrykket bekreftes av mannen i 40-årene som gikk over fra de tradisjonelle gevinstautomatene til bingomaskiner da forbudet kom.

- Jeg har alltid spilt en del, levert inn mye lottokuponger og sånn. De siste to årene før forbudet kom, begynte automatspillingen å bli et problem. Men det er etter at bingoautomatene dukket opp at det tok helt overhånd, sier den tidligere problemspilleren, som av hensyn til sin familie ønsker å være anonym.

- Man kjøper lodd på forhånd og ser ikke pengeforbruket på samme måte når man spiller. Det er mulig å vinne mye mer enn tidligere. Men har man vunnet noe, så har man faktisk tapt for da vil man bare spille mer.

Sterkt sug

Flere ettermiddag i uka brukte han 3000-4000 kroner i bingohallene.

Det var etter hvert ikke mulig å forene spillingen med et normalt familieliv.

- Man lever på en livsløgn. Tenk deg selv, man er irritert og har veldig dårlig samvittighet etter å ha tapt mange tusen kroner. De hjemme er også irritert og lei seg. Da blir selv de minste bagatellene et stort problem.

Flere ganger lovte han å slutte, men greide ikke å gi slipp.

- Det er et skikkelig sug. Det eneste man tenker på er å komme seg vekk fra jobb og familie for å kunne spille. Har man ikke vært der selv, kan man ikke forestille seg hvordan det er.

Fortalte om avhengigheten

Før jul avgjorde Kulturdepartementet at bingoautomatene skal fjernes 1. april i år.

Men forbudet kom for sent for østlendingen.

- I høst orket ikke kona og barna mer. Jeg har greid å slutte å spille, men det har kostet meg familien min. 

En av de første tingene har gjorde da han bestemte seg for å slutte for godt, var å fortelle venner og kollegaer om sitt spilleproblem.

Flere hadde ant uråd, men ville ikke å blande seg inn.

- Men det er akkurat det man skal gjøre. Ta kontakt med andre pårørende. Vis at dere vet om avhengigheten, lag en plan for å hjelpe personen å komme seg ut av det. Mange ser ikke hva de har rotet seg borti før det er altfor sent og de har mistet både venner og satt seg i dyp gjeld, sier han og påpeker at det burde være enklere å få hjelp.

- De fleste som har problemer med spilling, ønsker ikke å snakke om det. Hos hjelpelinjen får man vite at hjelpen må gå gjennom fastlegen. Det burde eksistere et lavterskeltilbud, akkurat som det gjør med annen type avhengighet. Nå tror jeg mange bare legger på, og fortsetter med spillingen.

Støttefond for pårørende

Den tidligere problemspillerens hverdag handler nå om å forsøke å bygge opp familiens tillit.

- Det er mye sårhet og bitterhet. Det er opp til meg å bevise at jeg greier det denne gangen og det skal jeg.

Han oppfordrer Norsk Tipping og andre organisasjoner som tjener på spillemaskiner til å opprette et eget støttefond for pårørende.

- Bare et fåtall spillere som har vært såpass heldige som meg. Vi har greid oss økonomisk til tross for min spilling. Mange opparbeider seg stor gjeld. De spiller bort penger som skulle gått til klær og ferier. Dette går spesielt utover barna.

- Voksende problem

Næringsminister Trond Giske reagerer kraftig på uttrykket «Giske-automatene». Inntil oktober i fjor var Giske kulturminister, med ansvar for blant annet spilleautomater.

- Bingoautomater er en type automat som jeg faktisk har vedtatt å fjerne. Det framstilles som om disse kom til erstatning for de enarmede bandittene. Men de enarmede bandittene fantes side om side med bingoautomatene. De som har kommet i stedet for de enarmede bandittene, nemlig Norsk Tipping sine spill, har ikke gjort én person spilleavhengig, sier Giske til Dagbladet.

Han sier at bingoautomatene har stått der i «uminnelige tider», og at de har blitt et voksende problem. I mai i fjor bestemte Giske at de skulle forbys, et forbud som iverksettes denne våren.Utenlandsk fare-Men hvorfor lot du bingoautomatene stå, da du i 2007 forbød de enarmede bandittene?

- På det tidspunktet hadde vi ikke nok dokumentasjon til å forby dem. Tallene da tilsa at de ikke var et så stort problem, men de har blitt mer og mer aggressive, særlig etter at de andre ble forbudt, sier Giske.I Dagbladets artikkel igår sto det at nesten 30.000 har spilleproblemer. Når bingoautomatforbudet trer i kraft, mener Giske likevel at myndighetene vil ha bra kontroll over den delen av markedet som finnes i Norge.

- Det som er den store faren nå, og et stadig økende problem, er alle de spillene som finnes på nett, i utenlanske selskaper. Går du inn på dem, blir datamaskinen din omtrent som en enarmet banditt, sier Trond Giske til Dagbladet.