Selfangstinspektøren følte at stemningen om bord var så amper at hun ikke våget å varsle myndighetene.

Tips oss 2400
KJENNER SEG IKKE IGJEN: Skipper Karl Angelsen reagerer på rapporten fra selfangstinspektøren om bord M/S Kvitungen, og mener den gir et helt feil bilde av det omstridte selfangsttoktet han ledet i fjor vår. Foto: Privat

KJENNER SEG IKKE IGJEN: Skipper Karl Angelsen reagerer på rapporten fra selfangstinspektøren om bord M/S Kvitungen, og mener den gir et helt feil bilde av det omstridte selfangsttoktet han ledet i fjor vår. Foto: Privat

Værmelding for Tromsø

I dag I morgen Mandag Tirsdag
Skyet-9°Halvskyet-10°Lettskyet-13°Lettskyet-15°

Oppdatert: Angelsen og rederiet ble frikjent for å ha drevet med skytetrening på levende dyr, etter at aktor gjorde det klart at det ikke ville bli fremmet tiltale for den påståtte treningsskytingen.

(Dagbladet.no): Den kvinnelige selfangsinspektøren følte at situasjonen om bord selfangstskuta «M/S Kvitungen» var så anspent og truende at hun rett og slett ikke våget å slå alarm.

Hennes rapport, som du kan lese i sin helhet her, tegner et rystende bilde av det hun opplevde om bord i selfangsskuta i Vestisen utenfor Grønland i april og mai i fjor.

«Skytekåt»

Til tross for at inspektøren gjentatte ganger reagerte på det hun oppfattet som overivrig og ureglementert skyting, nektet skipperen om bord å rette seg etter inspektørens anvisninger.

«Du må jo forstå at han var skytekåt», skal skipperen ha svart da inspektøren allerede den første fangstdagen påpekte kvaliteten på skytingen. De neste dagene påpekes en rekke problemer uten at skipperen følger opp inspektørens pålegg. 

Ville rapportere

Hun beskriver flere møter med skipperen, førstestyrmannen og førsteskytteren om bord, der stemningen var amper. Inspektøren var både frustrert og opprørt. Samtidig forsøkte medlemmer av mannskapet å hindre henne adgang på dekk med å henge opp skilt og oppføre seg fiendtlig mot inspektøren.

«Inspektøren vurderte sterkt å fylle i overtredelse rapport både på skipper og 1. skytter etter den uforsvarlige fangsten 7. mai. 1. skytter fordi han ved flere tilfeller har opptrått og skutt uaktsomt og skipper fordi han ikke stanset fangsten da skadeskytingen var oppe i 50 %, noe som ble tolket som overtredelse av både fangstloven og dyrevernloven», skriver inspektøren et sted i rapporten.

Våget ikke på grunn av stemningen

Men eneste mulighet for å varsle myndighetene på land er via åpent VHF-samband. Da ville kapteinen og mannskapet umiddelbart få med seg at de ble innrapportert. Slik beskriver inspektøren dilemmaet:

«Stemningen var på dette tidspunktet ombord ganske anspent, og det fantes for inspektøren ingen muligheter for kommunikasjon med Fiskeridirektoratet for ev råd i situasjonen. Det har ikke vært telefon- eller internett forbindelse under nesten hele toktet pga en telefonmast som brakk på overfarten. Inspektøren vurderte situasjonen som så anstrengt at en overtredelse rapport på dette tidspunktet bare ville gjøre situasjonen verre og absolutt ikke forbedre noe.»

- Meget betent situasjon

- Det virker som om inspektøren følte seg truet og var redd for konsekvensene?

- Dette har vært en tøff opplevelse for henne. Hun følte et meget stort ubehag under utførelsen av jobben om bord. Det var en meget betent situasjon, og hun var alene på sitt første tokt som inspektør, i Vestisen langt fra folk i seks uker, sier direktør Aksel Eikemo i Fiskeridirektoratets ressursavdeling.

Det er han som har ansvaret for inspeksjonen av den norske selfangsten. Eikemo sier direktoratet ønsker å skjerme inspektøren og hennes identitet frem til hun har blitt avhørt av politiet i forbindelse med anmeldelsen av de graverende forholdene hun mener å ha avdekket under fangsttoktet med M/S Kvitungen. Direktøren sier han i løpet av sine 30 år i direktoratet bare har opplevd en lignende situasjon.

- Hun har gjort en god jobb og opptrådt helt uklanderlig, og påpekt kritikkverdige forhold til skipperen. Da oppstår det en spesiell situasjon når hun som fiskerimyndighet ikke får gehør, og ikke kan melde til land uten at det går åpent ut på VHF. Det var heller ingen kystvakt i nærheten, sier Eikemo til Dagbladet.

Skipperen kjenner seg ikke igjen

Skipperen om bord, Karl Angelsen (59), kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene i rapporten. Veteranen, med over 30 år bak seg som selfanger, kan ha seilt sitt siste tokt. Polardrift AS, som driver  M/S Kvitungen, har satt skipperen og de tre skytterne som var med på toktet på land.

Både Rederiet og Angelsen kan bli straffet for brudd på dyrevernloven og for å ha brutt forskriftene om selfangst. Fiskeridirektoratet vurderer også om rederiet skal fratas konsesjonen på selfangst.

- Rapporten gir inntrykk av at det skal ha vært krig om bord. Det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier skipperen til Dagbladet.

- Straffbart?

Angelsen mener rapporten bærer preg av at enkeltepisoder blir fokusert, og mener utsagn er tatt ut av sammenhengen.

- Når man trekker ut et utsagn på denne måten får det et forsterket uttrykk. Skytekåt er en betegnelse jeg aldri tror at jeg har brukt, sier skipperen.

- Jeg er veldig ovverasket over rapporten. Vi hadde flere møter hvor skytingen ble diskutert, men den rettledningen inspektøren har krysset av i rapporten for å ha gitt oss gikk på flåing av dyr, sier han.

Skipperen mener likevel at skytingen sikkert har foregått slik inspektøren har beskrevet det i rapporten, med blant annet skudd mot dyr i stor fart.

- Men er det straffbart? Alt er veldig situasjonsbetinget. Det ligger et dyr på et flak og skuta nærmer seg. Men så blir dyret redd, og vil ut i vannet. Er det da forbudt å skyte? Det vil alltid være en vurdering hos skytter om han tør skyte. Det er sjelden man får perfekt hold på jakt. I vår bransje blir det tatt mange gale beslutninger. Vi har ingen angreknapp. Et skudd kan ikke trekkes tilbake, sier han.

Alene om ansvaret

Angelsen vedgår at situasjonen ble vanskelig, og mener han havnet mellom barken og veden.

- Hva gjør du når du er skipper og alene om ansvaret. Vi er i Vestisen utenfor Grønland og inspektøren er ikke fornøyd med mannskapet? Skal jeg seile hele veien tilbake å hyre nytt mannskap som ikke finnes? Fangsten ville vært over, og jeg hadde ødelagt rederiets økonomi. Mest sannsynlig hadde jeg fått sparken, sier han.

- Jeg diskuterer med mine mannskaper og forbedrer underveis uten at inspektøren nødvendigvis er til stede og vet hva jeg sier. Inspektøren har jo egentlig ingenting med hvordan jeg som skipper følger opp mannskapet underveis. Det handler om hvordan man tolker avlivning i selfangstforskriften. Jeg har over 30 års erfaring med selfangst. Inspektøren har null erfaring. Jeg prøvde å gjøre det beste ut av det i en situasjon som var svært vanskelig, sier Angelsen.

- Definisjonstvist

Angelsen mener problemstillingen koker ned til en manglende definisjon på hva som ligger i begrepet skadeskyting av dyr.

- Er det å bruke mer enn ett skudd å skadeskyte? spør han.

Etter at han mottok anmeldelsen i januar, har han forgjeves forsøkt å få Fiskeridirektoratet til å gi sin definisjon av skadeskyting. Han har heller ikke klart å få klare svar andre steder, forteller han.

Han viser til at det ble avfyrt 4400 skudd og felt 3150 seler.

- Det utgjør i gjennomsnitt 1,4 skudd per dyr. 1900 dyr er avlivet med ett skudd. Dette er veldig bra skyting, sier Angelsen til Dagbladet.

Hele selfangstinspektørens rapport kan du lese  her!
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør