Dette skoleåret får nærmere 50000 norske grunnskoleelever spesialundervisning, viser foreløpige tall fra Grunnskolens

Informasjonssystem. Nesten tre ganger så mange får støtteundervisning i tiende klasse som i første klasse. En evaluering fra Høgskolen i Hedmark av situasjonen til grunnskoleelever med særlige behov under Kunnskapsløftet, slo i sommer fast at til tross for et klart politisk standpunkt om at tidlig hjelp er avgjørende for disse elevene, preges norsk skole av en «vente-og-se»-holdning. Ifølge Utdanningsdirektoratet viser evalueringen «at grunnskolen svikter og videregående opplæring forsøker å reparere.» Rapporten var et viktig arbeidsdokument for det offentlig nedsatte Midtlyng-utvalget som leverte sin innstilling «Rett til læring» til kunnskapsministeren i juli. Rapporten har nettopp vært ute til høring.

NLD-barn burde kunne fanges opp allerede i barnehagen, mener pedagogisk rådgiver og medforfatter av boka Nonverbale Lærevansker, Gro Eckhoff.

- De sosiale signalene er tydelige: Barna er mye på sidelinja og deltar sjeldent aktivt i lek.

Men fordi svakhetene hver for seg er så vanlige og de sterke sidene framtredende, utsettes barn med NLD ofte for «vente-og-se»-holdningen og kommer seint i kontakt med PP-tjenesten. Det kan være skjebnesvangert. Den skjeve funksjonsprofilen forsterkes oppover i skolegangen etter som kravene blir høyere, pedagogisk og sosialt. Foreldre blir gradvis skuffet, mens barna blir misforstått og usynliggjort, og beskyldt for slurv og latskap. Hvis barna identifiseres sent kan emosjonelle aspekter som mobbing, skolevegring, isolasjon og angst lage vanskeligheter, sier Eckhoff.

- Skolen kan enkelt tilrettelegge for et NLD-barn. Stasjonsundervisning er bra, store, ustrukturerte grupper fungerer dårlig. Læreren bør gi tydelige muntlige beskjeder slik at vedkommende får en strukturert og oversiktlig dag. Praktisk orientert matte med hoderegning i stedet for bare skriftlige oppgaver og hjelp til å komme i gang er viktig.

Eckhoff mener at læreren også er viktig i bygging av sosial kompetanse, gjennom for eksempel å bistå i planlegging av hva barnet kan gjøre for å få være med i leken i friminuttet.

Ifølge Opplæringsloven har «Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, (...) rett til spesialundervisning». Likevel viser evalueringen fra Hedmarks-forskerne at det rause utgangspunktet ikke følges opp. Det lønner seg å ha en diagnose. Andelen av skolebarn med udiagnostiserte atferdsproblemer er tre ganger så stor som andelen skolebarn med en ADHD-diagnose. Likevel får bare én av seks elever med atferdsproblemer uten diagnose spesialundervisning. Tilsvarende tall for barn med ADHD-diagnose er sju av ti.

- Mange NLD-barn opplever at det ikke er nok å ha funnet fram til den riktige funksjonsbeskrivelsen for å få god hjelp. Enkelte er «heldige» og får en offisiell «ordentlig» diagnose som dekker vanskene sånn noenlunde. Dette setter ofte fortgang i prosessene i forhold til hjelpeapparatet. Slik skal det ikke være, sier Sónia Gjesdal og Gøsta Thommesen i NLD-foreningen.