Les også: Mellom linjene
Venter og ser

Midt på gulvet på et kontor i Oslo står en seksåring med lukkede øyne, armene strukket ut foran seg og slappe håndledd. Fingertuppene peker ned mot gulvet. Hun svaier litt, men finner igjen balansen. Terapeut i nevrofysiologisk psykologi og pedagog Liv Berit Vold tar

varsomt tak rundt hodet hennes og beveger det forsiktig. Armene følger etter.

- ATNR-refleksen, nikker Vold.

- Denne refleksen er viktig for øye-hånd-koordinasjon og balanse. God balanse er alfa og omega for læring. Når armene følger med i retningen hodet snus, indikerer det at refleksen fortsatt er aktiv, forklarer hun til seksåringens mor som bivåner utredningen av datteren.

Ved «Senter for bedre læring» i Oslo jobber Vold, psykologspesialist og terapeut i nevrofysiologisk psykologi Marie Seljebø og spesialpedagog Elin Natås med lærevansker ut fra en filosofi om at hjelpetiltak kan være bra, men det beste er å finne årsaker. Da kan barnet behandles og få en ny start. Det private senteret samarbeider med fysioterapeuter, optometrister og kostholdseksperter.

Alle barn som kommer hit gjennomgår først testing av sanser og reflekser. Målet er å finne ut om den naturlige utviklingen og integreringen av reflekser er blitt hindret på fosterstadiet, under fødsel eller i spedbarnsperioden.

- Noen av refleksene hjelper barnet i utdrivelsesfasen. De skal integreres for blant annet å muliggjøre en nødvendig og god motorisk utvikling. Når disse refleksene er integrerte og neste sett - de såkalte posturale refleksene - godt utviklet, vil barna kunne ta i bruk høyere hjernefunksjoner på en effektiv måte, slik at de kan utvikle seg til tenkende og problemløsende individer, forklarer Vold, som hevder at flere faktorer kan påvirke denne utviklingen, forstyrre innlæringsprosessene seinere og gi problemer med retning, romsans, motorikk, sosialt liv og matematikk.

- Ved stress i fosterlivet produserer mors kropp

kortisol og adrenalin, som strømmer inn i babyen via navlestrengen. Dette kan ha negativ innvirkning blant annet på utviklingen av reflekser. Vi vet også at barn som tas med sugekopp, tang eller keisersnitt kan få skadet de øvre nakkevirvlene, hvor alle nervesignaler passerer gjennom. En tredje risikofaktor er sykdom med høy feber og feberkramper i løpet av første levemåneder.

- Forestill deg at du skal løse et treleddet regnestykke i hodet. For de fleste voksne vil det være en grei oppgave. Men så må du utføre samme regneoperasjon stående på et balansebrett. Da blir det verre, fordi kroppen tvinger deg til å fokusere på balansen. De som har fått

refleksutviklingen forstyrret og for eksempel sliter med nonverbale lærevansker må kanskje mobilisere like mye energi for å sitte stille ved en pult.

Testene som gjøres hos PPF gjøres også innenfor

medisin, men ifølge psykologspesialist Marie Seljebø tolkes resultatene på en annen måte.

- Mens skolemedisinen sier at noe er galt, men

dessverre ikke noe å gjøre med, mener vi at løsningen

er ti minutter daglig trening, sier Seljebø.

- Øvelsene imiterer spedbarnsbevegelser og trener en og en refleks. Målet er å integrere spedbarnsrefleksene, og stimulere og bygge opp nye nerveforbindelser. Gode resultater fordrer cirka ett år med hyppig trening i sakte tempo. Jo eldre barnet er, kan dessverre lag på lag av skuffelse og fortvilelse gi en mer kompleks problematikk enn i utgangspunktet, men hvis barnet kommer til

behandling i løpet av de tre-fire første skoleårene, før problemene er blitt for store, kan mye gjøres.

- Så løpet er ikke kjørt?

- Nei, og det er vidunderlig! Plutselig kan disse barna sitte i klasserommet og motta lærdom igjen, sier Vold.

- Jeg tror ikke dette kan trenes vekk, men jeg tror at man kan få et lettere liv ved å styrke barnas sterke sider, samtidig som man kompenserer for de svake, sier hun.

Seljebø og Vold kan vise til stor pågang og fornøyde pasienter, men det har ikke lykkes Magasinet å finne vitenskapelige bevis for at reflekstrening hjelper på NLD.•