Per Sundnes snakker i mobilen når vi møter ham i tv-resepsjonen på Marienlyst. Kostymegjengen i MGP hadde ikke fått invitasjon til en fest, og nå ordner Sundnes opp.

— Det er det som har vært min kongstanke i dette prosjektet: involvere så mange som mulig på huset. La kamerafolka bli involvert tidlig, så de kan komme med innspill, la kostymeavdelingen få snakke direkte med artistene, sier Sundnes.

Strategi?

Han er ekspert på å framheve andre. Skryte uhemmet, på grensen til smisking. «Koristene er ryggraden», «musikkarkivet forvalter», «Universal Music får platene ut». Det er ikke måte på. Kolleger kaller ham en «sosial liten glødeovn», med et formidabelt kontaktnett.

Når Dagbladet nå kårer ham til Musikk-Norges mektigste virker det som om Sundnes er litt redd for den eneveldige MGP-generalstatusen han har fått.

— Det jo alle disse folkene som gjør meg god. Det hjelper ikke om jeg overtaler en artist til å være med, hvis han får stygge klær!

 Sundnes' evner som nettverksbygger må kunne anses som avgjørende for MGPs suksess. Det året Per Sundnes begynte å jobbe med sangkonkurransen fikk ikke en gang vinneren platekontrakt. Tre år seinere er 6 av 20 låter på singellista MPG-bidrag.

— Har du en strategi?

— Jeg er ikke noen premiereløve, men jeg plukker ut noen fester jeg går på der jeg vet at det er interessante folk som kanskje kan være med på Grand Prix. Så hvis det er å ha en strategi, ja, sier han og fortsetter:

— Men det er jo ikke alle som er interessert. Det blir noen bomskudd, også. Folk stråler følelser når det gjelder MGP, så de klarer ikke å legge skjul på hva de mener når de ikke liker det.

— Har det blitt ubehagelig?

— Neeiiida. Når du er 130 høy, lukter bål, er homo og snakker nordlandsdialekt er det kanskje ikke så fristende for folk å være alt for stygg mot deg.

Sagt opp i NRK

Han har gått fra «U», «Retro» med Bettan og Ole Jørgen Grønlund, via «Beat for Beat», «Store studio» og nå MGP. En veldig rotete karrierevei, hvis man ser på det med strenge kredibilitetsbriller.

— Da jeg var 22 år flyttet jeg til London, og måtte bare nullstille meg — for der hadde jeg ingenting å stille opp med blant dem som virkelig hadde grep om den kredible kulturen.

— Dessuten tror jeg folk er mer komplekse enn man tror. Det går an å elske opera, men samtidig like Keep Of Kalessin. Sånn tror jeg mange har det.

Sundnes er en mann som tenker mer enn to skritt fram. Han vil ikke være programleder i Eurovision-finalen, men flørter åpenlyst med fienden når han begeistret forteller om hvor fascinerende det er å se på «X-Factor» i Storbritannia og Idol i USA, og hvor gøy det ville ha vært å jobbe med. I fjor sommer sa han opp jobben i NRK og ble frilanser — noe som førte til litt høyere lønn, og større frihet.

— Hvor lenge skal du holde på med MGP?

— Det er vel kanskje fristende å gi seg på topp nå, med Eurovision-finalen i Oslo — men jeg føler ennå at jeg har litt krutt igjen i posen. Vi har fått med stadig flere typer artister, og i år var Keep Of Kalessin med. Hva får vi til neste år, spør Sundnes — før han kommer med et dårlig kamuflert spark til sin forgjenger, Jostein Pedersen.

— Men når jeg gir meg, så gir jeg meg. Jeg kommer ikke til å reise etter MGP og kommentere det for Dagbladet.