Er det fordi vi ikke vet bedre?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
— Neppe flere bensinbiler
Bensinbilene tar neppe andeler fra dieselbilene, tross ny teknologi og bedre motorer.
— Dieselmotorene er i skuddet, og er solid etablert i markedet. Jeg tror ikke det skjer endringer i dette bildet før eventuell alternativ teknologi kommer for fullt, sier markedsdirektør Marius Paus i LeasePlan, landets største aktør innen biladministrasjon. De regner jevnlig på forskjellen mellom diesel- og bensinbiler - for eksempel på en Toyota Avensis.
— Et forventet verditap over en femårsperiode er 20.000 kroner i favør av dieselbilen, sier Paus.
Det er et forhold som har vært ganske stabilt noen år. Og Paus tror ikke det forandrer seg, selv om nyere og bedre bensinmotorer er på markedet. VW — som per i kanskje leverer de beste bensinmotorene på markedet - vil lansere flere modeller i løpet av 2010 med bensinmotorer, i tillegg til dieselvariantene.
— Teknologien med innslag av både turbo og kompressor er en svært drivstofføkonomisk og kraftfull løsning som vi vil se mer av i de nye modellene, bekrefter Jan Erik Haugen, informasjonsansvarlig for Volkswagen i Møller-gruppen.
— Dieselmotorene er i skuddet, og er solid etablert i markedet. Jeg tror ikke det skjer endringer i dette bildet før eventuell alternativ teknologi kommer for fullt, sier markedsdirektør Marius Paus i LeasePlan, landets største aktør innen biladministrasjon. De regner jevnlig på forskjellen mellom diesel- og bensinbiler - for eksempel på en Toyota Avensis.
— Et forventet verditap over en femårsperiode er 20.000 kroner i favør av dieselbilen, sier Paus.
Det er et forhold som har vært ganske stabilt noen år. Og Paus tror ikke det forandrer seg, selv om nyere og bedre bensinmotorer er på markedet. VW — som per i kanskje leverer de beste bensinmotorene på markedet - vil lansere flere modeller i løpet av 2010 med bensinmotorer, i tillegg til dieselvariantene.
— Teknologien med innslag av både turbo og kompressor er en svært drivstofføkonomisk og kraftfull løsning som vi vil se mer av i de nye modellene, bekrefter Jan Erik Haugen, informasjonsansvarlig for Volkswagen i Møller-gruppen.
Fokuset på Co2-utslipp og avgiftsberegningene her i landet har naturligvis mye å si. Men det handler nok også en del om manglende kunnskap, eller kanskje heller ensidig fokus. Når hørte du sist noe pent om en bensinmotor (jo, du har kanskje lest litt i Dagbladet)?
Vi har de siste månedene testet noen av de mest moderne bensinmotorene på markedet - og blitt begeistret.
I VW Golf og Skoda Superb har vi kjørt en 1,4 liter som gir henholdsvis 122 og 125 hk. I Renault Grand Scenic - bilen Dagbladet nylig kåret til ny ener i sjuseterklassen - har vi kjørt en 1,4 liter som gir 130 hk.
Vi har også ferske inntrykk fra den litt større bensinmotoren til VAG, 1,8 literen på 160 hk, fra modellene Audi A4, VW Scirocco, samt Skoda Superb. I tillegg har vi kjørt et par råere bensinvarianter i både Audi A5 og Audi A5 sportback.
Klassisk kjøreglede
Motorene imponerer med høy fleksibilitet, silkemyk gange og et forbruk og utslipp som kryper stadig nærmere dieselnivået. De forener langt på vei det beste fra både diesel- og bensinmotorene:
Dreiemomentet i de små turbomaskinene er nesten på nivå med de råsterke dieselmotorene, men fortsatt har de maksimal effekt langt opp i turtallsregisteret, der dieselmotorene forlengst har mistet pusten.
Ta motoren i Skoda Superb som eksempel:
•Den gir 200 Nm ved 1500-4000 omdreininger, og maks effekt - 125 hk. - ved 5000 omdreininger.
Altså solide krefter nesten fra tomgang, masse krefter i de mest brukte turtallsområdene, som er karakteristisk for en dieselmotor, men likevel med den betryggende kraftutviklingen på høyere turtall, som er karakteristisk for bensinmotoren.
Og - ikke uvesentlig: Du slipper å høre lyden av knattrende dieselmotor.
Økokjøring
Bensinturboen i Renault Grand Scenic har fått en utveksling som gjør at du fint kan kjøre i 50 km/t i sjette gir. Motoren er usedvanlig smidig, og du kan enkelt gire fra 1. gir, via 3. gir og til 6. gir og likevel holde deg langt under 3000 omdreininger.
Økokjøring handler i stor grad om lavest mulig turtall, altså så høyt gir som mulig. Her oppnår du begge deler: Kjapt opp på høyeste gir ved å hoppe over et par trinn - og uten særlig turtall.
Ulempen er høyere turtall i høyere hastigheter - med tilsvarende høyere forbruk (støy er ikke noe problem, motoren høres knapt). I 115 km/t ligger turtallsnåla på 3000 omdreininger.
Litt stillere
Men under norske hastighetsforhold bør denne motoren være en alvorlig konkurrent til dieselmotorene.
Miljømessig er dieselbilen snillere i et globalt perspektiv, slemmere i et lokalt perspektiv. Dieselmotorene gir litt lavere Co2-utslipp, men forurenser den lokale lufta mer - med de helsemessige konsekvensene det har for mange.
Totalregnskapet må du selv lage. Altså innkjøpspris, kjørelengde, drivstoffutgifter og verditap. Med normal kjørelengde kommer som regel dieselbilen best ut etter noen år - men det vil ikke være så mange tusenlappene som skiller.
Og du får det stillere underveis. Antakelig litt morsommere også.
Vi har de siste månedene testet noen av de mest moderne bensinmotorene på markedet - og blitt begeistret.
I VW Golf og Skoda Superb har vi kjørt en 1,4 liter som gir henholdsvis 122 og 125 hk. I Renault Grand Scenic - bilen Dagbladet nylig kåret til ny ener i sjuseterklassen - har vi kjørt en 1,4 liter som gir 130 hk.
Vi har også ferske inntrykk fra den litt større bensinmotoren til VAG, 1,8 literen på 160 hk, fra modellene Audi A4, VW Scirocco, samt Skoda Superb. I tillegg har vi kjørt et par råere bensinvarianter i både Audi A5 og Audi A5 sportback.
Klassisk kjøreglede
Motorene imponerer med høy fleksibilitet, silkemyk gange og et forbruk og utslipp som kryper stadig nærmere dieselnivået. De forener langt på vei det beste fra både diesel- og bensinmotorene:
Dreiemomentet i de små turbomaskinene er nesten på nivå med de råsterke dieselmotorene, men fortsatt har de maksimal effekt langt opp i turtallsregisteret, der dieselmotorene forlengst har mistet pusten.
Ta motoren i Skoda Superb som eksempel:
•Den gir 200 Nm ved 1500-4000 omdreininger, og maks effekt - 125 hk. - ved 5000 omdreininger.
Altså solide krefter nesten fra tomgang, masse krefter i de mest brukte turtallsområdene, som er karakteristisk for en dieselmotor, men likevel med den betryggende kraftutviklingen på høyere turtall, som er karakteristisk for bensinmotoren.
Og - ikke uvesentlig: Du slipper å høre lyden av knattrende dieselmotor.
Økokjøring
Bensinturboen i Renault Grand Scenic har fått en utveksling som gjør at du fint kan kjøre i 50 km/t i sjette gir. Motoren er usedvanlig smidig, og du kan enkelt gire fra 1. gir, via 3. gir og til 6. gir og likevel holde deg langt under 3000 omdreininger.
Økokjøring handler i stor grad om lavest mulig turtall, altså så høyt gir som mulig. Her oppnår du begge deler: Kjapt opp på høyeste gir ved å hoppe over et par trinn - og uten særlig turtall.
Ulempen er høyere turtall i høyere hastigheter - med tilsvarende høyere forbruk (støy er ikke noe problem, motoren høres knapt). I 115 km/t ligger turtallsnåla på 3000 omdreininger.
Litt stillere
Men under norske hastighetsforhold bør denne motoren være en alvorlig konkurrent til dieselmotorene.
Miljømessig er dieselbilen snillere i et globalt perspektiv, slemmere i et lokalt perspektiv. Dieselmotorene gir litt lavere Co2-utslipp, men forurenser den lokale lufta mer - med de helsemessige konsekvensene det har for mange.
Totalregnskapet må du selv lage. Altså innkjøpspris, kjørelengde, drivstoffutgifter og verditap. Med normal kjørelengde kommer som regel dieselbilen best ut etter noen år - men det vil ikke være så mange tusenlappene som skiller.
Og du får det stillere underveis. Antakelig litt morsommere også.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen