Ikke så supert fra a-ha-Magnes supergruppe.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«We Are Here»
- Artist: Apparatjik
- Plateselskap: Apparatjik.com
ALBUM: For mange høres dette sikkert ut som et drømmescenario. Magne Furuholmen fra a-ha, Guy Barrymore fra Coldplay og Jonas Bjerre fra Mew går sammen og lager band.
I tillegg har de fått med seg den svenske produsenten Martin Terefe, som blant annet har jobbet med a-ha.
Supergruppe i emning, eller hva?!
Vel, som vanlig, nær sagt, blir ikke nødvendigvis summen av gamle helter til en stor musikalsk hulk som sprenger grenser og låter særlig potent.
I stedet høres «We Are Here» ut som en bandøving der alle medlemmene får gjøre som de vil — noe som visstnok også er et slags grunnprinsipp for prosjektet: alle synger, alle spiller litt gitar, alle trykker litt på synthene.
Ganske sikkert morsomt for de involverte, men som plate blir dette for skisseaktig, sprikende og drodlende.
Vi kan kanskje si det minner om en spinkel elektroversjon av Mew eller en noe gammelmodig og pretensiøs utgave av elektroniske poporkester som Passion Pit og Postal Service.
Og selv om «Datascroller» er overraskende morsom å høre på, med autotune og simplistiske trommemaskiner, mens «Josie» er en ganske pen poplåt, kan ikke dette oppfattes som noe særlig mer enn en slags lavterskelutgivelse fra Apparatjiks side.
Dermed ender «We Are Here» opp som en kuriositet for lidenskapelige a-ha-tilhengere som kjøper alt trioen har hatt fingerspissene borti, inklusive Furuholmens grafiske bokstavtrykk.
I tillegg har de fått med seg den svenske produsenten Martin Terefe, som blant annet har jobbet med a-ha.
Supergruppe i emning, eller hva?!
Vel, som vanlig, nær sagt, blir ikke nødvendigvis summen av gamle helter til en stor musikalsk hulk som sprenger grenser og låter særlig potent.
I stedet høres «We Are Here» ut som en bandøving der alle medlemmene får gjøre som de vil — noe som visstnok også er et slags grunnprinsipp for prosjektet: alle synger, alle spiller litt gitar, alle trykker litt på synthene.
Ganske sikkert morsomt for de involverte, men som plate blir dette for skisseaktig, sprikende og drodlende.
Vi kan kanskje si det minner om en spinkel elektroversjon av Mew eller en noe gammelmodig og pretensiøs utgave av elektroniske poporkester som Passion Pit og Postal Service.
Og selv om «Datascroller» er overraskende morsom å høre på, med autotune og simplistiske trommemaskiner, mens «Josie» er en ganske pen poplåt, kan ikke dette oppfattes som noe særlig mer enn en slags lavterskelutgivelse fra Apparatjiks side.
Dermed ender «We Are Here» opp som en kuriositet for lidenskapelige a-ha-tilhengere som kjøper alt trioen har hatt fingerspissene borti, inklusive Furuholmens grafiske bokstavtrykk.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen