KRISTENDOMMENS gjennombrudd tidsfestes gjerne til at keiser Konstantin på 300-tallet ble omvendt og innførte religionen i Romerriket.

I vestdelen av det store riket måtte det makt til. Hedenske tempel ble knust, ofringer og ritualer forbudt. Anslag tyder på at bare 10 prosent hadde skiftet ut hedendommen med Jesus da de ikke lenger fikk noe valg.

I Øst-Romerriket, derimot, den hellenistiske (greske) delen av det store riket, hadde folk allerede konvertert frivillig, før kristendommen fikk makt. Man anslår at over 50 prosent var kristne før kristendommen ble offisiell statsreligion.

HVORFOR BLE GREKERNE HEKTET når de allerede hadde et vell av guder og morsomme ritualer?

- Kristendommen lovte oppstandelse til alle, sier religionsforsker Dag Øistein Endsjø som lanserer et nytt syn i dette fagfeltet i sin nye bok «Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity.»

Et godt salgsargument, altså. Det de kristne tilbød lignet tradisjonell, gresk tro på oppstandelse, og gjenkjennbarhet er gjerne en forutseting for popularitet.

- Jesu oppstandelse var helt etter gresk mønster, det var ingenting nytt. Flere greske skikkelser gjenoppsto fra døden for deretter å bli fysisk udødeliggjort. Man kan for eksempel nevne Asklepios, Akilles, Herakles og kanskje også keiser Hadrians greske elsker Antinous. Enda flere ble udødelige uten å dø i første omgang, sier Endsjø til Dagbladet.

Men den kristne oppstandelsen kom med en ekstrabonus. Muligheten til å gjenoppstå gjaldt nå alle. En gresk ønskedrøm var i ferd med å gå i oppfyllelse.

Drømmen gjaldt mange. I hele østdelen av Romerriket var kulturene gått gjennom en omfattende hellenisering. Overklassen var gresk idisse områdene, den greske kulten var den fremste, språket og utdannelsen var gresk.

INGEN RELIGIONER OPPSTÅR i vakuum, og det er vanlig å se for seg at gjennomslagskraften til en ny religion er avhengig av at den opererer innenfor det systemet den ønsker å erstatte. Når folk aksepterer nye religiøse ideer gjør de det på basis av det de allerede tror på.

For de monoteistiske religionenes del betydde det blant annet at guderikdommen i de hedenske religionene ble videreført, men gudene ble nå engler, djinner og andre overnaturlige skapninger. I kristendommen fikk vi blant annet jomfrufødsel, en gudesønn og dåp, noe man også finner i hedenske religioner.

Men hva med oppstandelsen?

- Grekerne trodde den beste mulige tilstand etter dette liv var at man ble fysisk udødeliggjort. Dette mente de måtte skje før kroppene ble ødelagt. Men oldemor og oldefar og alle andre som råtnet og ble spist, de var det ikke noe håp for. Evig liv gjaldt bare de ytterst få. De aller fleste ville få en trist tilværelse i Hades uten kropp, en død sjel som varte evig. Tilfeldigheter, gudenes vilkårlighet bestemte, sier Endsjø.

Dette kunne de kristne fikse. De lovte - etter en del intern diskusjon - fysisk gjenoppstandelse for alle gode kristne, og at selve kroppen skulle leve evig. Og de hadde et konkret eksempel å vise til: I motsetning til alle de andre som gjenoppsto ble Jesu oppstandelse brukt som bevis på at dette skulle skje med alle.

Og slik ble synet på at Gud kan vekke døde kropper til live, til forskjell fra sjelen eller noe annet uklart, fremherskende i kristendommen i øst. Fortsatt i dag står dette synet sentralt her, og i motsetning til det man i de fleste kulturer til alle tider har ment, nemlig at sjelen får et slags etterliv.

- I stort antall gikk de til den nye religionen som lovte dem at det virkelig var mulig å oppnå en tilstand av fysisk udødelighet, skriver Endsjø i boka si.

ENDSJØ BRYTER MED EN LANG, religionshistorisk og teologisk tradisjon når han fremsetter dette synet. Han hevder at det nettopp er likheten med hedensk tro som forklare hvordan en spin-off av den upopulære minoritetsreligionen jødedommen erobret hjertene og sinnene til millioner av hedninger.

Religionsvitere og teologer har fram til i dag stort sett ment at kristendommen slo gjennom til tross for at synet på oppstandelsen var totalt forskjelllig hos de første kristne og grekerne.

Endsjø mener tvert om at kristendommens suksess også her kom på grunn av kontinuitet. Kristendommen lovte grekerne noe velkjent, det beste de kunne drømme om, og ga dem enda mer av det. Nå gjaldt oppstandelsen alle, en gjenoppstandelse av selve kjøttet.

Religionsforskeren viser i sin nye bok at kirkefedrene tilpasset seg det tradisjonelle greske syn på oppstandelsen for å vinne tilhengere. Jo mer greskkyndige bibelskribentene var, desto mer gresktilpasset var skriften. Og synet som la seg nærmest de gamle greske forestillingene om oppstandelse vant frem. Desto flere grekere som konverterte, jo mer vekt la kristendommen på de greske forestillingene om kroppens oppstandelse.

- Når vi leser Paulus, evangeliene og de tidlige kirkefedrene bør vi forsøke å lese dem i en gresk kontekst, ikke bare i en kristen, skriver Endsjø.

TRADISJONELT ER VI imidlertid blitt fortalt at grekerne bare trodde på sjelens udødelighet og avskydde kroppen, og at det her lå en stor ulikhet med kristendommen. Men Endsjø er uenig, grekerne trodde ikke på evig liv uten at kroppen var med, hevder han. Det var bare de greske filosofene som avskydde kjøttet og mente at kroppen var den udødelige sjelens fengsel. Men filosofene ble i sin samtid av de fleste ansett som irrelevante, og hadde ikke noe med gresk religion å gjøre.

- Feilen er at man gjerne fremstiller filosofien som om det er grekernes røst. Men filosofene likte hverken kristendommen eller tradisjonell, gresk religion. Filosofene fremstilte det at sjelen mistet kroppen som noe positivt, men det var en tragedie for grekere flest, sier Endsjø.

Hos grekere flest var synet at om kroppen var ødelagt, råtnet eller skadet, da kunne ikke en gang de greske gudene gjenoppstå.

- Klassiske forskere på antikken er glad i filosofene. De overser at gresk tradisjonell religion er noe helt annet. Noen er også uenig i at kristendommen har utviklet seg på grunnlag av greske, religiøse forestillinger. Det er motstand i en del fagkretser, derfor har det vært skrevet lite omkring dette tidligere. Kristendommen har styrt faget tradisjonelt sett. Man ønsker å se seg selv som unik, sier Endsjø.

KRISTENDOMMEN OPPSTO i jødedommen med følgerne til Jesus fra Nasaret. De første som deretter ble kristne var grekere. Men den tidlige kristne kirke var ikke én menighet der enighet rådde.

Det fantes etter hvert jødiske kristne, hedenske kristne, tilhengere og motstandere av Paulus, andre dissidenter, som gnostikerne, som vi har evangelier etter i dag som ikke er tatt inn i Bibelen.

Krangelen om synet på oppstandelsen var heftig de første årene.

Oppstandelse, som finnes i alle de tre store monoteistiske religionene, kan dreie seg om at alt fra sjelens oppstandelse, en oppstandelse av en åndelig kropp, til at kroppen med kjøtt og bein våkner til liv igjen og går rundt på jorda. Hvor oppstandelsen skal skje er det heller ikke noen enighet om, det kan for eksempel dreie seg om i himmelen eller på jorda. Hvem som kan gjenoppstå er også et diskusjonstema, sammen med når.

DET BEGYNTE EGENTLIG dårlig for de kristne akkurat her.

Paulus, den jødiske fariseeren som skapte kristendommen, og den første kilden vi har (anslått til å være fra rundt 50 e.Kr), forkastet troen på et evig liv for kjøttet.

Han mente at gjenoppstandelse er uavhengig av om den opprinnelige kroppen er med. Jesus var ikke av kjøtt, skrev han, og om graven var tom eller ikke, var kanskje irrelevant.

- Paulus synes kjøttet var noe tull. Han skriver i en klart jødisk tradisjon. Han mener helt klart at det er en åndelig kropp som skal gjenoppstå, sier Endsjø.

Dette slo ikke an blant grekerne, som jo var opptatt av kjøtt og bein.

DE SENERE EVANGELISTENE gjorde det greske synet fremherskende.

Markus er klarere på at det var sammenheng mellom oppstandelsen og at Jesu kropp var borte. Dette antas å være det eldste av evangeliene, skrevet rundt 70 e.Kr.

De første kristne skrev alle på gresk, men Lukas regnes for å være den mest greske av evangelieforfatterne, ifølge den tidlige tradisjonen var han gresk lege. Han insisterer på at Jesus er av kjøtt og ben, i tråd med det greske synet. I Lukasevangeliet bevarer Jesus korsfestelsessårene på hender og føtter etter oppstandelsen.

- Her kritiserer Lukas Paulus indirekte. Paulus snakker om at en pneumatisk (åndelig) kropp skal gjenoppstå. Når Jesus kommer tilbake er disiplene ifølge Lukas først livredde fordi de tror han er pneuma - altså det Paulus sier man blir i oppstandelsen. I Lukas forsikrer Jesus dem imidlertid om at han ikke er noen ånd, men av kjøtt og bein, blant annet ved å oppfordre dem til å ta på ham, også etter gresk inspirasjon. Dette er hard kritikk, men Lukas skjønte at Paulus var så mektig at han ikke kunne gjøre den direkte, sier Endsjø.

I Johannesevangeliet ber Jesus til og med disiplene kjenne på sårene sine. Her legges det også vekt på at beina til Jesus ikke ble knust da han ble korsfestet. Selve kroppen er ikke ødelagt og kan fint gjenoppstå med noen hull her og der.

- Jesu oppstandelse er her helt etter gresk mønster. Det var altså ingenting nytt. Synet er at slik du er i dødsøyeblikket, skal du være i evig tid, sier Endsjø.

En spesiell greske parallell til Jesus er Pelops. Han ble hakket opp av sin far, puttet i en gryte og servert til gudene. De spiste skulderen hans før de ble stoppet. Da var det for sent, han var ødelagt for alltid, og måtte ha skulderprotese da han gjenoppsto. Parallelt måtte Jesus ha sårene, stigmata, resten av evigheten.

DET BLE GJORT MANGE TIDLIGE FORSØK på å tilpasse kristendommen til de greske ganer, altså at kroppen måtte følge med i gjenoppstandelsen.

Det dukket opp flere spørsmål på veien.

Hva med de kristne som fikk kroppen ødelagt, hvordan kunne de gjenoppstå?

- Her hadde kirkefedrene en utfordring. De første som prøvde å forklare dette sa at Gud skal gjenskape kroppen i tilfelle den er ødelagt. Men det likte ikke grekerne. Det var ikke i overensstemmelse med deres tro, dette ble som å skape en annen person. Og det er ingen hjelp i for meg og deg om det ikke er samme person som gjenskapes, forklarer Endsjø.

Dernest kom de tidlige kristne opp med at Gud vil finne alle kroppsbitene og sette dem sammen i oppstandelsen. Kroppen kunne altså ikke forgå, bare oppløses.

Men hva om kroppen spises av et dyr eller mennesker, hvordan skulle den kunne gjenoppstå?

Mot slutten av 200-tallet kom kirkefedrene fram til at menneskelig kjøtt ikke kunne gå opp i noe annet. Man kan spise sin nabo, men man får ikke næring av det. Når dyr spiser mennesker går det rett igjennom. Og Gud skal finne igjen alle delene. Ved oppstandelsen spyr dyrene ut alle kroppsdelene slik at det blir et helt menneske igjen.

- Dette er blitt stående. I hele østkirken finnes dette motivet. Her har man beholdt vekt på kjøttets oppstandelse, sier Endsjø, som altså mener at det var da kristendommen kom opp med en løsning på dette problemet, religionen ble fristende og mulig fra et gresk perspektiv. Nå slapp de å bekymre seg for oppstandelsen.

— Dermed må man se helt nytt på hvorfor kristendommen slo igjennom: Forestillingen om kjøttets oppstandelse var rett og slett noe som bidro til gjennombruddet, ikke motsatt. Grekerne hadde et ideal med fysisk udødelighet som de holdt borte fra 99.9 prosent. Så kom kristendommen og oppfylte drømmen. Jeg tror dette er en av de viktigste årsakene til at folk vendte seg mot kristendommen, sier Endsjø.

Katolikkene har beholdt dette synet på oppstandelse i større grad enn protestanter. I norsk lutherdom er kjøttet blitt åndeliggjort, det snakkes om kjødet, og man har ment at det er noe annet enn kjøtt man har snakket om.

- I virkeligheten er det det samme, det dreier deg seg bare om en oversettelsesforskjell, sier Endsjø.

MEN HVORFOR BLE IKKE ALLE bare jøder? Jødedommen var eldst, og dermed ansett som mer autentisk. Noen konverterte da også til jødedommen, men den ble ikke fremherskende.

- Kristendommen lovet fysisk udødelighet til alle, det gjorde ikke jødedommen, som var mer uklar. Kristendommen innrettet seg innenfor greske forestillinger om oppstandelse og fysisk udødelighet, sier Endsjø.

- Hva med Paulus jødiske innflytelse?

- Han overførte en mer tradisjonell jødisk oppstandelsesfortelling, men med en gang han forsvinner tar kristendommen av, sier Endsjø.

KRISTENDOMMEN ga grekerne alt i ett. Før hadde de sett for seg at udødeligheten endte i ensomhet i huler under jorden, i havet eller himmelen.

De som ble udødeliggjort ble fjernet fra de dødelige.

Med kristendommens lovnad om at alle skulle bli udødeliggjort, trengte man ikke lenger velge. Var man kristen kunne man leve evig og alle vennene kunne være med.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.