BRUSSEL (Dagbladet): Det var Thorbjørn Jaglands andre Brussel-besøk etter at han tok plass som Europarådets generalsekretær i høst, og det var mye på programmet: Mandag og tirsdag møtte Jagland de to ferske kommisærene han kommer til å ha mest med å gjøre i sitt virke, samt NATOs generalsekretær. I går var det morgenmøte hos tenketanken European Policy Centre, og presselunsj hos den norske EU-delegasjonen, hvor man har byens beste utsikt til EU-kommisjonen. Jagland var i godt, optimistisk slag på den første solskinnsdagen i Brussel i manns kortidsminne, for det er gode tider for det europeiske menneskerettighets-samarbeidet, mener han. «Vi er inne i en tredje fase», fortalte Jagland, og sveipet fra den andre verdenskrigens slutt, via Berlinmurens fall, til 2010. i år har vi nemlig unike muligheter til å sørge for at menneskerettighetene blir ivaretatt.

I TENKETANKEN ble Jagland ble introdusert som mannen som blant annet er kjent for å ha gitt Obama fredsprisen, og det var en god del hope i generalsekretærens tale (selv om det ikke var mye håp for hans åpningsvits fra TV-serien «Ja vel, statsminister».) Jagland er optimistisk av flere grunner. I EUs nye masterplan, Lisboatraktaten, som omsider trådte i kraft rett før jul, heter det at EU nå skal tiltre Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den seksti år gamle konvensjonen omtales iblant som verdens mest suksessfulle regionale system for menneskerettighetsbeskyttelse, og er en grunnpillar i Europarådet Jagland leder. Dette vil få vidtrekkende konsekvenser for menneskerettighetssituasjonen også i Unionens naboland, håper Jagland — i første rekke Russland og Tyrkia.

27. JANUAR RATIFISERTE nemlig også Russland en avgjørende protokoll av konvensjonen. Jaglands håp er at dette vil gjøre samarbeidet enklere og mer rettet mot viktige saker. Ikke minst trenger menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg litt hjelp: Rundt hundre tusen saker blir akkurat nå ikke behandlet, på grunn av kapasitetskrasj. Om paragraf-undertegnelsen faktisk vil redusere overgrep i et land mange mener beveger seg 180 grader vekk fra å ta hensyn til menneskerettighetene, er uvisst — men Jagland er sterk i troen. Og han håper Russlands underskriving, og Lisboatraktatens menneskerettighetsforpliktelser vil inspirere Tyrkia til å bli en ivrig spiller på menneskerettighets-laget hans.

DET ER UTBREDT institusjonsbygging på menneskerettighetsområdet i Europa om dagen. En egen kommisær for grunnleggende rettigheter har kommet på plass, man har et eget EU-charter for menneskerettigheter, og et EU-byrå for menneskerettigheter i Wien. Kritikerne advarer mot institusjonskollisjon, men Jagland er ikke bekymret for byråkrati og dobbeltarbeid. «Så lenge det finnes en klar politisk vilje», fortalte han, «skal dette gå bra». I Jaglands europeiske hus er det plass til alle, ikke minst hvis de anerkjenner viktigheten av institusjonen han leder.

JAGLAND BLE HENTET til Europarådet for å reformere institusjonen, og han er kledelig ubeskjeden på vegne av arbeidsplassens rolle. Han leder tross alt en «demokratifabrikk», forteller han, én som er helt avgjørende for et videre europeisk samarbeid. EU kan ikke klare dette alene, fortalte Europarådets generalsekretær, og tilføyde, for skams skyld, at EU på sin side har oppgaver han ikke kan ta seg av — som å integrere Europa politisk og økonomisk. Men med gresk økonomi i fritt fall og euroen i krise, er vel ikke den økonomiske biten noe å trakte etter uansett. Det er Jaglands Europa som gjelder nå, får vi tro.