Gubi er vår urfar. Han har verdens eldste kjente arvemateriale. I dag presenterer forskere oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature - og Dagbladet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GAMMEL: Buskmannen Gubi i Namibia er nå blitt 80 år.
PÅ JAKT: Gubi (t.v.) på antilopejakt i Kalahari sammen med sine sønner. Seinere på kvelden står grillet antilopelever på menyen.
BÅLDANS: I transe leder Gubi buskmennenes seierdans rundt bålet. Slik oppretter han kontakt med sine forfedre.
ENGASJERT: Nobelprisvinner Desmond Tutu er sterkt engasjert i buskmannprosjektet.
• Les mer hos Nature
KALAHARI-ØRKENEN, Namibia (Dagbladet): I skyggen av et gulblomstrende mangeti-tre i Kalahari-ørkenen sitter det en gammel mann og speider ut over sanddynene. Akkurat slik som hans forfedre har gjort i tusenvis av år.
Egentlig er det lite som har endret seg siden.
Gubi patter på pipa si, retter på lærhatten og klemmer med fingrene på sine ømme muskler, som er blitt over 80 år gamle.
Han er menneskets urfar, Adam og Evas barn.
Avansert blodtest
Forskere har tappet blod fra de senete armene, og kjørt blodet igjennom det nyeste, tekniske oppfinnelsene. Resultatet presenteres i dag i Dagbladet, i tidsskriftet Nature og i Namibias hovedstad Windhoek, hvor blant annet nobelprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu er til stede.
Tutu har gitt en blodprøve til forskerne for å være referanseperson og representant for Bantu-stammen.
Sammen med Gubi, tre andre buskmenn og DNA fra to hvite kan vi ta oss tilbake til Edens hage og veien derfra.
- Jeg husker at farfar Gote fortalte at vi var det første folket, og hvordan vår gud Quatam skapte buskmannen, som da hadde øynene fulle av sand. Så fort han fikk bort sanden, begynte buskmannen å gå. Da lærte Gud ham hvordan han skulle lage ild, sier .
Buskmannen har i flere tusen år levd så isolert at de ulike stammene i Kalahari-ørkenen sjelden møtte på hverandre.
Menneskehetens vugge
Den tyske professor Stephan Schuster har ledet undersøkelsene. Han er tilknyttet Pennsylvania State University, og forteller om en kvinne i buskmennenes by som så på ham og utbrøt:
- Dere samler bevis på at vi er aper. Buskmenn og -kvinner er vant til å kalles bavianer av sine afrikanske landsmenn. Man kan bevise at buskmennene er 100 prosent homo sapiens, som hvilken som helst OL-vinner eller person på gata i Oslo. Forskjellen er at buskmennene bærer våre forfedres gener, helt fra menneskehetens vugge. De siste 200000 åra av utviklingen til homo sapiens stammer alle fra Afrika. For 100000 år siden forlot små folkegrupper kontinentet. De utviklet seg til det som i dag er hvite og asiater.
- Du kan sammenlikne det med å ha en enorm gryte med flere tusen kuler med ulik farge, og så bare ta opp en håndfull av dem, sier Wolfgang Enard ved Max-Planck-instituttet for genetisk evolusjonslære i Leipzig.
- Ser du inn i den imaginære håndfullen, ser du alle oss i Vesten, alle asiater og vårt arvemateriale. Men titter du i den store gryta, ser du bare buskmenn. Det er bare de som har grytas gener intakt. Når det gjelder Gubi, fant forskerne en million små nyanser i hans arvemateriale som man aldri har sett tidligere hos noe menneske, sier Enard.
Seiersdans
Hovedpersonen selv bryr seg ikke så veldig. Han vil i stedet å gå på jakt. Gubi har krøpet ut av hytta si, tatt på seg en grønn og en blå sokk og et slitt par med sko. Han holder et langt spyd i hånda.
Gubi leder sin eldste sønn Aaban og to andre, yngre buskmenn ut i ørkenen. De beveger seg lydløst framover, gjør små tegn til hverandre og peker på spor på bakken. De trenger ikke snakke.
Det er regnskyer over horisonten, svake tordenskrall høres. Plutselig løper de unge mennene av gårde. Når vi tar dem igjen ligger en blodig antilope på bakken.
Gubi leder seiersdansen i byen. Han går med en pisk rundt bålet og himler med øynene. Han går inn i en transe, og oppretter kontakt med sine forfedre.
Rundt bålet sitter kona og døtrene hans, og en gruppe andre unge kvinner. Bak Gubi sitter landsbyens gutter og menn. Slik har det vært i flere tusen år.
Den siste i kjeden
Men Gubi er den siste i en hittil ubrutt kjede, den siste som vokste opp med sitt arvemateriale. Nå er isolasjonen brutt. De unge blander seg med sivilisasjonen.
Gubi deler ut tynne skiver grillet antilopelever - akkurat som hans far, farfar, farfars far og alle tilbake i arverekka gjorde det.
Plutselig står tida stille. Men så faller mørket på, og dansen fortsetter rundt flammene.
- Guds intelligens
Et par tusen kilometer lenger sør sitter erkebiskop Desmond Tutu hjemme i Cape Town og ser på bildene fra Kalahariørkenen.
Han kjempet mot apartheid og er de små og utsattes evige beskytter. «We are the Rainbow people and we make a difference», står det på et teppe på veggen.
Tutu viser seg å ha stor kunnskap om prosjektet. Han vet at det fins kvinnelig buskmannblod på morssida i hans slekt.
Han kjenner buskmennenes situasjon, og finner den ikke ulik hans eget folks situasjon under apartheid.
Han tar imot Dagbladet selv om legene sier han bør ligge lavt grunnet ryggproblemer.
- De er våre forfedre, så vi må være takknemlige. Vi er en stor familie, regnbuefolket. Og nå er det vitenskapelig bevist hva teologien alltid har sagt. Hvor intelligent må ikke Gud egentlig være?
KALAHARI-ØRKENEN, Namibia (Dagbladet): I skyggen av et gulblomstrende mangeti-tre i Kalahari-ørkenen sitter det en gammel mann og speider ut over sanddynene. Akkurat slik som hans forfedre har gjort i tusenvis av år.
Egentlig er det lite som har endret seg siden.
Gubi patter på pipa si, retter på lærhatten og klemmer med fingrene på sine ømme muskler, som er blitt over 80 år gamle.
Han er menneskets urfar, Adam og Evas barn.
Avansert blodtest
Forskere har tappet blod fra de senete armene, og kjørt blodet igjennom det nyeste, tekniske oppfinnelsene. Resultatet presenteres i dag i Dagbladet, i tidsskriftet Nature og i Namibias hovedstad Windhoek, hvor blant annet nobelprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu er til stede.
Tutu har gitt en blodprøve til forskerne for å være referanseperson og representant for Bantu-stammen.
Sammen med Gubi, tre andre buskmenn og DNA fra to hvite kan vi ta oss tilbake til Edens hage og veien derfra.
- Jeg husker at farfar Gote fortalte at vi var det første folket, og hvordan vår gud Quatam skapte buskmannen, som da hadde øynene fulle av sand. Så fort han fikk bort sanden, begynte buskmannen å gå. Da lærte Gud ham hvordan han skulle lage ild, sier .
Buskmannen har i flere tusen år levd så isolert at de ulike stammene i Kalahari-ørkenen sjelden møtte på hverandre.
Menneskehetens vugge
Den tyske professor Stephan Schuster har ledet undersøkelsene. Han er tilknyttet Pennsylvania State University, og forteller om en kvinne i buskmennenes by som så på ham og utbrøt:
- Dere samler bevis på at vi er aper. Buskmenn og -kvinner er vant til å kalles bavianer av sine afrikanske landsmenn. Man kan bevise at buskmennene er 100 prosent homo sapiens, som hvilken som helst OL-vinner eller person på gata i Oslo. Forskjellen er at buskmennene bærer våre forfedres gener, helt fra menneskehetens vugge. De siste 200000 åra av utviklingen til homo sapiens stammer alle fra Afrika. For 100000 år siden forlot små folkegrupper kontinentet. De utviklet seg til det som i dag er hvite og asiater.
- Du kan sammenlikne det med å ha en enorm gryte med flere tusen kuler med ulik farge, og så bare ta opp en håndfull av dem, sier Wolfgang Enard ved Max-Planck-instituttet for genetisk evolusjonslære i Leipzig.
- Ser du inn i den imaginære håndfullen, ser du alle oss i Vesten, alle asiater og vårt arvemateriale. Men titter du i den store gryta, ser du bare buskmenn. Det er bare de som har grytas gener intakt. Når det gjelder Gubi, fant forskerne en million små nyanser i hans arvemateriale som man aldri har sett tidligere hos noe menneske, sier Enard.
Seiersdans
Hovedpersonen selv bryr seg ikke så veldig. Han vil i stedet å gå på jakt. Gubi har krøpet ut av hytta si, tatt på seg en grønn og en blå sokk og et slitt par med sko. Han holder et langt spyd i hånda.
Gubi leder sin eldste sønn Aaban og to andre, yngre buskmenn ut i ørkenen. De beveger seg lydløst framover, gjør små tegn til hverandre og peker på spor på bakken. De trenger ikke snakke.
Det er regnskyer over horisonten, svake tordenskrall høres. Plutselig løper de unge mennene av gårde. Når vi tar dem igjen ligger en blodig antilope på bakken.
Gubi leder seiersdansen i byen. Han går med en pisk rundt bålet og himler med øynene. Han går inn i en transe, og oppretter kontakt med sine forfedre.
Rundt bålet sitter kona og døtrene hans, og en gruppe andre unge kvinner. Bak Gubi sitter landsbyens gutter og menn. Slik har det vært i flere tusen år.
Den siste i kjeden
Men Gubi er den siste i en hittil ubrutt kjede, den siste som vokste opp med sitt arvemateriale. Nå er isolasjonen brutt. De unge blander seg med sivilisasjonen.
Gubi deler ut tynne skiver grillet antilopelever - akkurat som hans far, farfar, farfars far og alle tilbake i arverekka gjorde det.
Plutselig står tida stille. Men så faller mørket på, og dansen fortsetter rundt flammene.
- Guds intelligens
Et par tusen kilometer lenger sør sitter erkebiskop Desmond Tutu hjemme i Cape Town og ser på bildene fra Kalahariørkenen.
Han kjempet mot apartheid og er de små og utsattes evige beskytter. «We are the Rainbow people and we make a difference», står det på et teppe på veggen.
Tutu viser seg å ha stor kunnskap om prosjektet. Han vet at det fins kvinnelig buskmannblod på morssida i hans slekt.
Han kjenner buskmennenes situasjon, og finner den ikke ulik hans eget folks situasjon under apartheid.
Han tar imot Dagbladet selv om legene sier han bør ligge lavt grunnet ryggproblemer.
- De er våre forfedre, så vi må være takknemlige. Vi er en stor familie, regnbuefolket. Og nå er det vitenskapelig bevist hva teologien alltid har sagt. Hvor intelligent må ikke Gud egentlig være?
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen