Innen ti år blir det mye dyrere å forurense.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TØFFERE Å VÆRE BILIST:Færre parkeringsplasser, rushtidsavgift og dyrere bensin i 2020. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Behandlet eller vurdert som ferdig av bildedesk
DYRERE OG TRANGERE: Flyene må bli fullere og prisene må opp, mener Erik Solheim. Foto: SCANPIX.
ELEKTRIFISERING OG KARBONFANGST: Tiltak på sokkelen er dyrt, men må trolig til. Foto: SCANPIX.
MÅ TA OPP MER: Opptak av karbon i skogen er regnet med, men da må det plantes mer. Foto: SCANPIX.
KLIMAKUR 2020:
• Følger opp Stortingets klimaforlik med konkrete forslag til hvordan Norge kan få ned nasjonale klimagassutslipp.
• Lagt fram av Klima- og forurensingsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå i går.
• Ramser opp 160 tiltak som skal redusere utslippene med 12 millioner tonn CO2. Inkludert karbonopptak i skog, skal utslippene reduseres med 15 - 17 millioner tonn i forhold til slik utslippene ellers ville ha vært i 2020.
• Norge slipper i dag ut 54 millioner tonn CO2 årlig.
• Lagt fram av Klima- og forurensingsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå i går.
• Ramser opp 160 tiltak som skal redusere utslippene med 12 millioner tonn CO2. Inkludert karbonopptak i skog, skal utslippene reduseres med 15 - 17 millioner tonn i forhold til slik utslippene ellers ville ha vært i 2020.
• Norge slipper i dag ut 54 millioner tonn CO2 årlig.
ALTERNATIVENE:
Klif ser for seg fire scenarier for klimapolitikk:
• 1) Alle forurensere betaler likt for et tonn CO2, om lag 1500 kroner.
Aktuelle tiltak: Gjødsling av skog og CO2-håndtering.
Ulempe: Den høye prisen på CO2 vil kunne føre til nedleggelse av seks — sju tusen arbeidsplasser i prosessindustrien, og utflagging til lavkostland.
Fordeler: Det kan bli lavere skatter. Billigst.
• 2)Ingen avgifter, men statlig støtte til teknologiutvikling og et grønt næringsliv.
Ulemper: Staten bestemmer over tiltakene, ikke markedet. Mer skatt.
Fordeler: Ingen økte avgifter på drivstoff, ingen enkeltgruppe tar belastninga.
• 3)Industrien skjermes ved at de får kjøpe kvoter til vanlig kvotepris, 350 kroner tonnet.
Ulemper: Bilistene tar regninga med tredoble drivstoffpriser og økte bompenger. Fare for å ikke nå målene.
Fordeler: Mer og billigere kollektivtransport.
• 4)Et kompromiss der både industri og bilister «overlever». Høyere priser på drivstoff enn i dag, og industrien betaler inn til et klimafond.
• 1) Alle forurensere betaler likt for et tonn CO2, om lag 1500 kroner.
Aktuelle tiltak: Gjødsling av skog og CO2-håndtering.
Ulempe: Den høye prisen på CO2 vil kunne føre til nedleggelse av seks — sju tusen arbeidsplasser i prosessindustrien, og utflagging til lavkostland.
Fordeler: Det kan bli lavere skatter. Billigst.
• 2)Ingen avgifter, men statlig støtte til teknologiutvikling og et grønt næringsliv.
Ulemper: Staten bestemmer over tiltakene, ikke markedet. Mer skatt.
Fordeler: Ingen økte avgifter på drivstoff, ingen enkeltgruppe tar belastninga.
• 3)Industrien skjermes ved at de får kjøpe kvoter til vanlig kvotepris, 350 kroner tonnet.
Ulemper: Bilistene tar regninga med tredoble drivstoffpriser og økte bompenger. Fare for å ikke nå målene.
Fordeler: Mer og billigere kollektivtransport.
• 4)Et kompromiss der både industri og bilister «overlever». Høyere priser på drivstoff enn i dag, og industrien betaler inn til et klimafond.
(Dagbladet): Industriarbeidsplasser skal bestå, men til gjengjeld vil det i framtida koste mer å kjøre bil og fly. I går la Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) fram menyen av tiltak som kan iverksettes for å redusere norske klimagassutslipp.
Klimameldingen kommer først neste år, men Erik Solheim gir allerede nå tydelige signaler om hva som vil bli norsk klimapolitikk i årene framover:
- Vi trenger kraftige tiltak og restriksjoner i biltrafikken i byene. Det som har skjedd i Bergen i vinter, er en lærepenge. Vi må redusere antall parkeringsplasser og innføre rushtidsavgift, slik man har gjort i andre land. Flyprisene skal også opp. Flyene skal fylles opp og avviklingen må bli bedre, sier Erik Solheim til Dagbladet.
Blant de andre tiltakene som foreslås, er å pålegge industrien en så høy pris på CO2 at seks — sju tusen arbeidsplasser vil gå tapt. Men Solheim forsikrer at norsk industri ikke skal nedlegges i klimaets navn.
- Dette er blant de tiltakene som er minst aktuelle.
For industrien foretrekker Solheim en løsning der industrien gjøres grønnere ved at selskapene betaler inn til et klimafond som igjen finansierer tiltak. Han trekker også fram teknologiutvikling og satsing på biodrivstoff som helt sentrale virkemidler.
Tiltakene i Klimakur 2020 skal kutte 12 millioner tonn CO2 i sektorene petroleum, trafikk, industri, landbruk og bygg. Målet i klimaforliket er at norske klimagassutslipp skal reduseres med 15 — 17 millioner tonn i 2020. Det inkluderer karbonopptak i skog, og et av tiltakene framover blir å øke dette opptaket.
Noen av tiltakene, som energieffektivisering i bygg, er lønnsomme. Dyrest er det å gjøre tiltak innenfor de sektorene som slipper ut mest, trafikk og olje. Her er prisen opp i fire tusen kroner per tonn CO2 for flere av tiltakene. Til sammenligning vil det i 2020 koste 350 kroner for en kvote på ett tonn CO2 i utlandet.
Over halvparten av tiltakene er dyrere enn kvoteprisen, og til sammen vil tiltakene koste samfunnet mellom fem og ti milliarder kroner. Dette er dyrere enn tidligere beregninger. Men beregninger fra SSB viser at store kutt må til dersom klimamålene skal nås. Kvotekjøp i utlandet vil maks kunne kutte utslipp tilsvarende tre millioner tonn.
Erik Solheim mener at vi har råd.
- Det blir vanskelig, men vi skal gjøre det. Dette er innenfor det vi kan klare, sier han.
Men det kan bli diskusjon om dette. Ketil Solvik-Olsen mener klimakuren viser at klimaforliket kan sprekke.
- Her er mange gode forslag, men kuren viser at det må prioriteres. Vi kan ikke ha en debatt lenger der vi later som om vi kan gjøre alt. Også CICERO-forsker Steffen Kallbekken påpeker at det kan bli en ny diskusjon om hvor mye som skal kuttes innenlands etter gårsdagens framlegging.
- Et så stort sprik mellom kvotepris og prisen på tiltak i Norge, kan føre til mer debatt om dette, sier forskeren.
Erik Solheim sa til Dagbladet tirsdag at han ikke kan garantere at klimaforliket på Stortinget overholdes.
Klimameldingen kommer først neste år, men Erik Solheim gir allerede nå tydelige signaler om hva som vil bli norsk klimapolitikk i årene framover:
Prisene skal opp
- Vi trenger kraftige tiltak og restriksjoner i biltrafikken i byene. Det som har skjedd i Bergen i vinter, er en lærepenge. Vi må redusere antall parkeringsplasser og innføre rushtidsavgift, slik man har gjort i andre land. Flyprisene skal også opp. Flyene skal fylles opp og avviklingen må bli bedre, sier Erik Solheim til Dagbladet.
Blant de andre tiltakene som foreslås, er å pålegge industrien en så høy pris på CO2 at seks — sju tusen arbeidsplasser vil gå tapt. Men Solheim forsikrer at norsk industri ikke skal nedlegges i klimaets navn.
- Dette er blant de tiltakene som er minst aktuelle.
For industrien foretrekker Solheim en løsning der industrien gjøres grønnere ved at selskapene betaler inn til et klimafond som igjen finansierer tiltak. Han trekker også fram teknologiutvikling og satsing på biodrivstoff som helt sentrale virkemidler.
Tiltakene i Klimakur 2020 skal kutte 12 millioner tonn CO2 i sektorene petroleum, trafikk, industri, landbruk og bygg. Målet i klimaforliket er at norske klimagassutslipp skal reduseres med 15 — 17 millioner tonn i 2020. Det inkluderer karbonopptak i skog, og et av tiltakene framover blir å øke dette opptaket.
Fem - ti milliarder
Noen av tiltakene, som energieffektivisering i bygg, er lønnsomme. Dyrest er det å gjøre tiltak innenfor de sektorene som slipper ut mest, trafikk og olje. Her er prisen opp i fire tusen kroner per tonn CO2 for flere av tiltakene. Til sammenligning vil det i 2020 koste 350 kroner for en kvote på ett tonn CO2 i utlandet.
Over halvparten av tiltakene er dyrere enn kvoteprisen, og til sammen vil tiltakene koste samfunnet mellom fem og ti milliarder kroner. Dette er dyrere enn tidligere beregninger. Men beregninger fra SSB viser at store kutt må til dersom klimamålene skal nås. Kvotekjøp i utlandet vil maks kunne kutte utslipp tilsvarende tre millioner tonn.
Erik Solheim mener at vi har råd.
- Det blir vanskelig, men vi skal gjøre det. Dette er innenfor det vi kan klare, sier han.
Kan bli ny debatt
Men det kan bli diskusjon om dette. Ketil Solvik-Olsen mener klimakuren viser at klimaforliket kan sprekke.
- Her er mange gode forslag, men kuren viser at det må prioriteres. Vi kan ikke ha en debatt lenger der vi later som om vi kan gjøre alt. Også CICERO-forsker Steffen Kallbekken påpeker at det kan bli en ny diskusjon om hvor mye som skal kuttes innenlands etter gårsdagens framlegging.
- Et så stort sprik mellom kvotepris og prisen på tiltak i Norge, kan føre til mer debatt om dette, sier forskeren.
Erik Solheim sa til Dagbladet tirsdag at han ikke kan garantere at klimaforliket på Stortinget overholdes.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen