Ekteparet som er inne til veiledning hos Jesper Juul har to barn sammen. Hun har i tillegg en datter på 11 år fra et tidligere forhold, et forhold hun beskriver som «usunt».
Da hun møtte sin nye mann følte de at eksmannen ville at datteren skulle splitte dem. Slik gikk det ikke, men de sliter nå med at datteren holder avstand til hennes nye mann. Dette er kilde til en rekke mindre konflikter, usikkerhet og feiltolkninger i familien.

Den siste tida har den nye mannen, 11-åringens stefar, forsøkt å trekke seg litt tilbake for å la 11-åringen styre hvor mye oppmerksomhet hun vil ha. På ekteparet virker det som om dette har vært et riktig grep. Samtidig frykter de at datteren ikke føler at hun er et fullstendig medlem av familien, og at hun vil oppfatte dette som en bekreftelse.  

JUUL: Hvem synes dere hun likner mest på av sin mor og sin far?

STEFAR: Sin far. Jeg kjenner at jeg sliter når jeg sier det, men jeg føler det.

MOR: Jeg må si meg. Hvis jeg sier noe annet så har jeg tapt, for faren er helt ute og kjører. Men det er klart at hun er under sterk påvirking fra han også. Vi merker en klar personlighetsforandring når hun kommer fra faren.

STEFAR: Jeg må få legge til at hun er ei flott jente som jeg er veldig glad i. Men noen ganger er det vanskelig å forholde seg til henne. Det er som om jeg ikke får lov til å være en del av hennes verden. Og det er vondt. Av og til klarer jeg ikke å oppføre meg slik jeg bør mot henne. Jeg blir forbanna og overreagerer. Det har jeg veldig dårlig samvittighet for. I begynnelsen trodde jeg vi var i ferd med å få et slags far-datter-forhold, men det skjedde aldri.

JUUUL: Har dere noen gang spurt henne direkte hvorfor?

MOR: Det som da kommer til uttrykk er at hun føler hun skyver sin biologiske pappa bort. Hun sier det ikke med de ordene, men det er slik vi forstår henne.

STEFAR: Jeg blir også frustrert over at vi ikke har klarerer grenser overfor pappaen hennes. Det hender at vi får hjem ei jente som har vært utsatt for at han truer med å banke meg opp. Eller enda verre, han truer med å forlate henne. Den type oppførsel mot det jeg ser på som min lille pike, gjør meg forbanna. Når vi er på ferie sammen har hun et enormt behov for å sjekke om han er der fortsatt.

MOR: Motsatt er det slik at når hun er på ferie med ham så hører vi ingenting fra henne. Hun svarer ikke på telefon eller sms. Hun gir uttrykk for at hun ikke tør, fordi det provoserer faren til dårlig oppførsel mot oss. På vår første ferie sammen klikket det plutselig fullstendig for datteren vår, etter at vi først hadde hatt det hyggelig. Hun hadde snakket med faren på telefon. Til slutt kom det fram at hvis han ikke ble glad i hjertet sitt så skulle han reise fra henne. Budskapet vi leste ut av dette var at hvis hun ikke klarte å splitte oss, så ville faren forlate henne. Dette er noe han stadig gjentar. Hun er livredd og tør ikke si i mot faren.

JUUL: Hun kunne jo enten ha kastet seg om halsen på deg som sin nye stefar, eller hun kan som dere opplever, skyve deg unna. Jeg fornemmer at du, stefar, nærmest har vært for interessert og opptatt av å bygge en relasjon til henne. Da blir det slik at hun må velge hvilken far hun vil ha. Og må ta den faren hun har fra før. Så er det slik at datteren deres nå er tvunget til å være sammen med en hun egentlig ville vært bedre tjent med ikke å treffe. Det er en smerte. Vi må konstatere at slik det er, trenger hun ganske mye omsorg når hun ikke er sammen med sin far. Det er litt som om dere hadde hatt et barn med en kronisk sykdom. Man vet at dette vil kreve litt ekstra i noen år. I deres familie må det være rom for hennes smerte og usikkerhet. Samtidig hjelper det ikke at dere tenker at fordi hun har en så elendig pappa, så må dere sørge for at hun blir et ordentlig menneske.

MOR: Den tanken har vi jo hatt.

JUUL: Faren har jo på forhånd gjort henne til et objekt. Eksempelvis så har han satt henne i spissen for et prosjekt for å splitte dere. Hvis hennes andre foreldre også gjør henne til et prosjekt, så blir det farlig, selv om dette er et mye bedre prosjekt. Opplevelsen av å være noens prosjekt er den samme. Betydningen av oppdragelse har vi helt overdrevet de siste årene. Det som gjør inntrykk på barna er hvordan vi er når vi er sammen med dem, hvordan vi oppfører oss eller hvordan vi snakker med taxisjåføren. Det kan godt hende at det går noen år før hun begynner å forholde seg kritisk til det hun får med seg fra faren, men jeg ville ikke vært så bekymret for dette med at dere har så forskjellige verdier.

MOR: Vi ser allerede tegn til at hun stiller seg kritisk til faren, selv om hun fra ham har lært slike ting som at det er lov til å ta et eple i butikken hvis man er sulten.  

JUUL: Det er et godt tegn. Så får vi tro og håpe at hun likner mest på moren sin, eller i alle fall også likner på moren sin. Men utfordringen ligger i hvordan man som voksne mennesker skal reagere overfor en 11-åring som gjør og sier ting man synes er feil, uten å forsøke å oppdra. Tenk dere at barnet bråker en hel masse ved bordet.  Forskjellen ligger i bare å si; «Jeg liker at det er stille ved bordet. Jeg liker det best når det er litt fred og ro, og litt hyggelig.» Punktum.  Følger det formaninger og verdier med, så blir det det vi kaller oppdragelse.

Mor: Sier du at vi skal fjerne prosjektørene fra henne og sette dem på oss selv, og vise henne hvem vi er?

JUUL: Ja.  
Til stefaren har Jesper Juul et konkret råd.

JUUL: Jeg vil at du skal ta henne til side og gjøre det jeg kaller for å erklære deg for henne. Si til henne at du synes veldig mye om henne, men er misfornøyd med det forholdet dere har til hverandre. Si at du trenger hennes hjelp til å endre det. Hun kommer sikkert til å bli beveget, men der og da kommer hun ikke til å ha noe å si. Så ville jeg fortsatt med det som jeg har forstått at har blitt din strategi med å trekke deg litt tilbake. La henne ta initiativet og avvent invitasjon i stedet for å by deg fram.  Det er mange i din situasjon som slåss med å bli avvist, fordi de prøver for mye.

SLIK GIKK DET

Dagbladet fulgte opp familien noen måneder etter coachingen med Jesper Juul. Dette er hva de fortalte da:

- Vi synes samtalen med Jesper Juul var veldig nyttig. Først og fremst var det bra å få en bekreftelse på at det vi gjorde var riktig. Som foreldre er det ellers vanskelig å få noen til å si noe som helst, forteller moren til Dagbladet.

Stefaren fortsatte å holde seg litt tilbake for å gi 11-åringen rom. Ifølge moren har dette slått bra ut.

- Hun styrer nå nærheten til sin stefar selv, og det er muligens det som har gitt seg utslag i at hun nå også gjør det samme med sin biologiske far.  Hun er blitt mer kritisk til hans oppførsel og setter en del spørsmålstegn ved oppførselen hans. Siden vi ser at hun selv setter grenser, blander vi oss mindre i hennes forhold til faren, sier hun.
Bekymringen om at datteren skulle ta dette som en avvisning, viste seg å være ubegrunnet.

- Hun ser jo hvordan stefaren likevel følger opp, og er på hennes side. Nå er det ofte slik at det er han som har de beste samtalene med datteren min om forholdet til faren. Sammen med ham så behøver hun ikke å være redd for å såre meg, eller såre faren, sier hun.