John G. Bernander tjener mest av pampene i vårens tariffoppgjør, men NHO-sjefen har lite å gi kvinnene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Bør kvinner få ekstra mye i vårens lønnsoppgjør?
Lønnstoppen:
2. Lars Haukaas, leder i Spekter: 1 840 000
3. Jens Stoltenberg, statsminister: 1 268 000
4. Halvdan Skard, leder i KS: 1 125 000
5. Roar Flåthen, leder i LO: 1 040 655
6. Hanne Bjurstrøm, arbeidsminister: 1 031 400
7. Jan Davidsen, leder i Fagforbundet: 988 632
8. Anders Folkestad, leder i Unio: 928 260
9. Lisbeth Normann, Sykepleierforbundet: 928 260
10. Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund: 928 260
11. Tore Eugen Kvalheim, leder i YS: 908 050
12. Arve Bakke, leder i Fellesforbundet: 836 200
13. Turid Lilleheie, leder i NTL: 688 000
14. Knut Aarbakke, leder i Akademikerne: 680 000
15. Randi Reese, leder i FO: 626 200
* Ved en feil falt Roar Flåthen ut av oversikten i dagens papiravis.
Blant de ti mektigste aktørene er det gutta som mottar de feteste lønningene. Nå skal de avgjøre hvor mye mer kvinnene får i det som på forhånd er utropt til tidenes likelønnsoppgjør.
Lønnsgap
En oversikt Dagbladet har laget over arbeidslivets mektigste ledere, viser et gigantisk lønnsgap mellom de mannlige og kvinnelige hovedaktørene i vårens lønnsoppgjør: Bare to av de ti best betalte er kvinner.På lista tjener de ti mennene på Dagbladets liste over de 15 viktigste aktørene i snitt rundt 400000 kroner mer enn de fire kvinnene i oversikten.
Bare statsråd Hanne Bjurstrøm og leder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, er inne på topp ti-lista. De to andre kvinnene blant de femten lederne, befinner seg på trettende- og femtendeplass.
Snittlønna for gutta er på hele 1,2 millioner kroner, som likevel er godt under halve lønna til den store lønnsvinneren, NHO-sjef John G. Bernander. Ikke bare tjener arbeidsgivernes frontmann mer enn dobbelt så mye som statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen, han tjener også mer enn fire ganger mer enn Randi Reese, leder i LO-forbundet Fellesorganisasjonen.
Vil ikke ha pott
Kort tid før forhandlingene braker løs har NHO-sjefen få, om ingen, løfter å komme med til de som håper på et særskilt likelønnsløft.— Eventuelle tiltak for lavtlønn eller likelønn må skje innenfor den økonomiske rammen for oppgjøret. I privat sektor er det ingen tilleggsmidler å skrive kostnadene for en særskilt lønnspott ut mot. Det er den økonomiske situasjonen og lønnsevnen til bedriftene som må legge rammen, sier Bernander, som legger vekt på at de økonomiske framtidsutsiktene ikke taler til fordel for et kvinneløft nå.
— Det er i år særdeles viktig at de konkurranseutsatte næringer og hensynet til å ivareta verdiskapingen i Norge setter ramme for lønnsoppgjørene i skjermede næringer og det offentlige, sier han.
De er alle enige om at kvinnene bør tjene mer, men er uenige om hvor mye mer og hvilke grupper som kan få mer for å løfte kvinnene. Under vårens lønnsoppgjør forventes det at de mektige organisasjonen i arbeidslivet greier å gjøre noe med lønnsspriket mellom menn og kvinner.
—Alle er jo enige om at det er viktig å gjøre noe, men det er et virvar av for- og motargumenter. En del av dette er jo ren og skjær taktikk, sier FAFO-forsker Torgeir Stokke.
- Nesten frekt
En måned før det virkelig braker løs, velger han å være avventende.—Nå gjenstår det å se hva de egentlig tenker og hvordan de vil bruke pengene. Regjeringen har signalisert interesse, men vi vet jo ikke egentlig hva de vil. KS, som er den arbeidsgiverorganisasjon med størst andel kvinner, har en viss sympati for et løft. Spekter er jo prinsipiell motstander og mener likelønn er noe som skal løses lokalt. Dermed avskjærer man en rekke standpunkter og analyser som uinteressant. Det er også et åpent spørsmål om det er riktig. Det er nesten litt frekt, sier Stokke.
















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen