Serbias nasjonalforsamling sliter med å fordømme Srebrenica-massakren i 1995. Mange serbere nekter å godta at et folkemord ble begått i deres navn.

Serbia ønsker EU-medlemskap snarest mulig og deltar allerede i NATO-programmet Partnerskap for fred.

Men befolkningen og landets politikere er dypt splittet i synet på massakren som både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har fastslått var et folkemord.

Initiativet til en resolusjon i nasjonalforsamlingen ble tatt av president Boris Tadic. Nasjonalforsamlingen må vedta en slik resolusjon selv om flertallet i befolkningen er imot det, sa Tadic i januar.

Politisk motstand

Blant kritikerne av resolusjonen er tidligere statsminister og president Vojislav Kostunica

- Ingen har rett til å brennmerke serberne som ansvarlige for en forbrytelse begått i deres navn, sier han i en kritisk kommentar til en Srebrenica-resolusjon.

Den nasjonalistiske forfatteren Dobrica Cosic går enda lenger.

- Vi aksepterer den islamistisk-fundamentalistiske bosniske propagandaen om et serbisk folkemord i Srebrenica. Dermed gjør vi våre etterkommere til medlemmer av en folkemordnasjon som Nazi-Tyskland, sier han.

For tre år siden fastslo Den internasjonale domstolen i Haag at det var begått folkemord i Srebrenica. Domstolen frikjente Serbia for anklagen, mens fastslo at den bosnisk-serbiske hærledelsen hadde begått folkemordet. Domstolen fastslo også at Serbia ikke hadde gjort nok for å hindre folkemordet.

Nesten hele den serbiske opposisjonen og deler av regjeringen benekter at de serbiske styrkene, som massakrerte minst 7.500 bosnisk-muslimske gutter og menn som var tatt til fange, begikk folkemord.

- Vi vil ikke fordømme folkemordet fordi det ikke skjedde, sier den tidligere paramilitære lederen Dragan Markovic, nå leder for partiet Det forente Serbia som er med i regjeringen.

Serbias framtid

- Den framtidige utviklingen i Serbia avhenger i stor grad av om vi klarer å fordømme forbrytelsene i Srebrenica klart og entydig, sier historikeren Dubravka Stojanovic til avisen Blic om debattens betydning.

- Diskusjonen om det serberne begikk folkemord eller «bare» en forbrytelse, er kynisk og umenneskelig, sier hun.

President Tadics parti DS foreslår nå to resolusjoner som skal vedtas. Den ene fordømmer Srebrenica-hendelsene, mens den andre fordømmer alle forbrytelser begått mot serbere og andre folk.

- Et slikt scenario er en innrømmelse av at de nasjonalistiske strømningen i dagens Serbia fortsatt veier tyngst, sier Serbias mest kjent sosiolog Zagorka Golubovic i ukemagasinet Nin.

(NTB)