ALLEREDE I BRONSEALDEREN var det motsetningsforhold mellom sentrum og periferi.


Fram til nå har de ment at området ikke var preget av den sofistikerte kulturen de hadde på kontinentet. Folket som bodde her ikke var organisert godt nok til å organisere noe overskudd, for eksempel til å importere dyre varer, som bronse, langveisfra.

Arkeolog Lene Melheim presenterer et annet syn i artikkelsamlingen fra Det 10. nordiske bronsealdersymposium og i sin kommende doktoravhandling. 

- Det rådende synet har vært at vi satt her oppe på knausen uten mulighet til å tilegne oss den samme mengden metall og den komplekse kulturen de hadde lenger sør. Bronsealder-Norge har vært sett på som et utkantstrøk, en blek skygge av de avanserte og velstående høvdingdømmene i Danmark, sier Melheim til Dagbladet.

Men Melheim finner tegn til at vi drev med egen bronseproduksjon i utkanten Norge.

DANMARK HADDE EN AV DE rikeste bronsealderkulturene vi kjenner til. I 150 år nå har vi sett danskene dra tallrike skatter ut av myrer og gravhauger fra bronsealderen, tidfestet i Norden fra 1700 f.Kr. til ca. 500 f.Kr.

I Norge er det til sammenligning funnet få bronsealdergjenstander.

Vi vet at danskene importerte all sin bronse, de hadde ikke naturressursene selv. Det er vist at det ble importert til bronse til Norge også, men i mye mindre skala.

Men kanskje vi ikke trengte? Vi kan ha laget bronsen vår selv, altså drevet egen produksjon på norsk jord av det viktige metallet.

- Til nå har man ikke sett for seg at kilden til dette ettertraktede metallet kunne ligge i Norge. Teorien om at Norge var et fattig utkantstrøk har spilt inn når man har forklart hvor metallet kom fra, sier Melheim.

NORGE HAR RIKE kopperkilder, som trengs for å lage bronse.

Melheim utfordrer arkeologiske dogmer i sitt arbeid. Har hun rett må «periferien» Norge ha vært alt annet enn primitiv. Drev vi med såpass innfløkte prosesser som gruvedrift, sier det mye om graden av samfunnsorganisering.

Men i troen på vedtatte sannheter har vi ikke lett etter bevis for eldgammel kopperutvinning i Norge. Fram til nå har ikke historikerne tidfestet norsk gruvedrift lenger tilbake enn til middelalderen.

MELHEIM PRESENTERER FUNN som kan knyttes til en forhistorisk kopperproduksjon i Norge.

Ny innsikt i metallurgi tyder på langvarig gruvedrift i Nord-Skandinavia, blant annet har man funnet hammersteiner i områder med rike kopperårer. Analyser av metall funnet i utgravninger i Sør-Norge tyder også på at vi utvant noe av metallet vårt selv.

- I både Norge og Sverige finnes det en rekke utnyttbare forekomster; oksidmalmer, sulfidmalmer og gedigent kopper. Spor etter metallurgi og steinbrudd tyder på at man også innehadde den nødvendige know-how, skriver Melheim.

Et nytt forskningsområde åpner seg. Det trengs flere utgravninger for å få kunnskap.

VI VET AT DET skjedde støping av bronse Norge. Vi kunne kunsten å lage gjenstander. Men synet har vært at vi importerte bronsebarrene.

- Jeg tror dette synet først og fremst skyldes at man ikke har sett etter. Det finnes mange egnede kopperforekomster i Norge. Det er nærliggende at bronsealderfolkene, som jo visste hvordan de skulle bearbeide bronse, visste at det fantes koppermalm. Vi vet at de drev steinbrudd og i forbindelse med dette kan de ha kommet over malmårer. Om de ikke drev gruvedrift må det ha vært en bevisst handling. Kanskje man hadde god nok tilgang gjennom andre kanaler, sier Melheim.

BRONSEALDEREN ble funnet opp av dansken Christian Jürgensen Thomsen, en rik kjøpmann fra København, som styrte oldsaksamlingene ved Nasjonalmuseet.

Thomsen oppdaget at redskapene han ryddet i var laget av ulikt materiale, stein, kopper og bronse, samt jern. Han fant ut, flere tiår før Darwin, at disse redskapene måtte ha vært brukt i ulike tider, i kronologisk rekkefølge. Dermed oppsto tredelingen: steinalderen, bronsealderen og jernalderen.

Det var revolusjonerende for arkeologien og generelt oppsiktsvekkende i den kristne samtiden hvor synet var at jorda var noen få tusen år gammel.

Bronsealder defineres fortsatt som tida da skjærende egger var laget av kopper eller bronse.

Treperiodesystemet har imidlertid sine klare begrensninger.

Fortsatt lever det mennesker på jorda i steinalderen. Og mange har gått glipp av bronsealderen. Australia og Nord-Amerika sto på steinaldertrinnet da de ble oppdaget av europeerne. Heller ikke Finland eller Sibir har hatt noen bronsealder. I Sør-Amerika var kunsten å fremstille bronse ukjent helt til ca. 1000 e.Kr., og metallet ble aldri viktig i redskaper. Betegnelsen bronsealder unngås derfor i amerikansk arkeologi. I Afrika sør for Sahara skjedde en direkte overgang fra stein- til jernalder.

VAR DET EGENTLIG NOEN GANG bronsealder i Norge, spurte de historisk interesserte seg om for 100 år siden.

Man snakket da om en «steinbronsealder». Bronse ble sett på som et luksusfenomen, brukt mest til smykker og pynt, og man avviste at den spilte noen større rolle for samfunnet og for livet.

Men det synet er blitt utfordret de siste tiårene. Nå mener man at Norge absolutt hadde en bronsealder og at metallet spilte en viktig rolle i livene til folk, både som redskaper og våpen.

I hele Norge har vi funnet bronsealdergjenstander, mest på Jæren, men også så langt nord som Harstad. Arkeologene har sett for seg at vi kan ha hatt noen få velutviklede høvdingdømmer i sør, i områder hvor det er funnet en del gjenstander som ligner de sørskandinaviske. I tillegg er det også funnet metall i avsidesliggende bygder, i daler og fjellstrøk på Vestlandet, i bygdene i Hedmark.

- Det som er funnet i store mengder i Sør-Skandinavia er metallgjenstander som er blitt lagt ned med hensikt i graver eller ofret. Metall finnes sjelden på boplassene som graves ut. Det er mange ulike motiver bak slike nedleggelser, ikke minst sosial konkurranse, og det er dermed ikke sikkert at disse funnene gir et representativt bilde av hvor mye metall som var i sirkulasjon i det virkelige livet. Selv om vi ikke har like mange store og flotte gravfunn i Norge, behøver det ikke nødvendigvis det å gjenspeile hvor mye metall man hadde tilgang til, sier Melheim.

MEN FORTSATT SKJELER VI TIL DANMARK. Stilen på bronsegjenstandene her er helt særegen, og gjenfinnes ikke på kontinentet. Det betyr at samfunnet må ha vært så spesialisert at man kunne avse tid og ressurser til spesialisering, egne håndverkere som foredlet bronsen.

Man har sett for seg at bronse og høykultur ble importert hit sørfra, og at rike danske høvdingesamfunn sto bak denne importen. Denne importen krevde også høyt utviklet samfunnsorganisering som skapte overskudd til byttehandel.

Kolossale mengder av råstoff og mange ferdig støpte gjenstander fant veien til Sør-Skandinavia, hvor bronsehåndteringen i løpet av kort tid ble høyt utviklet. Det ser ut til at mye av aktiviteten, reiser og allianser i bronsealderen, handlet om å skaffe seg ettertraktede råvarer. Metall var svært viktig, gjenstander har stått sentralt i forhold til ritualer, de var viktige å vise fram og samle opp.

«Landsbygda», altså mesteparten av dagens Norge, derimot, har man altså sett for seg var teknologisk og kulturelt underutviklet, og uinteressant arkeologisk.

FOR Å FINNE UT HVOR våre bronsegjenstander stammer fra kan man bruke sporstoffanalyse. Dette har vist at gjenstandene vi har i Norge er fremstilt mange ulike steder.

I eldste bronsealder regnes Øst-Alpene som opphavssted.

Men med over 100 gjenstander analysert viser det seg også at Norge har bronsegjenstander fra andre steder enn de kjente, sentraleuropeiske produksjonsstedene. Mange av de norske bronsefunnene kan altså ikke stamme fra de samme kildene som Danmarks kilder.

- For å si det enkelt kan man gjennom forbedrede metoder som blyisotopanalyse se kopperårens fingeravtrykk i metallet. Prøver kan tas fra ulike malmer i Norge og det kan matches mot bronsegjenstander funnet i Norge. Dette settes nå i gang, sier Melheim.

HVA OM PERIFERIEN produserte det ettertraktede kopperet? Gjør dette periferien mer sentral?

- Det snur opp ned på bildet av Norge som et passivt utkantstrøk som bare er mottaker av noen få luksusprodukter fra samfunn lenger sør, sier Melheim.

Bare det faktum at gruvedrift i Norge i tilfelle er 2000 år eldre enn det man hittil har ment, medfører en omfattende omskrivning av norsk historie. Dessuten må vi se for oss helt andre måter å organisere bronsealdersamfunnet på enn vi har gjort.

- Man kan tenke seg ulike modeller. Gruppene som har holdt til her kan ha hatt råderetten over ressursene og distribuert metall videre. Man kan også se for seg at grupper her har vært produsenter for høvdingedømmer i sentrale områder i Sør-Skandinavia. Hjemlig metallproduksjon gir assosiasjoner til selvråderett og frihet, men det kan også dreie seg om et intrikat system hvor det nederste leddet er slaver, sier Melheim.

Grunnen til at man ikke har funnet så mange bronsegjenstander i Norge som i Danmark kan være at lysten til å akkumulere bronsen ikke var så stor der den allerede fantes. Gjenstander som finnes i stort monn et sted er gjerne ikke sett på som så eksklusive.

VI VET FORTSATT SVÆRT lite.

Hvorfor hadde vi et helt særegent stilrepertoar i skandinavisk bronsealder, om kunstarten utelukkende var importert fra kontinentet?

Om vi hadde egen, lokal kopperutvinning i Skandinavia kan dette være forklaringen. Alle andre områder i Europa som har eget kopper, har også sin egen stil på gjenstandene.

FUNN ELLERS tyder på at vi i området som i dag kalles Norge ved inngangen til bronsealderen hadde samme type gårdsbygninger som ellers i Sør-Skandinavia. Organiseringen av gårdsdriften er også lik som i de andre jordsbrukssamfunnene.

Helleristningene forteller om samfunn som drev med astronomi, hadde religion og komplekse mytologiske fortellinger, innfløkte gravritualer og abstrakte tanker om dødsriket.

De var opptatt av skipsfart, 90 prosent av helleristningene handler om båter. De bygget altså båter og seilte med dem, den mest effektive transportmåten i gamle dager.

Antakelig hadde vi her i Norge andre typer ressurser enn lenger sør, som viltpels, som kunne brukes i byttehandel med folk fra sør.

Landbruket var ikke så effektivt som lenger sør, på grunn av naturforholdene. Offer og graver vitner likevel om en kultur nokså lik den man finner lenger sør.

- Dette forteller om samfunn som har drevet med avanserte fortolkninger av sine omgivelser og hatt god kjennskap til ressursene rundt seg, sier Melheim, som leter videre etter spor fra fortiden.

Da arkeologene endelig begynte å lete etter koppergruver i Storbritannia for noen år siden, en mulighet de tidligere hadde utelukket, fant de en rekke gruver fra bronsealderen.

Om vi utvant metall i Sverige og Norge i bronsealderen, betyr det at vi var bergverksfolk for 2000 år siden som var eksperter i pyroteknikk.

Vi kan ha vært storeksportører av kopper og i sentrum for begivenhetene.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.