(Dagbladet): SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha hijaben ut av barneskolen og utelukker ikke et forbud, sa hun i Dagbladet i dag. Høyres nestleder Erling Lae mener utspillene om hijabforbud nærmer seg muslimsjikane.

Påbud og forbud

På en rekke skoler i Norge er det innført kleskoder og påbud, uten at debatten har rast i like stor grad som dagens hijab i skolen-debatt. På Kjenn skole i Lørenskog og Bjørnsletta skole i Oslo er det innført klesregler. Elevene skal ikke gå med for utfordrende klær: Bare mager og utringninger er ikke lov. Trusekanter og sagging bør også holdes unna Bjørnslettas skolegård.

I Moss vedtok politikerne også at elevene måtte unngå hette eller andre plagg som dekket ansiktet «dersom ikke været tilsa noe annet». Dette ble gjort fordi byen hadde problemer med tagging og annen ungdomskriminalitet og at gjerningsmennene da ofte skjulte ansiktet bak store hetter.

Øker samfunnsdeltakelse

Sosialantropolog Tordis Borchgrevink ved Institutt for samfunnsforskning er usikker på om hijabforbud er veien å gå.

- Det det veldig rart med det enorme engasjementet. Det er jo ikke noe i veien for å spille fotball med et tørkle på hodet. I den grad folk bekymrer seg for kvinneundertrykkelse i islam, skal vi ikke se bort i fra at hijaben øker muligheten for samfunnsdeltakelse for kvinner. Den religiøse tilhørigheten holdes intakt, mens handlingsrommet blir større, sier Borchgrevink.

Hun viser til at Gerd Fleischer i Seif sier at det sitter små jenter og gråter på hennes kontor, fordi de blir tvunget til å gå med hijab på skolen.

- Og vi har voksne norske muslimer som ser hijab som støtte til jihad, og som en «trojansk hest» i innføring av et islamsk teokrati. Vi må høre på dem også. Det er ikke entydig, dette her, mener forskeren.

Morsommere Norge

Forskeren mener det er viktigere for politikerne å fokusere på samfunnsdeltakelse: Adgang til jobb og utdanning.

- Det er ikke sikkert at barna får større frihet ved at hijaben tvinges av. For hva er alternativet? Hvis småjenter ikke får ha på seg hijab i skolen i Norge, kanskje de sendes et andre steder. Er det en god ting? Å fjerne hijab fjerner ikke nødvendigvis andre former for tvang, mener Borchgrevink, som har forsket og skrevet om hijabbruk.

- Det som er morsomt nå, er at veldig mange nye stemmer har kommet fram i debatten. Både troende og sekulære muslimer snakker med resten av oss, og det gjør Norge til et mer interessant sted å leve. Og vi må diskutere grensene for hva staten skal bry seg om. Personlig mener jeg den burde gå før hodeplagget.

Strengere i USA

Hvis politikerne ønsker at færre småjenter skal bruke hijab, bør de først vurdere risikoen for at et forbud kan gjøre livet vanskeligere for jenter og minoriteter, mener sosiolog Grete Brochmann, ved Universitetet i Oslo.

- Kommer barna i kryssild her? Det er i så fall veldig uheldig. Vi har ingen svar på hva et hijabforbud i skolen vil lede til. Men jeg synes en skal tenke seg veldig nøye om. Et forbud er et drastisk grep, sier Brochmann.
 
Samtidig viser hun til at landet som vi oftest ser på som verdens mest liberale, USA, har svært strenge regler for klesbruk i skolen.
 
- Mange steder har ikke barn lov å bruke singlet en gang. Jeg har ikke tatt noen stilling til hijabforbud i skolen ennå, men er ikke så redd for kleskoder i skolevesenet, sier Brochmann.

- Ikke hijabdebatt

Muhammad Usman Rana, tidligere leder for Muslimsk studentsamfunn og spaltist, kontaktet Dagbladet for å understreke at religiøse symbol er tillatt både i offentlig og privat skole i USA.

- I USA er debatten om hijab praktisk talt ikke-eksisterende. Barack Obama har også sagt at USA skal straffeforfølge den som nekter muslimske jenter å bruke hijab i sin Kairotale i fjor, sier Rana.

Og viser til at Obama har en personlig rådgiver som bærer hijab.

- Amerikanske myndigheter utgir også et blad om amerikanske muslimer hvor en basketspillende muslim med hijab er på forsiden. Det viser at Norge har mye å lære om hva det betyr å være en prinsippfast liberaler, sier Rana.