DE SISTE 40 ÅRENE er verdens folketall doblet. Mens vi var rundt 2,5 milliarder mennesker på jorda i 1950, er vi nå oppe i over 6,8 milliarder. Og tallet øker fortsatt.

Men det øker på langt nær så raskt som før, viser prognoser.

De fleste erfaringer tyder på at fødselstall går ned når levekårene for en befolkning går opp, og fødselstallene er for lengst kraftig redusert i de fleste rike land. Nå følger utviklingslandene etter.

I en rekke store utviklingsland har fruktbarhetsraten, det vil si antallet barn man regner hver kvinne vil få i løpet av et liv, sunket dramatisk.

I Bangladesh er tallet redusert fra 6 til 3 mellom 1980 til 2000. FNs estimat for perioden 2005-2010 er nede i 2,4. I Iran er reduksjonen enda større. Fra 1984 til 2006 falt den fra 7 til 1,9. For utviklingslandene samlet er fallet fra 6 i 1950 til 3 i 2000.

FN anslår at verdens folketall vil ligge rundt 9 milliarder i 2050. (De opererer med et lavt anslag på 8 milliarder, det høyeste på 10,5 milliarder). En eller annen gang etter 2050 vil det trolig stabilisere seg og veksten i verdens befolkning stoppe opp.

VELSTANDSØKNING KAN ikke alene forklare denne nedgangen. En rekke av utviklingslandene med fall i fødselstallene er fremdeles fattige. Ifølge tidsskriftet Economist kan ettbarnspolitikken Kina innførte på 70-tallet alene ha redusert verdens folketall med 300-400 millioner. Kvinners utdanningsnivå ser også ut til å ha stor betydning. Iran er et godt eksempel. I 1976 kunne bare 10 prosent av kvinnene på landsbygda lese og skrive. Nå er andelen 91 prosent, og kvinner har like gode utdanningsmuligheter som menn.

De kommende årene kan reduksjonen i fruktbarhetsrater få svært positiv økonomisk effekt for utviklingsland. Det blir relativt få barn og overkommelig å gi dem et utdannings- og helsetilbud. På grunn av relativt kort levealder er det få eldre, mens det er en svært stor gruppe arbeidsføre mennesker som kan bidra til økonomien, inklusive kvinner som i større grad kan arbeide når de ikke får så mange barn.

Husholdninger med færre barn å forsørge har større midler til disposisjon som igjen kan investeres, skriver Economist.

FINANSKRISEN har dessuten ikke rammet mange av verdens utviklingsland så hardt som fryktet. Det så katastrofalt ut i begynnelsen av 2008, men store land som Kina, India og Indonesia har unngått tilbakegang og opplever bare en litt langsommere vekst enn før krisen satte inn.

Brasil og flere av de viktige asiatiske økonomiene opplevde at økonomien var i tilbakegang, men er nå kommet seg tilbake på tidligere nivåer.

DET ER FIRE DEMOGRAFISKE «MEGATRENDER» som vil endre verden, hevder professor i statsvitenskap Jack A. Goldstone i årets første utgave av tidsskriftet Foreign Affairs. (Det kreves innlogging for å lese essayet, men det finnes i en litt rar fulltekstutgave her.)

«The new population bomb» er tittelen på essayet hans, som spiller på klassikeren «The population bomb», en omstridt bok skrevet i 1968 av Paul R. Ehrlich. I Ehrlichs bok fra -68 advarer han mot at hundrevis av millioner vil dø av sult på 70- og 80-tallet på grunn av voldsom befolkningsøkning og verdens manglende evne til å produsere stadig mer mat.

Ehrich tok i all hovedsak feil i sine antagelser. Den grønne revolusjonen har ført til langt mer effektiv matproduksjon, og de fleste er enige, med enkelte unntak, om at det ikke er evnen til å produsere nok mat globalt det er noe i veien med, men vår evne til å distribuere maten så alle får tilstrekkelig.

Og mens veksten i verdens befolkning på 2000-tallet bremser og snart stabiliserer seg, vil verdensøkonomien trolig øke med 2 til 3 prosent i året. Veksten i verdens inntekter vil dermed bli langt større enn befolkningsveksten (med mindre vi opplever en økologisk katastrofe eller ikke kommer oss ut av finanskrisen), anslår Goldstone optimistisk. Internasjonal sikkerhet vil de neste årene ikke avhenge av hvor mange mennesker vi er, men av hvordan verdens befolkning er sammensatt og hvor og hvordan vi lever, mener han.

MEGATREND NUMMER 1 er at verdens rike land får en mindre andel av verdens befolkning, og mister makt i forhold til utviklingslandene som vokser betydelig - det er her befolkningsøkningen fram til 2050 vil komme. Den relative demografiske vekten av Vestens befolkning vil reduseres med 25 prosent, ifølge Goldstone.

En annen helt vesentlig trend er de aldrende befolkningene i Vesten. Befolkningssammensetningen vil øke behovet for immigrasjon, begrense den økonomiske veksten, øke behovet for helsetjenester kraftig og svekke den militære kapasiteten.

For det tredje vil mye av befolkningsøkningen i verden komme i fattige muslimske land som allerede har svært unge befolkninger, ifølge Goldstone. Endel av disse landene har udemokratiske, undertrykkende regimer og dårlige utdannings- og arbeidsmuligheter for sine unge, med den sikkerhetsutfordringen det medfører.

DEN FJERDE MEGATRENDEN kan oppsummeres i følgende milepæl: Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer, og andelen vil øke til 70 prosent i 2050, ifølge FNs beregninger. I 1950 levde bare 30 prosent i byer.

Siden det er fattige land som har størst befolkningsøkning og raskest urbanisering, finnes det en fare for destabilisering i millionbyer med store slumområder, manglende infrastruktur, dårlige helsetjenester og et manglende politi- og sikkerhetsapparat, mener Goldstone. Opprør, nød, vold og selvtekt kan bre seg.

- Stadig flere urbaniserte fattige land kan oppleve dickensk fattigdom og anarkisk vold, skriver han.

HAN DRØFTER DE STORE ungdomskullene i den muslimske verden spesielt, og mener det er avgjørende å bedre forholdet mellom Vesten og muslimske land i fremtiden.

Vesten må sammen med raskt voksende økonomier som Kina, India, Brasil, Tyrkia og Indonesia gå sammen om å hjelpe de fattigste landene i verden for å hindre konflikt, vold og akutt nød. Internasjonal handel bør øke, og et NATO basert på stadig eldre befolkninger bør vurdere å inkludere Marokko og Brasil, snarere enn Albania, mener han.

Goldstone avviser at de muslimske minoritetene i Vest-Europa, som nå utgjør mellom 3 og 10 prosent, vil overstige 20 prosent i 2050. Men han mener EU bør innlemme Tyrkia i unionen for å vise at europeere og muslimer kan leve sammen, og fordi Tyrkia vil være et verdifullt tilskudd til den europeiske arbeidsstyrken.

Vestlige land bør i tillegg til å tillate immigrasjon, arbeide for å øke sine fødselstall - i mange land er de nå langt under nivået for å opprettholde egen befolkning.

FORSKER OG DEMOGRAFIEKSPERT HELGE BRUNBORG i SSB bekrefter de demografiske hovedtendensene Goldstone skisserer, og understreker den slående nedgangen i fruktbarhetsraten globalt. Men fortsatt kreves det solid innsats for å sikre en stabil og bærekraftig befolkningsutvikling i verden, mener han:

- I 1994 var det en stor internasjonal befolkningskonferanse i Kairo. Etter det ble befolkningspolitikken lagt om. Man la mindre vekt på  famileplanlegging, og mer på utdanning av kvinner og reproduktiv helse. Men på en måte har man nok kastet babyen ut med badevannet. Andelen kvinner som bruker prevensjon øker langt mindre enn det som er nødvendig, sier Brunborg.

Internasjonale undersøkelser viser at prevensjon til for eksempel afrikanske kvinner er langt mindre tilgjengelig enn kvinnene selv oppgir at de trenger, og at mange svangerskap er uønsket.

Brunborg forklarer at noe av grunnen til den manglende støtten til familieplanlegging er at hiv- og aids-epidemien har krevd store ressurser, men også at USAs tidligere president George W. Bush trakk tilbake en stor del av bistanden til familieplanlegging og gikk inn for seksuell avholdenhet i stedet; en svært lite realistisk måte å begrense fødselstallene på.

- Utdanning er enormt viktig, det påvirker både fruktbarhetsrater, barnedødelighet og helse generelt. Men man kan lure på om utviklingen går raskt nok, sier Brunborg.

SSB-FORSKEREN SPØR SEG om Goldstones bekymring for utviklingen i muslimske land er for stor:

- Kanskje han legger litt stor vekt på muslimske land. I Bangladesh, Egypt, Indonesia og Pakistan er det betydelig nedgang i fruktbarhetsratene. Etter min mening er det derimot grunn til bekymring for endel av landene sør for Sahara. Der er det få tegn på nedgang i frukbarhetsraten og befolkningsveksten er veldig stor. Det er mange land i Afrika med enorme fattigdomsproblemer, for eksempel Uganda, der fruktbarheten er veldig høy. 6,4 anslår FN for perioden 2005-2010. Det er nesten ingen nedgang, sier Brunborg.

Han er enig med Goldstone i at det er svært usannsynlig med større andel muslimer i Vest-Europa enn 20 prosent på det meste.

- Han roer ned bekymringen for veksten i antall muslimer i Europa. Det har jeg også forsøkt. Det må en veldig høy innvandring og en betydelig grad av konvertering til hvis det skal bli mer enn dette, sier Brunborg.

I 1798 KOM den britiske presten og vitenskapsmannen Thomas Robert Malthus med første utgave av boken Principles of Population som skulle få enorm betydning. I boken hevder han at befolkningstallet uvegerlig vil øke, uten at man klarer å øke matproduksjonen tilsvarende. Dette vil lede til sultkatastrofer, sykdom og massedød. «Malthusiansk» er siden blitt et eget begrep, og både Ehrlichs Population Bomb og boken Limits to Growth fra 1972 har videreført Malthus' demografiske pessimisme til vår tid.

De siste globale demografiske analysene gir godt håp om at den store katastroften ikke vil komme.

Det finnes miljøaktivister som uttrykker noe av den samme bekymringen for overforbruk og overbefolkning fremdeles, men også  kommentatorer som redaktøren Brendan O'Neill i magasinet Spiked som mener flere titalls milliarder mennesker er fullt mulig på jorda:

- Det som i virkeligheten ligger bak malthusianisme er dette: Ikke vitenskapelige funn om overbefolkning, men følelsen av det. Ideologenes egne forskrudde ide om at det helt enkelt er for mange 'folk, folk, folk', spesielt der borte i den varme og støvete tredje verden. Alle som mener mennesker er en bra ting og ikke en svøpe, som tror vi kan finne løsninger på våre problemer hvis vi bare vil, bør avvise befolkningskontroll-argumentet og tro på full reproduktiv frihet for alle.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.