SELV om det bare var fint å se landslagstrener Morten Aa Djupvik bli litt våt i øynene idet Petter Northug nådde sitt største mål som skiløper, er det detaljene du skal titte etter for å skjønne hvorfor dette endte mer enn godt.

Hos Petter i sporet var det flust av dem gjennom de drøyt to timene fram til 5-mils gullet. En etter en kom de små taktiske valgene som til slutt gjorde at han kunne avbryte seiersintervjuet for å nyte sin egen innspurt:

- Det er jo fantastisk, kommenterte Petter oppløpet.

Og selvsagt har han rett. Et så taktisk vellykket løp har han neppe gått.

DET er allerede lenge siden Petter Smart ble et passe enkelt kallenavn på Northug i løypa. Unggutten som bare for noen år siden på ren vilje klebet seg fast til bakskia på konkurrentene med større motorkraft, har mer og mer styrt løpene sine med hjernen.

Alt på startsletta kunne du se det første bevisste valget. Der holdt Petter tetposisjon og dro selv opp den første bakken for å markere ut den monsterfarta fra Lukas Bauer som han fryktet aller mest.

Det viste seg å være en ubegrunnet frykt. Denne 5-mila gikk enda litt fortere enn det løpet som en dopet Johann Muehlegg vant i individuell start for åtte år siden, men det jevne feltet vitner om den samme forandringen som har vært synlig blant jentene i disse lekene:

•• Det er ikke dophodene som dominerer teten i internasjonal langrenn mer.

Der vinner de som er smarte nok til å hente mest mulig ut av de lovlige mulighetene til å påvirke sluttresultatet.

DERMED får Petter enda mer igjen for valgene sine. Med ti runder i to ulike 5 kilometer traseer var det lett å se det nøyaktige mønsteret i taktikken:

•• Langt fram i feltet foran hver eneste utforkjøring for ikke å bli hektet i et massefall.

•• Høy sittestilling i utforbakkene for å unngå unødvendig melkesyre.

•• Tetposisjon inn i drikkesonen for å være sikker på å få i seg nok væske underveis.

•• Billigst mulig gåing i køen oppover for å spare krefter.

•• En liten luke til konkurrentene foran hvert av skibyttene for å gardere seg mot et rykk ut fra stadion.

I teorien ganske enkle rutiner, men for de fleste av verdens beste skiløpere forsvinner alt det planlagte i kavet i slike fellesstarter. Petter derimot glapp ikke på detaljene. Til slutt var han for eksempel nesten alene om å utligne tidstapet på skibyttet gjennom et bevisst høyt staketempoet inne på arenaen.

SELVSAGT hjelper det taktikeren Northug at han også har fysikk til å tåle fartendringer bedre enn de fleste. Men denne fysiske fordelen har han også møysommelig trent på. Sånn er det en sammenheng mellom bitene i det puslespillet han la på plass underveis og de detaljene som er jobbet fram på forhånd.

Det er denne systematikken de smarte konkurrentene ser når de klarer å titte bak fasaden til følelsesmennesket og storskryteren Petter Northug. Som Axel Teichmann for eksempel; den tyske veteranen som kan mer om gjenomføring av taktisk perfekte løp enn de fleste.

For et par vintre siden var oppkomlingen Northug noe av det dummeste tyskeren visste. Underveis har han lært å overse skuespillet, de store ordene og resten av fjaset som har hengt med:

- Petter gjorde alt riktig. Han er en stor skiløper, sa Teichmann etter å ha tapt den spurten han måtte tape.

Så ga han Northug en varm klem. En ting er å ha respekt for en systematiker; noe ganske annet å skjønne følelsene hos en unggutt som akkurat har kjempet inn sin aller største drøm.

Det klarte Petter Northug før han dro fra OL og det er verdt den tåren i øyekroken.