SKI (Dagbladet): Rettssaken mot Erik Andersen, som er tiltalt i den såkalte Lommemannen-saken, pågår fremdeles i Follo tingrett.

I dag forklarer Kripos-etterforsker Håvard Aksnes seg for retten.

Aksnes ledet etterforskningen i Lommemann-saken, og forteller om hvordan politiet til slutt greide å pågripe Erik Andersen.

Serieforbryter

Første gang politiet begynte å se sammenhengen mellom flere seksuelle overgrep mot barn, var i 2003.

Aksnes var allerede da inne i etterforskningen.

- Jeg hadde jobbet med sedelighetssaker i ganske mange år, men disse sakene var annerledes. Overgrepene var spredt over et stort geografisk område, og det var stor sprending i tid, men likevel hadde sakene helt klare fellestrekk. Jeg tenkte: Står vi overfor en serieforbryter? forklarte Håvard Aksnes tingretten i dag.

Men etterforskningen i 2003 førte ikke fram, og til slutt var det bare etterforskerne selv som trodde de kunne løse saken. I 2004 ble arbeidet avsluttet.

Politiet hadde allerede da oversikt over rundt 70 episoder som de mente den såkalte «Lommemannen» kunne stå bak.

Samme person

I 2006 ble en kollega av Aksnes kontaktet av Jevnaker politistasjon. De hadde hatt tre overgrepssaker i sitt distrikt tidlig i 2006, og det var klare fellestrekk til modusen i Lommemannen-etterforskningen.

- Da vi så sendte ut en ny henvendelse til politidistriktene, viste det seg at samme modus hadde dukket opp i flere saker i både 2004 og 2005, uten at politi-Norge hadde greid å koble dem til Lommemannen-etterforskningen, sa Aksnes.

Dermed begynte hjulene å rulle igjen.

Fra et overgrep i Trondheim i 2003 hadde politiet DNA-profilen til gjerningsmannen. Når sakene fra 2006 nå ble etterforsket grundig, ble det sikret biologisk materiale.

- I mai 2006 fikk vi svaret: DNA-profilen fra Jevnaker-sakene var identisk med overgriperen i Trondheim. Da skjønte vi at vi sto overfor en og samme gjerningsperson i disse sakene, og at gjerningspersonen beveget seg geografisk, sa Aksnes.

700 000 menn

DNA-treffet gav etterforskerne ny giv, men de hadde fremdeles et stort problem: Gjerningsmannen var ukjent.

- Vi ante ikke hvem vi lette etter. Vi hadde overvåkningsbildene fra Trondheim og en DNA-profil, men fremdeles visste vi ikke hvor gammel han var, hva han jobbet med eller hvor han bodde, sa Aksnes.

Noen avgrensninger hadde de likevel:

- Vi visste at det var en etnisk norsk nordmann, og vi hadde en anelse om alderen hans. Det gav oss rundt 700 000 norske menn å lete blant, sa Aksnes.

Lensmann ringte

Det store gjennombruddet kom da etterforskerne stilte seg selv spørsmålet: Hvorfor finner vi ingen overgrep i Bergen?

De fant ut at den såkalte bandasjemannen i Bergen kunne være samme mann som Lommemannen. I så fall hadde overgrepene pågått helt siden midten av 70-tallet.

- Vi gikk ut i media i Bergen. Samme dag ringte en pensjonert lensmann fra Sotra til oss og tipset oss om en sak de hadde hatt høsten 1999. Da fikk vi navnet Erik Andersen. Jeg fikk en sterk følelse av at dette navnet måtte vi prioriere, selv om det var et navn jeg ikke hadde vært borti tidligere, sa Aksnes.

Ransakelse

Da etterforskerne fikk et navn å gå ut fra, gikk saken raskt. De satte i gang spaning, og fikk nye bilder av Erik Andersen.

Tidlig i januar 2008 fikk de tillatelse til å gjennomføre en hemmelig ransakelse i Erik Andersens hjem, for å sikre seg DNA av ham.

- Vi fikk vite det på den påfølgende søndagen: Erik Andersens DNA var den samme som mannen vi hadde prøvd å finne, sa Aksnes.

11. januar 2008 ble Erik Andersen pågrepet i sitt hjem.