La oss bli i snøfonna vår
Og bruk resten av pengene til å unngå is i rubben.
||| TOPPIDRETTSSJEF Jarle Aambø har selvsagt rett når han advarer oss om at det ikke blir like moro om fire år i Sochi med mindre vi betaler mer for å unngå is i rubben. Ingen nasjon har kommet billigere til medaljene i vinter-OL enn Norge, men det kan bli dyr olympisk moro framover hvis vi reduserer toppidretten vår til et prisspørsmål.
.png)
Vinteridrett på norsk er først og fremst hverdagskultur. Det er der vi må investere i anlegg, miljø og kompetanse for å henge med i olympisk toppidrett.
Mister vi kontakten med den daglige breddeaktiviteten, taper vi også meningen med å satse på toppidrett.
DET skjønner Aambø godt. Han bare benyttet anledningen midt i medaljerusen til å snakke opp verdien av sin egen broilerfabrikk på Olympiatoppen.
Det er Aambø vel unt. Med fjerdeplassen i nasjonskampen i Vancouver langt foran både kjære svensker og gigantiske russere har toppidrettssjefen vist at han og den kunnskapsrike staben på Olympiatoppen fortsatt kan det med å produsere vinnere i vinteridrett. Dette er likevel bare en del av den helhetlige idrettstenkningen som Jarle Aambø bekjenner seg til:
•• Toppidrett på norsk skal bety mer enn vinterlykke foran TV-skjermen hvert fjerde år.
Den skal mest av alt være et resultat av en idrettshverdag flest mulige kjenner seg igjen i og trives med. For det er sammenhengen mellom folkehelse og vintertriumfer som skiller Norge fra konkurrentene som investerer tungt i OL for å oppnå nasjonal prestisje.
MYSTERIET NORGE, skrev den amerikanske avisa Wall Street Journal underveis i OL om dette bitte lille landet vårt med alle de store triumfene, og prøvde å se etter løsninger på misforholdet mellom antall innbyggere og antall medaljer:
- Stereotypene sier jo bare at nordmenn er født med ski på beina, og at landet forøvrig er en eneste stor snøfonn, skrev avisa, og skjønte ikke helt at dermed var det meste av mysteriet allerede oppklart.
For nordmenn flest er det bare å se ut av vinduet om dagen for å skjønne sammenhengen mellom livsvilkår og vinteridrett.
DE fleste av gullene våre ble da også vunnet av unger som har ruslet ut i denne snøfonna og lekt seg til ferdighetene. Marit Bjørgen, Tora Berger og Petter Northug kommer alle fra småsteder med lokale entusiaster i idrettsklubbene. Det er de som har gått opp løyper og arrangert renn slik at leken etter hvert ble til målbart resultat. Til sammen gjør turkulturen og småklubbene Norge til en naturlig vintergigant lenge før Olympiatoppens eksperter slipper til med den siste preppingen som altså i beste fall fjerner is i rubben.
Da blir det like viktig å fortsette strategiske investeringer i anlegg landet rundt. Flere helsårsbakker til hopperne, bedre muligheter til ski -og brettcross i alpinbakkene, kunstsnøløyper nær de store byene, sikre veier for rulleskiene og flere ishaller slik at skøyter igjen kan bli en nasjonalsport.
DET siste er noe av det mest spennende etter disse lekene. Bredden i internasjonal skøytesport så tynn på langbane at en ung koreaner fra det sterke kortbanemiljøet der bare trengte noen måneder i sin nye sport på å ta OL-medalje både på 5 000 og 10 000 meter.
Det betyr at Norge med flere unge lovende løpere raskt kan komme tilbake i toppen bare de ulike klubbmiljøene begynner å unne hverandre litt suksess. Da blir det også mening med innendørshallene som nå har kommet i et par landsdeler. Først når leken er tilbake i skøytesporten, får de siste skøytentusiastene resultatene de nå krangler om.
FOR midt i påminnelsen om at alle nå investerer for å bli gode i internasjonal idrett, har disse lekene vist sporten fra en mykere side. Dopet dominerer ikke lenger utholdenhetsidrettene og flere av de nye sportene som skicross og brett, har utøvere som virker mer opptatt av å hygge seg enn å drive nasjonskamp.
Da er det en god tid for oss å leke videre i snøfonna vår.
PS: Listen over olympiske medaljer pr. millioner innbyggere er selvsagt smigrende lesning for oss nordmenn. Slike oversikter hjelper alltid de små. For mens idrettsgiganter som Tyskland, USA og Russland naturlig nok ikke er i nærheten av å få ut en halv medalje for hver million innbyggere ser 10 på topp lista slik ut for Vancouver-OL 2010:
1. Norge 4,73 medaljer pr. million innbyggere
2. Østerrike 1, 91
3. Sverige 1,17
4. Sveits 1,15
5. Slovenia 0,97
6. Finland 0,93
7. Latvia 0,89
8. Canada 0,76
9. Estland 0,74
10. Kroatia 0.67
Neste avspark - ett klikk unna
