«HJERNEVASK»: Det var riktig fornøyelig å høre med egne ører at mannsforsker Jørgen Lorentzen og kjønnsforsker Cathrine Egeland faktisk ikke vet at det finnes god forskning av nyere dato som viser at det er betydelige biologiske og hjerneorganiske forskjeller mellom kvinner og menn. Evolusjonsmessige er dette innlysende; selvfølgelig blir hjernene ulike når det ene kjønnet over tusenvis av år er selektert på barnestell og matlaging og det andre  på jakt og aggressivitet.

Det moderne livet har gjort mange av disse egenskapene overflødige; vi må oppdras til å være likeverdige på tross av medfødte ulikheter.

AGRONOMEN TROFIM LYSENKO hadde et liknende utgangspunkt når han på 1930-tallet kjørte hele det russiske landbruket i grøfta. Lysenko mente bestemt at det var miljø og ikke arv som kunne endre kornsortenes egenskaper. Han utsatte dem derfor for et hard miljø slik at de skulle «herdes»; følgene var katastrofale avlinger og hungersnød. Stalin tok Lysenko under sine politiske vinger og bestemte at hans teorier var korrekte selv om de representerte dårlig vitenskap.

LORENTZEN ER FORSKER ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, han har en doktorgrad innen litteratur. Cathrine Egeland er filosof og har skrevet en doktorgrad om kjønnsbarrierer innen Akademia.

Man må kunne spørre hvordan er mulig å inneha slike posisjoner ved norske institutter/universiteter når man faktisk ikke har kunnskap om grunnleggende forskning angående kjønnsforskjeller. Ser vi her konturene av en norsk Lysenko-syndrom hvor politikere og opinionsledere bare har bestemt hva sannheten er uavhengig av hva moderne forskning viser? En likestillingsdebatt må ta utgangspunkt i virkeligheten dersom den skal kunne endre på den.