- Ofte når biologiske forklaringer legges til grunn for å tolke menneskelig adferd, går det skrekkelig galt.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

Årets lister er ikke klare ennå.

«Hjernevask»-debatten

Harald Eias nye programserie om biologiske forklaringer på menneskers adferd har satt i gang en større debatt.

LES OGSÅ:

Debattinnlegg av Tor K. Larsen: Norsk kjønnsforskning og Lysenko

Cathrine Egeland: - Det lille jeg fikk sagt ble klippet bort

Jørgen Lorentzen i debatt på NRK: - Harald Eia er i 40-årskrise

Kronikk av Dag O. Hessen: Genenes makt og avmakt

Andreas Wiese anmelder programmet: Bare en ting å gjøre: Kjør debatt

MAGASINET: En politisk naiv maurforsker, om sosiobiologiens far

Kronikk av Anja Sletteland: Harald Eia kaster hjernen ut med badevannet
PROFESSOR I PSYKIATRI Tor K. Larsen gir samfunnsviterne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland så ørene flagrer etter deres opptrinn i Harald Eias program «Hjernevask» (Norsk kjønnsforskning og Lysenko, Dagbladet 4. mars). De to vet nemlig ikke at «det finnes god forskning av nyere dato som viser at det er betydelige biologiske og hjerneorganiske forskjeller mellom menn og kvinner». Larsen hevder videre at: «Evolusjonsmessig er dette innlysende; selvfølgelig blir hjernene ulike når det ene kjønnet over tusenvis av år er selektert på barnestell og matlaging og det andre på jakt og aggressivitet».

NÅ ER DET BARE det da, at hjernen er langt fra ferdigutviklet i fødselsøyeblikket og inneholder relativt få synapser. I løpet av de første årene utvikles det 30.000 synapser pr. sekund under hver cm2 hjernebark! Når nettverket er ferdig utviklet inneholder det 1011 (hundre milliarder) nerveceller, der hver enkelt celle gjennomsnittlig kan motta signaler fra 1000 andre, noe som gir 1014 (hundre billioner) synapser. (Informasjon fra neurobiologen Steven Rose: Lifelines, 1997). Hjernen bygges altså mens den mottar inntrykk og stimulans. Naturlig seleksjon har rimeligvis maksimalisert menneskets fleksibilitet og redusert vår programmessige adferd i forhold til alle andre arter. For vår art er læring helt åpenbart viktigere enn genetisk preging — det være seg barnestell, matlaging, aggresjon eller jakt.

JEG VIL ELLERS minne psykateren om at det er påvist at senteret for hukommelse i hjernen er mer utviklet hos taxisjåførene i London enn hos normalpopulasjonen. Videre er frontal-lappene (senter for emosjoner) avvikende hos praktiserende buddhister i forhold til oss andre. Det er rimelig å tolke disse resultatene slik at stimulans påvirker hjernens anatomi. Og vi har vel også grunner til å tro at gutter og jenter stimuleres gjennomsnittelig noe ulikt fra fødselen av? Så hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø kan vi fortsatt vanskelig vite.

OFTE NÅR biologiske forklaringer legges til grunn for å tolke menneskelig adferd, går det skrekkelig galt. Siden Larsen har sammenliknet de nevnte samfunnsviterne med Lysenko, faller det meg inn å minne om den tilsvarende beryktede Lombroso, som koplet anlegget for kriminalitet til hodeskallens form. Og vi er vel ikke veldig stolte av egenskaper som ble tillagt langskaller versus kortskaller i vårt eget land heller?

Når psykologer og psykiatere kaster seg på bio-bølgen er det historiske grunner til å engste seg.