DET KONTROVERSIELLE fossilet «Ida», som i fjor ble presentert og hyllet som en «missing link» mellom mennesker og tidlige primater, er på ingen måte en av våre forfedre, er konklusjonen til en gruppe amerikanske forskere.

En studie publisert i tidsskriftet Journal of Human Evolution (JHE), slår fast at 47 millioner år gamle «Ida» - eller Darwinius masillae - tilhører gruppen primater som kalles halvaper eller strepsirrhini. Disse inkluderer lemurer og lorier.

Inn under denne gruppen finner du adapiformene, en utdødd og evolusjonsmessig blindvei. «Ida» var en av dem, fastslår de.

DETTE ER STIKK I STRID med paleontolog Jørn Hurum og «Ida»-teamets påstand, at hun tilhører de ekte apene, også kjent som «tørrnesene» eller haplorhini. Denne primatgruppen inkluderer oss mennesker.

«Skjelettet til «Ida» viser at hun var en ekte ape. Hun er det eldste skjelettet på den greina av utviklingstreet som fører til for eksempel orangutanger, sjimpanser og oss», skrev professor Hurum i Dagbladet.

- Dette er den første linken til alle mennesker, sa han i pressemeldingen i forkant av den massive og sterkt kritiserte lanseringen.

FULLSTENDIG FEIL, sier forskergruppen fra universitetene i Austin, Durham og Chicago, som har gransket fossilet i detalj de siste ti månedene.

De mener «Ida»-teamet har «ignorert to tiår med forskning». Og konklusjonen kaster mørke skygger over «This changes everything»-ordlyden fra fossilets lansering.

- En rekke bevislinjer indikerer at Darwinius overhodet ikke har noe å gjøre med menneskets evolusjon. Årlig blir nye fossiler beskrevet som bidrar til vår forståelse av primatevolusjon. Det utrolige med Darwinius er at det sier oss veldig lite som vi ikke visste fra før, til tross for at fossilet nesten er komplett, sier Chris Kirk, professor i fysisk antropologi og ekspert på tidlige primater ved Universitetet of Texas at Austin.

De to primatgruppene aper og halvaper skilte sine utviklingsmessige veier  før «Ida» klatret rundt og brakk handleddet i jungelen som nå er Messel i Tyskland.

At «Ida» tilsynelatende deler anatomiske trekk i hodeskallen med moderne sjimpanser og mennesker - som en kort snute - ble brukt som argument for at hun tilhører «vår» del av primattreet.

Forfatterene av den ferske studien sier imidlertid at dette er trekk som har utviklet seg flere ganger hos primater, inkludert hos halvapene. De sier videre at «Ida» mangler de fleste nøkkeltrekk som kan bevise et nært slektskap med levende ekte aper, som mennesker og sjimpanser.

Et av disse er at ekte aper har to kammer i mellomøret, samt et bein som skiller øynene fra tyggemusklene, skriver de på universitetets nettsider.

DETTE MANGLER «IDA», mener de.

- Det foreligger ingen bevis for at Darwinius delte disse trekkene med levende haplorhiner. Og om du ikke engang greier å få det til, så kan du glemme at Darwinius er en nær slektning av mennesker eller andre ekte aper, sier professor Kirk.

- Bare fordi fossilet er komplett og velpresevert, betyr ikke at det kommer til å kaste alle våre ideer over bord. Over åra er det blitt bygd opp en enorm mengde litteratur innen emnet. Darwinius-forskningen ignorerte det fullstendig, sier Blythe Williams, hovedforfatter i studien.

Disse resultatene gir dermed en uavhengig bekreftelse på konklusjonen i en Nature-studie publisert i fjor: At Darwinius ikke er noen menneskelig supertippoldemor, og ingenting som kommer under det høyst tvilsomme og misvisende begrepet «missing link».

- Om noe er Darwinius mer relevant for vår forståelse av opprinnelsen til lemurer og lorier - de fjerneste primatslektningene vi har, sa dr. Erik Seiffert ved Stony Brook University i New York til timesonline.co.uk i oktober.

PALEONTOLOG JØRN HURUM ved Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo sier han tar kritikken og konklusjonene med knusende ro.

- Vi kjenner argumentene veldig godt, og vårt syn er uforandret. Vi mener fortsatt «Ida» hører til hos de ekte apene, sier Hurum til Dagbladet.

Han stiller seg kritisk til metodene brukt i JHE-studien for å vise at anatomiske detaljer fra «Ida» tilhører halvapenes side av primattreet.

- Via fiklete og indirekte kladistikk klarer de å vise det. Men det overbeviser ikke oss, forteller Hurum.

Virveldyrspaleontologen hevder konklusjonene til de amerikanske forskerne i stor grad bygger på små bein- og tannfragmenter fra andre fossiler, mens de selv «har verdens mest komplette fossil».

• Her kan du lese hele den opprinnelige «Ida»-studien.

- Vi sitter med verdens største materiale og forhaster oss ikke. De får bare frese. Nå er hun i Tyskland og blir scannet på nytt, opplyser Hurum, og sier de jobber med videre studier og motsvar som skal publiseres.

SKEPSISEN OG KRITIKKEN rundt «Ida» er ikke ny, og startet minutter etter en presselansering som mangler sidestykke i vitenskapshistorien.

Med New York-ordfører Michael Bloomberg i spissen ble fossilet avduket under en pressekonferanse på American Museum of Natural History i mai i fjor, samme dag som den toårige studien i PLoS ONE ble publisert.

Samtidig åpnet den offisielle nettsiden Revealingthelink.com, mens dokumentarfilmen «The Link» og en bok ved samme navn ble annonsert. T-skjorter påtrykt «Ida» ble også med i informasjonsskredet, hvor budskapet var at dette vil revolusjonere alt.

Mens det er vanlig at bøker, dokumentarer og nettsider slippes i forbindelse med studier, var dette første gang hele pakken ble sluppet på samme dag.

- Det som har skjedd nå er en triumf for stil over substans. Det gir grundig vitenskap en på tygga, fordi fossilet ikke ble undersøkt grundig nok før det ble lagt fram så grandiose påstander om det, sa professor Christopher Beard, en verdensledende forsker innen primatevolusjon, til Dagbladet dagen etter.

Også nyhetsredaktør Rowan Hooper hos newscientist.com er svært kritisk til at funnet ble annonsert i media før i et vitenskapelig tidsskrift.

- MORALEN ER KLAR: Ikke annonser oppdagelser gjennom media, men gjennom den utprøvde fagfellevurderingsprosessen, skriver Hooper i et ferskt blogginnlegg.

Jørn Hurum sier at han ikke angrer den voldsomme lanseringen, og mener det var den «eneste måten å nå ut i populærvitenskapelig media». Han ble imidlertid overrasket over mengden sinne som kom i kjølvannet.

- Det var en tsunami av sinne. Jeg har nå laget «Idas lov»: Jo mer fragmentert et fossil er, jo sintere er forskeren bak, sier Hurum, blant annet med henvisning til kritiker Beards eget fossil Eosimas.

- Mange hadde planlagt i årevis at de selv skulle skinne i Darwin-året 2009. Også kom vi inn fra sidelinja. Det kortslutta nok en del egoer, mener Hurum.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.