Selv om fredsprisvinner Martti Ahtisaaris organisasjon ikke rapporterte tilfredstillende, fikk de tredoblet støtten fra Norge.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
UROLIG: Politifolk på jakt etter Jemaah Islamiyah-medlemmer i Aceh i Indonesia. Interpeace driver dialogarbeid for fred i landet, støttet av Norge. Foto: AFP/Scanpix

UROLIG: Politifolk på jakt etter Jemaah Islamiyah-medlemmer i Aceh i Indonesia. Interpeace driver dialogarbeid for fred i landet, støttet av Norge. Foto: AFP/Scanpix

Norsk støtte til Interpeace

2002: 4 300 000 
2003: 6 000 000
2004: 6 535 000
2005: 6 477 000  
2006: 8 575 000
2007: 24 350 000
2008: 25 540 000
2009: 16 750 000

Kilde: Norad/UD

Interpeace

- Organisasjonens styringsråd består av blant andre fredsprisvinner Matti Ahtisaari, Ghanas tidligere president John Kufour og Sierra Leones utenriksminister Zainab Bangura.

- Stiftet under navnet WSP International i 2000, ut av det FN-støttede War-torn Societies Project.

- Tok navnet Interpeace i 2006

- Støtter prosjekter i både Afrika, Asia og Sør-Amerika. Får støtte fra regjeringer, private, FN og anonyme givere.

- Totalt hadde organisasjonen drøyt 158 millioner kroner i inntekter i 2008. Norge var største giver etter Europakommisjonen.

Kilde: Interpeace
Dagbladet kunne torsdag avsløre at Utenriksdepartementet (UD) nylig har frosset støtten til organisasjonen Interpeace. Under fredsprisvinner Ahtisaaris ledelse har ikke organisasjonen levert dokumentasjon på hvordan de brukte 31,8 millioner kroner de fikk tildelt fra Norge i årene 2002 til 2006.

Men den manglende rapporteringen gjorde lite med giverviljen til norske myndigheter. Mens Interpeace i 2006 fikk 8,6 millioner kroner fra Norge, ble støtten nesten tredoblet året etter.

Da fikk Interpeace 24,3 millioner av Norge.

- I 2004-05 var Interpeace gjennom en krise og en omorganisering, (...) og måtte forbedre sin struktur og arbeidsform i dialog med giverne, skriver kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i UD i en e-post til Dagbladet.

- Fortjente økning

UD vurderte det dithen at Interpeace var på riktig vei etter omstruktureringen, og fortjente kraftig økt støtte.

- Gitt det viktige arbeidet organisasjonen gjorde — og gjør — ble det besluttet å støtte også nye prosjekter i nye land, skriver Elsebutangen.
 
- En burde imidlertid ha sørget for å følge opp den manglende rapporteringen i perioden 2002-2006 på et tidligere tidspunkt, innrømmer han.

Norge har i flere år vært en av de viktigste bidragsyterene til fredsprisvinnerens organisasjon. I 2008 var det bare EU-kommisjonen som ga dem mer penger enn Norge.

Alt de ville ha

I fjor fikk Interpeace bevilget alle de pengene de ba om fra Norge - til sine operasjoner i Israel/Palestina, Rwanda/Burundi, Somalia og Øst-Timor, til sammen 16,7 millioner kroner.

Dagbladet avslørte torsdag også at ledelsen i Interpeace tjener fett på å jobbe for fred i noen av verdens mest krigsherjede områder. Fra sine kontorer i Geneve i Sveits hever generalsekretær Scott Weber en årslønn på rundt 1,5 millioner kroner. En annen toppleder tjener 1,4 millioner kroner i året.

Ikke svar

Dagbladet har i flere dager forsøkt å få kommentarer fra Interpeace og fra Martti Ahtisaari.
Nobelprisvinneren skriver i en epost at spørsmålene Dagbladet har stilt ham bør rettes til fredsorganisasjonens sekretariat, men Interpeace har ikke besvart Dagbladets henvendelser.
Dagbladet har i flere dager, både på epost og telefon forsøkt å få svar fra Interpeace på hvorfor de har rapportert mangelfullt, men de har ikke besvart Dagbladets henvendelser.