BALI (Dagbladet): Norge er et pionerland og en pådriver for regnskogsbevaring - og har lovet nesten 15 milliarder kroner for å redusere utslipp fra avskoging, gjennom FNs REDD-program (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation).

Nå frykter miljøvernere verden over at milliardene vil finansiere rasering av regnskog snarere enn bevaring:

Både Indonesia og EU går inn for at plantasjer skal defineres som skog, og en vid FN-definering av skog gjør dette mulig:

- Hvis ikke Stoltenberg og Solheim passer på hva slags skogdefinisjon som brukes i skogbevaringsarbeidet, kan Norge komme til å subsidiere rasering av regnskog og etablering av oljepalmeplantasjer, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.

- Systemet vil utnyttes

I Indonesia står utvidelse av plantasje for de største ødeleggelsene av regnskog. Årlig forsvinner 20 000 kvadratkilomenter regnskog. Landet har verdens tredje største utslipp av klimagasser, og avskoging står for 80 prosent av landets utslipp.

- Indonesia ønsker å få REDD-penger for å ta vare på skogen sin, samtidig som de vil fortsette som før med tømmerhogst og oljepalmeplantasjer. Den beste måten å få betaling for begge deler er å definere plantasjene som skog. Ethvert smutthull i en REDD-avtale vil utnyttes, og derfor er det så viktig å sørge for at systemet er vanntett, forklarer Olsen.

Heller ikke EU har de edleste hensiktene, i følge Regnskogfondet: EU ønsker å importere billig biodiesel fra palmeolje, men har forpliktet seg til å kun importere bærekraftig drivstoff. Hvis EU godtar at oljepalmeplantasjer er skog, kan man omgå forbudet mot avskoging.

- Spiller hele REDD-prosjektet fallitt hvis man ikke klarer å skille mellom plantasjer og naturskog?

- Ja, definitivt. Hovedformålet med REDD er å redusere utslippene fra avskoging, og hvis det blir mulig å telle oljepalmeplantasjer som skog, vil vi ikke få de utslippsreduksjonene vi trenger. Avskoging vil fortsette enda raskere enn før, og attpåtil vil det kunne bety at land som Norge må betale milliarder for denne ødeleggelsen, forklarer Olsen. 

- Ekspertene måtte svare

Miljøvernminister Erik Solheim deltok forrige uke på FNs miljøministerkonferanse på Bali. Ved flere anledninger møtte han indonesiske myndigheter, og Solheim mener de er veldig positive til et REDD-samarbeid.

- Vil Norge gå inn for å endre skogdefinisjonen for å hindre at REDD-penger ikke går til plantasjer som erstatter regnskog?

- Et omfattende og effektivt målesystem vil avdekke om regnskog erstattes med plantasjer, fordi utslippskuttene vil være mindre. Plantasjer binder mindre CO2 enn regnskog. Med mindre utslippskutt vil det også komme mindre penger, sier Leif John Fosse, seniorrådgiver ved Miljøverndepartementet.

- Enten fanges det opp av overvåkningen, ellers må vi stille betingelser til hvordan de gjennomfører programmene, sier han.

Denne forklaringen klinger ikke fullt så godt i Regnskogfondet ører:

- På lang sikt vil man kanskje få gode nok måleordninger til å unngå at systemet misbrukes. Men det ligger langt fram i tid, og innen den tid vil all regnskogen i Indonesia ha forsvunnet, sier Olsen.