RACACIUNI (Dagbladet): Under de skogkledde åsene i Sat Gasteni i Racaciuni, 270 kilometer nordøst for Romanias hovedstad Bucuresti, er det ett navn som går igjen på alles lepper: Marian Clita.

Når flesteparten av de 200 landsbyboerne går i kirken i dag, er det noen som vil sende en ekstra tanke til den drepte norske flyvertinnen Vera Vildmyren (42) og hennes familie.

Det er herfra, midt ute på den fattige landsbygda, at den drapssiktedes bestefar kommer fra. Og fortsatt bor det gjenlevende her med etternavnet Clita.

Ble paralysert

Denne uken fikk de sjokknyheten om at en i familien skal ha drept en kvinne på brutalt vis.

- Den kvelden jeg så det på fjernsyn, ble jeg helt paralysert. Jeg ropte på mannen min som lå og sov, sier 72 år gamle Maria Clita, og peker på dobbeltsenga som får plass på det lille kjøkkenet om vinteren.

- Jeg fikk så vondt inni meg at jeg måtte ta hjertemedisin, sier Maria, og legger armen beskyttende rundt seg selv.

Ved siden av henne, med hendene foldet, sitter ektemannen Vasile (78) når de tar imot Dagbladet på besøk på det enkle gårdsbruket. Vasiles far var fetter av den drapsiktedes far.

Men det var Maria som sist gang traff Marian Clita.

- Jeg besøkte ham og familien i Bucuresti. Den gang var han bare en sped guttunge på 10 år, som lekte med lillesøsteren sin utenfor huset. Jeg kan ikke forstå hva som har skjedd, sier den gamle kvinnen.

Hun husker at hun inviterte Marian til å komme og besøke dem etter at han var blitt voksen. Han sa han ville komme, men heldigvis ble det ikke noe av, konstaterer Maria.

- Vi skammer oss

Nå er tremenningen varetektsfengslet i 25 dager for drapet på Vera Vildmyren. Drapet skjedde mandag kveld på Radisson Blu-hotellet i København. Tobarnsmoren fra Grindvoll i Lunner lå og slappet av på hotellrommet, da hun uten forvarsel ble overfalt av sin drapsmann, som var bevæpnet med kniv og brekkjern.

Nå sørger ekteparet Maria og Vasile Clita over livet som er gått tapt, og familiene som er rammet.

- Vi er så lei oss for det som har skjedd og vi skammer oss. Clita-slekten har stolte tradisjoner. Vi kjempet i uavhengighetskrigen, i første verdenskrig og andre verdenskrig for frihet. Nå har han gjort det verst tenkelige. Hvis det finnes en gud, hvis det finnes en lov, så skal han få den straffen han fortjener, sier Maria.

Når den troende kvinnen går til kirken i dag, vil hun be for den drepte.

- Jeg skal be for Vera og familien, sier Maria Clita, og trykker papirlappen der navnet er nedskrevet til sitt bryst.