Islands president mener det nå er opp til Gordon Brown å løse Icesave-floken. — Vi har prøvd å være rimelige, understreker britenes finansminister Alistair Darling.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SPILLER BALLEN TIL BROWN: Islands president Ólafur Ragnar Grímsson er fornøyd med lørdagens folkeavstemning og sier det nå er opp til britenes statsminister Gordon Brown å ta tak i Icesave-saken. Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIX
— Det er all mulig grunn til å gratulere det islandske folket. Folkeavstemningen gikk veldig bra og ga et klart resultat, sier president Ólafur Ragnar Grímsson.
Over 93 prosent sa nei til den omstridte Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland i lørdagens folkeavstemning på Island. Avstemningen kom i stand da Grimsson nektet å undertegne avtalen, som var godkjent av Alltinget.
— Gordon Brown bør tre fram og sikre en løsning som alle kan leve med. Det store spørsmålet nå er hva Gordon Brown vil gjøre, sier han til TV-kanalen RUV om den britiske statsministeren.
Ny forhandlingsrunde
Icesave-avtalen går ut på at Island skal betale om lag 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannia som kompensasjon for tapene de to landene dekket da den islandske nettbanken Icesave gikk over ende høsten 2008.
Resultatet av avstemningen er ingen overraskelse, understreker statsminister Jóhanna Sigurdardóttir. Nå fortsetter forhandlingene.
— Etter denne avstemningen er det vår jobb å starte sluttføringen av forhandlingene.
Finansminister Alistair Darling i London understreker at det ikke er i britenes interesse å «ekskludere» islendingene.
Fleksible briter
Pengene skal betales tilbake, men britene er innstilt på å være fleksible i diskusjonene om betingelsene for tilbakebetalingen, sier han.
— Vi er innstilt på å diskutere betingelsene med dem, og det er nederlenderne også, sier han og ser for seg at det vil ta mange år før pengene er tilbakebetalt.
— Man kan ikke bare gå til et lite land som Island med et innbyggertall på størrelse med Wolverhampton og si: «hør her, betal tilbake alle pengene øyeblikkelig». Så vi har prøvd å være rimelige, sier Darling til BBC.
Demonstrasjon
Den islandske økonomiprofessoren Olafur Isleifsson mener det rungende neiet betyr at den islandske regjeringen nå må fortsette forhandlingene med et endret forhandlingsgrunnlag.
— Resultatet er en så klar demonstrasjon at regjeringen ikke kan beholde det samme forhandlingsgrunnlaget, sier han.
— Dette er et krav om en løsning på saken på et helt nytt grunnlag som ikke truer Islands økonomiske uavhengighet, sier han.
Symbolsk
Islendingenes nei lørdag var ventet og har mest symbolsk betydning. Island er nemlig i ferd med å forhandle fram bedre betingelser, og av den grunn regnet mange avstemningen som overflødig.
Det er foreløpig usikkert hvor mange av islendingene som deltok i folkeavstemningen, men deltakelse så ut til å bli lav. Blant dem som ikke møtte opp, var Sigurdardóttir.
Sigurdardóttir mener en ny Icesave-avtale er helt avgjørende for å få den skakkjørte økonomien på fote igjen.
Finansminister Steingrímur Sigfússon tror en ny avtale vil være i boks «i løpet av de kommende ukene, kanskje tidligere». En langvarig forsinkelse kan føre til en reduksjon i Islands bruttonasjonalprodukt på 2—3 prosent i år, frykter Sigfússon.
(NTB)
(NTB)
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen