• Kode 419 gjennomsyrer Nigeria
 
AFRIKAS MEST FOLKERIKE LAND Nigeria er spesielt. Her er det prosentvise styrkeforholdet mellom muslimer og kristne rundt 50 - 50.

Og igjen støter muslimer og kristne sammen.

BBC skriver at nær 500 ble drept søndag i nærheten av byen Jos. Tre landsbyer er rammet, eiendom er nedsvidd, vitner forteller at de har sett barn og kvinner bli fanget i fiskegarn og dyrefeller, og hakket opp med macheter. Drapene tok tre timer, og er gjort med stikkvåpen av flokker av mennesker som har opptrådt ufattelig brutalt.

Angrepet beskrives i internasjonal presse som et hevnangrep etter en lignende massakre i januar i år. Det sies at muslimene i landsbyene denne gang fikk en forhåndsvarsel på sms et par dager før angrepet, mens det var kristne som ble skremt ut av husene sine med skudd og siden hakket i hjel. Nesten hundre er arrestert og ekstra politistyrker er satt inn.

KONFLIKTEN BESKRIVES både som religiøs og som sammenstøt mellom fattige nomader og fastboende om ressurser, blant annet på grunn av befolkningsvekst.

- Det er begge deler. Det som foregår i Jos har pågått i lang i tid, av og på. Det er egentlig lokale konflikter om land, lokal politisk makt, adgang til det lille som er av inntekter rundt lokaladministrasjonen. Det dreier seg ikke om at man dreper hverandre fordi den ene går i moskeen og den andre i kirken, sier Fafo-forsker Morten Bøås til Dagbladet.

Byen Jos ligger mellom det hovedsaklig muslimske nord og det kristne sør. Det er i dette beltet sammenstøtene i Nigeria vanligvis skjer.

- Hva er det som skjer?

- Det snakkes om at de som tapte forrige gang kanskje ønsket å hevne seg. Noen hevder at flest muslimer ble drept forrige gang, men ingen vet sikkert. Det kan være hevnmotiver fra januar, men det kan også være en helt ny konflikt som er kommet ut av kontroll. Området er et lappeteppe av ulike småkonflikter, sier Bøås.

- Er det kristne mot muslimer?

- For de fleste handler det ikke om religion, men helt andre ting. Det er ikke en religionskonflikt som sådan, men en kamp om makt og kontroll, om hvordan vanlige folk forsøker å kontrollere hverdagen sin og hvordan de mektige og rike gjør det. Og oppi alt dette har vi oljen. I dette beltet blir det et møte mellom ulike grupper folk som også skilles av religiøse markører. Mange mener de har rettigheter i området, både til statsmakt, land, jobb og andre ressurser. Det er basale spørsmål som innimellom flammer opp og kommer ut av kontroll. Den nigerianske staten er ikke i stand til å takle problemene som ligger under, fattigdom og ujevn fordeling, sier Bøås.

En av de grunnleggende konfliktene handler om «hvem som var her først» og hvem som dermed mener å ha krav på ressursene.

- Det er ikke religion som er motivasjonen, men i en nasjonal kontekst hvor religion er et tema er det ikke usannsynlig at det hjelper på at det er en lokal og nasjonal «legitimitet» for en slik konflikt. Religiøs identitet har lettere for å mobilisere sympati og støtte enn andre identiteter, men er sjelden primærmotivasjonen, sier doktorgradsstipendiat Gina Lende, som forsker på religion i Nigeria.

Som vanlig under slike opptøyer i Nigeria settes hæren inn og roer gemyttene, slik også nå. Etter en rolig periode vil det vanligvis blusse opp igjen. Men denne gangen kan opptøyene blir noe mer enn et lokalt problem.

DET SPESIELLE NÅ er at det er kort tid siden de siste alvorlige voldelige sammenstøtene, i januar. I tillegg er landet inne i en regjeringskrise.

Nylig tok mannen med det optimistiske navnet Goodluck Jonathan over som president da president Umaru Yar'Adua var hjertesyk og under behandling i utlandet. Flertallet i parlamentet valgte å tolke kombinasjonen av et uklart intervju han ga og stillheten etterpå, som at han de facto frasa seg embetet. Men dette er det stor uenighet om.

Goodluck, som er kristen, leder nå et av verdens mest korrupte land. Forgjengeren var muslim. Fraksjonene i partiet ved makten krangler om det var riktig å erstatte presidenten, og om dette betyr at en kristen fra sør eller muslim fra nord skal stille til valg i 2011.

- Hele den politiske situasjonen i Nigeria er uklar. Faren er at det som nå skjer kan vikles inn i den større politiske konflikten. Kommer den ut av kontroll, da kan man se mye større problemer. Det som skjer i Jos er ille, men det truer ikke den nasjonale stabiliteten i seg selv. Men det kan skje om dette blir en del av maktfordelingen mellom kristne og muslimer, sier Bøås.

Det statsbærende partiet, Peoples democratic party favner om både kristne og muslimer. Det har vært sedvane at partiet bytter mellom en kristen og muslimsk presidentkandidat. Oljen i Nigeria ligger i sør. Den som sitter i sjefstolen kontrollerer oljeinntektene. Eliter fra nord og sør både konkurrerer og samarbeider med hverandre.

FÅ SÅ PÅ RELIGION som et problem etter at Nigeria etablerte seg som en selvstendig stat i 1960. Det var stammemotsetninger som skapte konflikt.

I dag er befolkningen ifølge Stor norske leksikon inndelt i over 200 etniske grupper, hver med eget språk og kultur. Mye nasjonalfølelse har det ikke vært å snakke om: En felles nigeriansk historie gir ikke mening før med kolonitiden på 1900-tallet.

Alle de politiske partiene som raskt dannet seg etter frigjøringen, fokuserte på etnisitet, ikke på ideologi - noe de fortsatt sjelden gjør. Landets eneste borgerkrig, Biafrakrigen, foregikk mellom ulike grupper i sør.

På 1980- og 90-tallet ble religion en viktig faktor i politikken, mener blant annet forskerne og forfatterne Toyin Falola og Pat Williams, som skriver om dette i boka «Religious Impact on the Nation state - the Nigerian predicament.»

I VIRKELIGHETEN HADDE spenningene mellom de muslimske og kristne elitene vært der siden 1930-tallet, mener den religionskritiske Falola.

Han skriver at mens islam har blitt oppfattet som den aggressive, konservative religionen, så har radikaliseringen av kristne bevegelser gått sin gang utenfor begivenhetenes sentrum. Til langt utpå 1970-tallet hadde man et naivt syn på de positive bidragene religionene kunne bidra med i statsbyggingen, mens de politiske elementene ble ignorert, særlig når det gjaldt fra de kristne.

Og selv om landets ledere gjerne har vært moderate når det kommer til religion, har de benyttet seg av religion i populistiske forsøk på å samle støtte. Både byråkrater og politikere har sett på religiøse ledere som manipulerbare instrumenter som kan tjene deres sak, skriver forfatteren. Han mener religion brukes av de makthungrige som en plattform til makt og legitimitet. Siden midten av 1970-tallet har politikere oppfordret sine tilhengere til å stemme langs religiøse linjer, skriver Falola i boka «Violence in Nigeria».

ISLAM KOM TIL NIGERIA på 1000-tallet, og ble først sett på som elitens religion.

På 1800-tallet førte Fulani-krigen, også kalt jihad, til massekonvertering og Nord-Nigeria ble omgjort til et kalifat. Kalifen, grunnleggeren av kalifatet Dan Fodio, hadde en viktig rolle i kolonistyret og spredte sin jihad til et større område.

Etter at erobringen var gjennomført, ble det praktisert et «indirekte styre» i nord, der den daglige utøvelse av kolonimakten skjedde gjennom emirene, selv om den britiske kolonimakten forsøkte å skille stat og religion.

Islam var enerådende i nord, mens en aktiv misjonsvirksomhet fant sted i sør og øst.

Kristendommen kom første gang til landet med portugisere på 1400-tallet, men slo igjennom i 1842 med innsats fra kolonimaktens misjonærer.

Ved frigjøringen var kristendommen den dominerende religionen øst i Nigeria og den største i de vestlige og sentrale deler av landet. De kristne bevegelsene har vært sterkt knyttet til utlandet, særlig nordamerikanske misjonsorganisasjoner, og er det fortsatt i dag.

Både kristendommen og islam har fungert som effektive redskaper for å skape og konsolidere gruppeidentitet og fellesskap. Problemene fra 1980-tallet har bare videreført disse identitetene. Religion deler Nigeria, forsterker de etniske forskjellene og styrker polariteten mellom nord og sør, skriver Falola.

DE RELIGIØSE MOTSETNINGENE ble skjerpet i 1999—2000 da flere delstater i nord innførte sharia, med voldsutbrudd i flere av statene.

Sharia har imidlertid skuffet flere parter, meldte Washington Post i fjor. Korrupsjonen er ikke fjernet, som de mest utopiske håpet på. De brutale straffemetodene som forbindes med sharia, er ikke kommet i utstrakt bruk, men noen former for kunstutfoldelse er sensurert. I dag har 12 stater innført sharia, men ifølge konstitusjonen er Nigeria fremdeles sekulært.

I 2004 ble 27 militante islamister drept etter en militær aksjon i delstaten Borno i nordøst. De tilhørte gruppen al Sunna wal Jamma som hadde startet et opprør for å etablere et talibanregime i det nordlige Nigeria.

- På den ene siden har man en del unge, muslimske talibaninspirerte opprørere. Det må mest forstås som et lokalt ungdomsopprør mot det man ser på som korrupte muslimske politikere i nord. Det er fortsatt marginalt. Den store majoriteten av muslimsk ungdom fra Nigeria har ingenting til felles med trusebomberen fra Nigeria, som hadde vært i Jemen og Storbritannia, sier Bøås.

På den andre siden har Nigeria kristne misjonærer, gjerne kristenkonservative evangelikanere som engasjerer seg i alt fra predikering til politikk.

- Noen av dem står sterkt, og de gjør det overhodet ikke lettere, sier Bøås.

Siden 1980-tallet har deler av kristenheten i Nigeria vært militant, preget av aggresjon og kamp. Kristne bidrar til spenninger ved å bruke militær retorikk, vise stor fiendtlighet mot islam og å hevde at det muslimske nord er et hinder i Nigerias utvikling. Aktivismen er konservativ og aggressiv, det finnes ingen annen vei enn deres til Jesus, skriver Falola.

The Christian Association of Nigeria er den mest kjente kristne organisasjonen. De ser på seg selv som en støttespiller for den sekulære staten. CAN har vært anklaget for å anspore til vold. De kristne lederne i landet forsøker blant annet å stoppe medlemskap i Organisasjonen for islamske stater (OIC), som Nigeria ble hemmelig innmeldt i i 1986 av president Babangida, som ikke hadde spurt noen på forhånd. Dette førte til en dyp splittelse i landet.

MENS DE KRISTNE orienterer seg vestover, har det muslimske nord siden 1980-tallet styrket forbindelsene med den muslimske verden.

Kristendommen og kolonistyret gis skylda for et materialistisk, dekandent Nigeria som er gjennomsyret av korrupsjon og ute av stand til å ta vare på sine borgere. For muslimene er Midt-Østen et kulturelt referansepunkt heller enn Vesten. Jamaatu Nasril Islamiyya (JNI) ble den første store islamske organisasjonen i det frie Nigeria.

I nord ønsker en del av ledende skikkelser at religion og politikk skal være det samme. Målet er å innføre sharia for å skape endring i et korrupt land. Synet er at flere områder er blitt skadelidende på grunn av vestlig påvirkning. Systemet som har fungert til nå har vært basert på det britiske, kristne ideer.

I sør ønsker de kristne å opprettholde  en sekulær stat, noe man i nord kritiserer for å være et skalkeskjul for en kristen stat. Muslimer i nord argumenterer med at Nigeria allerede har mye kristendom i seg.

FRA 2000 ER DET ANSLÅTT at minst 12 000 mennesker er drept i religiøse og etniske sammenstøt, og nær en million er blitt fordrevet fra sine hjem.

- Staten Nigeria har blitt beskrevet som et katolsk ekteskap, det er ikke nødvendigvis lykkelig, men det vil bestå. Men Nigerias enhet er hele tiden under press på grunn av fattigdom, korrupsjon og politisk vanstyre. Radikale kristne og muslimske grupper har blitt mye mer eksplisitte i deres religiøst funderte politiske krav de siste 20 årene. Spørsmålet om hvilken rolle religion skal ha i staten har blitt satt høyere opp på agendaen av disse grupperingene. Blant de kristne er det spesielt den voksende gruppen av pinsekarismatikere, eller 'born-agains' som de ofte kalles i Nigeria, som mobiliserer politisk, sier Gina Lende.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.